SWITCH SECTION

Byggenæringen etter korona?

Vi pratet med Kjell Senneset, seniorøkonom i Prognosesenteret,
og hørte hva han ser for seg.

For Prognosesenteret

prognosesenteret

Prognosesenteret

20. mars 2020
For Prognosesenteret

prognosesenteret

Prognosesenteret

20. mars 2020
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20200320122337180.jpg?maxwidth=900 https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20200320122337180.jpg?maxwidth=2000
0

Under forutsetning at smitteverntiltakene i forbindelse med koronaviruset fases ut i 2. halvår i 2020, vil de fleste foretakene som er tungt inne i bygge- og anleggsmarkedene trolig klare å komme seg ut på andre siden av smitteverntiltakene uten å måtte ty til større nedbemanninger. 

Hvordan vil det gå med de forskjellige bedriftene i bygge- og anleggsbransjen?

   –   Bedriftene som er mest utsatt er de som har sine hovedmarkedsområder innen oppføring av nye boliger og nye private næringsbygg. Andre deler av bygge- og anleggssektoren kan til og med vokse dersom myndighetene skulle velge å satse like massivt på å sette i gang ekstraordinære renoverings- og vedlikeholdsarbeider på offentlige konstruksjoner, som de gjorde under finanskrisen for vel 10 år siden. Foreløpig har vi likevel ikke sett mye til slike vurderinger fra myndighetene, svarer Kjell Senneset, seniorøkonom i Prognosesenteret.

Når og på hvilken måte «åpnes» Norge igjen?

  –   Koronaepidemien kommer til å gå over, før eller siden. Trolig i løpet av 2. halvår 2020, blir Norge «åpnet» igjen, etter måneder med delvis nedstengning. Da vil noen næringer ligge der med ødelagte rygger, men forhåpentligvis vil Regjeringens massive økonomiske tiltak sørge for at det ikke vil bli noen rygger som brekkes helt av, sier Senneset.

Ingen næringer vil gå tapt for alltid, men noen vil kanskje bruke lang tid for å bygge seg opp igjen. Konkurser og «frivillige» nedlegginger av de mest utsatte bedriftene i utsatte næringer kan knapt unngås – uansett offentlige hjelpetiltak. Det betyr at AS Norge neppe kommer opp på samme produksjonsnivå som før, straks virusangrepet er over. Arbeidsledigheten i privat sektor vil være høyere enn før virusangrepet. Offentlig sektor derimot, vil trolig kunne komme opp i «normalt» produksjonsnivå ganske raskt. Men også her vil det kunne gå noe tid, siden også offentlige sektor er avhengig av at leveransene fra privat sektor kommer opp på normalt nivå for å kunne fungere for fullt.

Hvordan vil bygge- og anleggsnæringen komme seg ut av koronakrisen?

   –   Byggenæringen vil trolig være blant de næringer i privat sektor som klarer seg best. Anleggsdelen av bygge- og anleggsbransjen kan til og med komme ut på «den andre siden» med et høyere produksjonsnivå enn ved inngangen til krisen. Det skyldes dels at prosjekttilgangen til næringen i 2020 i utgangspunktet var rekordhøy. Anleggsinvesteringene var ventet å øke med vel 10 % fra 2019 til 2020, svarer seniorøkonomen. 

6-måneders scenario

Prognosesenteret har regnet på et scenario hvor korona-krisen varer i et halvt år. Selv da vil investeringene i anlegg være høyere i 2020 enn i 2019. Men det er et men: Veksten drives av store prosjekter, som til dels utføres av utenlandske foretak, med til dels egne ansatte. Dette vil, for det første, føre til at andelen av anleggsproduksjonen som utføres av norske bedrifter kan gå litt ned, og for det andre, at de prosjektene hvor et utenlandsk foretak er hovedentreprenør kan bli truffet spesielt hardt av smitteverntiltakene som norske, og eventuelt utenlandske, myndigheter har satt i verk. Det siste kan sørge for at den antatte veksten i anleggsinvesteringene forsvinner, og dermed vil den delen av anleggsinvesteringene som utføres av folk bosatt i Norge kunne gå litt ned. Men hovedscenariet er likevel at anleggsinvesteringene, også den delen som utføres av de som bor i Norge, vil være litt høyere ved utgangen av 2020 enn ved inngangen.

Men anleggsnæringen inkluderer også drift og vedlikehold av eksisterende anlegg. Denne produksjonen er på om lag 40 mrd. kroner. Investeringene er på om lag 

100 mrd. kroner. I utgangspunktet var det ventet at produksjonen av drifts- og vedlikeholdstjenester ville være omkring samme nivå i år som i fjor – sånn kan det også gå. Riktignok vil koronasmitte og smittevernstiltak isolert sett redusere framdriften på å igangsatte vedlikeholdsprosjekter, og kanskje utsette igangsettingen av prosjekter som ligger i løypa. Driftsproduksjonen – som i hovedsak er veiarbeidsdrift av typen snørydding, fjerning av vegetasjon, beplantning og så videre – er kontinuerlige prosesser som går så lenge det er mulig. Dermed ville produksjonen av drift- og vedlikeholdstjenester gått ned. 

Imidlertid er denne typen produksjon godt egnet for såkalte motkonjunkturtiltak, siden dette er arbeider hvor produksjonen kan øke raskt, og tas raskt ned igjen når økonomien er i gjenge igjen. Det siste er viktig, for det offentlige vil helst ikke fortsette å pøse ut penger på konjunkturtiltak når det ikke lenger er behov for det. 

