SWITCH SECTION

Færre begravelser og mindre grensehandel – mye dagligvarer under korona

Vi fikk noen overraskende tall fra Bjørn H. Nygaard, nordisk leder forbrukerinnsikt.

For Prognosesenteret

Agnete Hexeberg Hovden

Andreas Brand

Bengt Henricson

Bibbi Malterud

Bjørn

Bjornerik

Bjørn-Erik Øye

BjornH

Christian Brander

David Lund

Ellinor Lindstrøm

Erik H

Erika Knutsson

Eva Leszczynski

Heidi Bjørneng

Henriette Tomassen

Ingrid Mjøs

Janne Clausen

Joel Jönsson

Kåre Elnan

Kjell Senneset

Malin Zethraeus

Nejra Macic

Ola Noss

Øystein Krogsrund

Patric Lindqvist

Patric Lindqvist

Prognosesenteret

Thomas Ekvall

Thomas Ekvall

Veronica Strøm

Prognosesenteret

14. august 2020
For Prognosesenteret

Agnete Hexeberg Hovden

Andreas Brand

Bengt Henricson

Bibbi Malterud

Bjørn

Bjornerik

Bjørn-Erik Øye

BjornH

Christian Brander

David Lund

Ellinor Lindstrøm

Erik H

Erika Knutsson

Eva Leszczynski

Heidi Bjørneng

Henriette Tomassen

Ingrid Mjøs

Janne Clausen

Joel Jönsson

Kåre Elnan

Kjell Senneset

Malin Zethraeus

Nejra Macic

Ola Noss

Øystein Krogsrund

Patric Lindqvist

Patric Lindqvist

Prognosesenteret

Thomas Ekvall

Thomas Ekvall

Veronica Strøm

Prognosesenteret

14. august 2020
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20200814124128022.png?maxwidth=900 https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20200814090043715.png?maxwidth=2000
0

De forskjellige bransjene har merket korona på ulike måter. Bjørn H. Nygaard, nordisk leder forbrukerinnsikt, kom med noen overraskende svar da vi stilte han noen spørsmål.

Hvordan har det gått med grensehandelen og dagligvarebransjen?

   –   Grensehandelen har årlig vært i nærheten av 20 milliarder kroner, og disse pengene havner nå i hovedsak i norske dagligvarebutikker. Men grensehandelen begynte å falle allerede i siste kvartal 2019, og var godt under normalen i første kvartal i år. Dette viser at folk endret adferd før tiltakene fra regjeringen, sier Bjørn H. Nygaard.

   –   Dagligvarebutikkene som ligger nærme svenskegrensa har dermed solgt mye mer alkohol, tobakk og brus enn tidligere. Dagligvarebutikkene som ligger i boligområdene har hatt stor vekst, mens butikkene i byene, som ligger nærme kontorer og er avhengig av pendlere, har ikke fått den veksten. Nærbutikker er ofte på steder hvor det er helt stille frem til sommeren, mens bredsortiment er i byer som har fått et mye dårligere kundegrunnlag, fortsetter han.

   –   Totalvolumet av mat og drikke har ikke vært noe større, men kanalene har endret seg. Når vi ikke har kunnet gå på restaurant har vi heller handlet i butikker. Det er også mange av de samme leverandørene som leverer til butikker og restauranter. Vinmonopolet har gått opp 30–40 % i omsetning, der også har vi restaurant/pub-effekten – vi kjøpte heller drikke på Vinmonopolet og i dagligvarebutikken, legger Nygaard til.

1639
b-0TrueFalse

Hva med netthandelen?

   –   Netthandel generelt gikk opp 41 % i juni i forhold til juni i fjor, og det meldes om stor vekst i netthandelen av dagligvarer, svarer han.

Hvordan går det da med restaurantene?

   –   Nordmenn bruker vanligvis 20 % av matbudsjettet på restauranter, men nå som restaurantene har vært stengt lenge har også disse pengene havnet i dagligvarebutikker. I tillegg har vi koset oss mer hjemme med biffer og andre dyre varer, fordi vi ikke har kunnet spise på restaurant, sier Nygaard.

515
true
b-0TrueFalse
0

Hvor stor prisforskjell er det egentlig?

   –   Mat generelt er 38 % dyrere i Norge enn i Sverige – fisk er den eneste kategorien du får til lavere pris i Norge. Likevel har forskjellen mellom svenske og norske matpriser gått ned de siste ti årene. Alkohol er 67 % dyrere og tobakk er over dobbelt så dyrt. Sammenlignet med EU, er prisen på varer og tjenester 50 % dyrere i Norge, svarer Bjørn H. Nygaard.

   –   I et land med generell høy velstand og høye lønninger vil maten være dyrere. Maten i Spania er tilsvarende 30 % billigere. Kvalifisert arbeidskraft i Norge er ganske rimelig, mens vasking og de simpleste jobbene får man bedre betalt for enn andre steder. En ingeniør i USA får mye bedre betalt enn i Norge, mens en vaskearbeider får mye mindre, legger han til.

Hvordan har begravelsesbyråene merket korona?

   –   Det dør ca. 40 000 hvert år, men under korona har folkehelsa har blitt bedre, derfor sliter mange begravelsesbyråer. Dette skyldes spritvaskingen og tiltakene. I en artikkel fra Dagens Næringsliv kom det frem at begravelsesbyrået Lande, som dekker områdene Lyngdal, Flekkefjord, Mandal og Farsund, i gjennomsnitt har 350 begravelser i året, mens i år kan det bli rundt 300 – en nedgang på 20 %, sier Nygaard. 

   –   Første halvår 2020 har det vært 3,5 % færre dødsfall sammenlignet med de siste fem årene. Selv om dette er hyggelige tall, går det jo utover økonomien. I 2019 var det 3–4 % som ikke ville ha seremoni, og nå er det 12–15 % som sier nei til seremoni, dette går også utover begravelsesbyråene. Det finnes begravelsesbyråer som har fått kompensasjon for at "for få har dødd", legger han til.

Hvordan går det med økonomien om Norge stenges på nytt?

   –   Hvis det stenger ned igjen blir det ille, avslutter Bjørn H. Nygaard.

1797
b-0TrueFalse
left-1 b-0TrueFalse
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20170901050109146.png #FFFFFF
Les også