I vår nyeste Future Living-undersøkelse har vi sett på hvordan et år med pandemi har påvirket Ola og Kari Nordmanns syn på sin boligsituasjon og selve boligen de bor i.
Resultatene fra undersøkelsen viser ikke noen tydelige tegn på at koronasituasjonen og økt bruk av hjemmekontor har hatt betydelig effekt på nordmenns preferanser rundt bo-område (by, tettsted, spredtbygd). En tidligere undersøkelse som Prognosesenteret gjennomførte blant kontoransatte styrker denne konklusjonen. Totalt sett er det kun 11 % som mener at preferansene rundt bo-område har endret seg som følge av koronapandemien. Andelen er riktignok høyere blant de med flytteplaner (17 %), men vi mener likevel at det ikke kan ansees som en betydelig effekt.
Vi ser imidlertid tendenser som viser at de yngre (25–34 år) i høyere grad mener at bo-områdepreferansene har endret seg. Denne gruppen mener også i høyere grad at mer tid i hjemmet har påvirket hvordan de ser på sin boligsituasjon. Dette er interessante funn og vi skal se nærmere på dette i de kommende Future Living-temaene om Flyttestrømmer og De unge.
Hva med selve boligen?
Resultatet viser at nærmere 2 av 10 forbrukere har endret sine krav på hva en bolig må inneholde som en følge av koronasituasjonen. Ser vi på gruppen som har hjemmekontor i dag, er det 3 av 10 som har endret sine krav. Også her ser vi forskjeller mellom ulike aldersgrupper. Blant forbrukere i alderen 25–34 år er det 41 % som mener at de har endret kravene, mens det er kun 3 % i aldersgruppen over 65 år som mener det samme.
Pandemien har påvirket grupper på ulike måter og i ulike grad. At forbrukere, og da spesielt de yngre, har endret hvordan de tenker rundt sin boligsituasjon og selve boligen ser vi flere tegn på, og det er derfor rimelig å anta at det er denne gruppen som i stor grad vil drive utviklingen fremover i tid. Uansett så tar ting tid, og forandringene vi ser beskrives kanskje best som en evolusjon heller enn en revolusjon.