Boligprisene gikk opp i oktober
Sjeføkonom Nejra Macic ga oss noen gode kommentarer rundt dette.
I oktober 2020 steg boligprisene med 0,5 %. Korrigert for sesongvariasjoner steg boligprisene med 1,1 %. Nå er boligprisene 7,1 % høyere enn de var på samme tid i fjor.
Det ble solgt 10 045 boliger i Norge i oktober – 9,4 % flere enn i samme måned i fjor. Til nå i år har det blitt solgt 87 493 boliger – 5,5 % flere enn på samme tid i fjor.
I gjennomsnitt tok det 46 dager å selge en bolig i oktober, 2 dager kortere enn i september. Oslo hadde korteste salgstid med 21 dager, og Kristiansand hadde den lengste med 66 dager.
Koronatiltakene i kombinasjon med nullrenten har resultert i en sterkere etterspørsel, som vi ser i prisutviklingen, antall omsetninger og salgstiden. Det er ikke bare i Norge hvor dette skjer, man ser nemlig den samme trenden i mange land og byer over hele verden.
Vil markedet roe seg ned?
– Vi har et boligmarked hvor etterspørselen er større enn tilbudet og prisveksten er på god vei inn i ubalanse, men jeg tror fortsatt det vil roe seg ned, men at det nå skjer først fra og med november. De siste månedene av året tror jeg ikke vi vil se så kraftig vekst som i oktober, blant annet fordi boliglånsforskriftens midlertidige endringer er avsluttet, sier sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret.
Hva tror du vil skje til neste år?
– I januar tror jeg prisene vil stige igjen, så den totale nedgangen blir svakere enn det vi hadde ventet. Jeg tror det ligger til rette for prisvekst også i 2021 og sterkere i Oslo enn i resten av landet.
Tror du det blir mer enn 10 % prisvekst i hovedstaden i 2021?
– Nei, jeg tror ikke prisveksten blir mye høyere enn 10 % før boliglånsforskriften strammes inn, jeg tror ikke man vil tillate at boligprisene stiger som de gjorde i 2016, sier Macic.
Vil boliglånsforskriften strammes inn?
– Det kan være, det er opp til Finansdepartementet, men jeg tror de tar med seg så fersk informasjon som mulig, og prisveksten er nå høyere enn de aller fleste ventet og det kan tale for en strammere forskrift, svarer hun.
– Jeg tror det beste er å se effekten av at man nå er tilbake på normal fleksibilitetskvote på 10 %, fra 20 %. Hvis det ikke roer ned boligprisveksten videre, kan man vurdere ytterligere innstramminger. Mange etterlyser mer boligbygging, men det tar tid, så det er ingen løsning på kort sikt, legger Macic til.
Er det noen tapere?
– De tre siste årene har ikke boligprisene steget stort, frem til koronautbruddet og rentekuttene. Det har ført til at flere selger med tap, sier Macic.
– Boligprisveksten vil trolig føre til at tapsandelen flater ut eller avtar, altså færre vil måtte selge med tap, legger sjeføkonomen til.
– De unges ferd oppover på boligstigen svekkes. Å selge med tap har også ringvirkninger for hele samfunnsøkonomien. Blant annet ved at det hindrer mobiliteten på arbeidsmarkedet. Hvis folk blir bofaste fordi de ikke vil selge med tap og dermed ikke flytter dit jobbene finnes, er det et stort problem for hele økonomien, sier hun.
Er det mange som oppnår gevinst?
– De årene da store deler av befolkningen ble rike på å kjøpe og selge bolig er vi forbi. Det er lave andeler som sitter igjen med veldig store gevinster, avslutter Nejra Macic.