Vil myndighetene holde hjulene i gang?

   –   Økt pengebruk på drift og vedlikehold av eksisterende anlegg, som i denne sammenheng i hovedsak er veier, jernbane og sporvei, burde definitivt være noe myndighetene sikter seg inn på for å holde hjulene i gang. Ikke minst fordi dette er produksjon som utføres av folk som er bosatt i Norge, og som er såkalt arbeidsintensiv – mye jobb og ikke så mange maskiner for hver krone produsert. Mange av innsatsvarene blir også produsert i Norge, svarer Kjell Senneset.

Hvis myndighetene velger å plukke ut anleggsvedlikehold som en sektor de vil satse på, kan det godt hende at produksjonsnivået vil være høyere ved utgangen av 2020 enn ved inngangen. Men mest realistisk er det nok å gå ut fra en svak nedgang i aktiviteten, men neppe så mye at det i seg selv vil ha større konsekvenser for bedriftene som er tungt inne i dette markedet. Produksjonskapasiteten vil trolig være intakt, og produksjonen kan raskt komme opp på nivået før viruskrisen.

Det må understrekes igjen at disse vurderingene er basert på at smittevernstiltakene oppheves i 2. halvår i år. Resonnementene kan også brukes på mer langvarige smittevernstiltak, men da vil det være større negative avvik mellom aktivitetsnivåene «før» og «etter».

Lignende finanskrise-tiden?

   –   De samme resonnementene som over, kan også brukes på vedlikehold av bygninger. Under finanskrisen i 2008–2009 pøste de statlige myndighetene ut penger på vedlikehold av offentlige bygninger. Bygningsvedlikehold er enda mer arbeidsintensive aktiviteter enn anleggsvedlikehold, og bør dermed i utgangspunktet stå enda mer lagelig til for tiltak som holder hjulene i gang. På den andre siden er det trolig mer fysisk kontakt mellom folk som skal utføre bygningsvedlikehold enn folk som skal drive anleggsvedlikehold, det er mer usikkert om myndighetene tar sjansen på å intensivere vedlikeholdsarbeidene på offentlige bygninger, sier Kjell Senneset.

Forhåpentligvis vil vi snart få indikasjoner på om dette vil blir gjort. I så fall vil det bidra til å opprettholde produksjonsnivået på det som Prognosesenteret kaller ROT yrkesbygg (Renovering, Ombygging og Vedlikehold), samt mindre tilbygg på andre bygg enn boliger. Samlet produksjon i dette markedet er på vel 80 mrd. kroner, fordelt med vel 30 mrd. på offentlige bygg og vel 50 mrd. på næringslivsbygg. Under finanskrisen for 10–12 år siden ble det sprøytet så mye penger inn i ekstraordinært vedlikehold av offentlige bygg at samlet produksjon av ROT yrkesbyggtjenester på offentlige bygg økte med nesten 10 mrd. kroner fra det ene året til det neste. Dette sier noe om hvilket potensiale denne sektoren har for å demme opp for korona-effekter på økonomien, selv om smittevernstiltakene kanskje gjør det litt mer trøblete å sette i verk ekstraordinære arbeider denne gangen. I den grad myndighetene i det hele tatt tør å satse på tiltak. Men de har – i hvert fall i teorien – mulighet til å sørge for at ROT yrkesbyggsektoren kommer relativt uskadd fra koronaepidemien. 

Mye oppussing?

   –   Markedet for renovering og vedlikehold av boliger – ROT boligsektoren – er omtrent like stor som ROT yrkesbyggmarkedet. Mesteparten av 

ROT boligarbeidene utføres av private bedrifter. Den delen som utføres av husholdningene selv – hvor bare materialinnkjøp teller med, ikke egen arbeidsinnsats – er kanskje 20 % av markedet. Salg av byggevarer til husholdninger ser ut til å øke, folk benytter lediggangen til å pusse opp, slik at byggevarehandelen har gode sjanser til å komme gjennom dette her uten varig mén. Byggforetak som har hovedmarkedet sitt innenfor ROT-boliger, vil nok også komme rimelig godt ut av dette, i den grad de ikke rammes av smitteverntiltak. Samlet ROT boligaktivitet vil nok gå ned i forhold til i fjor, men ikke mer enn at rimelig solide bedrifter i dette markedet, og som ikke blir slått ut av koronaviruset, vil komme ut av dette med hodet over vannet, svarer Senneset.

Hva med nye bygg?

 –   Hvordan det går med den delen av byggenæringen som er engasjert i oppføring av nye bygg, er det vanskeligere å ha en god mening om. Men på mellomlang og lang sikt vil ikke etterspørselen etter nye boliger bli merkbart lavere som følge av koronaepidemien. Den bestemmes av befolkningsutviklingen og befolkningsmobiliteten. Disse to faktorene blir neppe varig endret av koronautbruddet. Boligbyggingen vil nok bli en god del lavere i år enn i fjor, men vil relativt raskt kunne ta seg opp når smitteverntiltakene er opphevet. I mellomtiden vil foretak som er tungt inne i nyboligmarkedet måtte slite en del. Klarer de seg gjennom 2020 og første del av 2021 kan de trolig regne med at etterspørselen etter nye boliger er tilbake på normalen i løpet av 2. halvår 2021 – fortsatt under forutsetning av at smitteverntiltakene fases ut i løpet av 2. halvår i år. Omtrent samme scenario gjelder også for markedet for nye fritidsboliger, sier Senneset.

Situasjonen for bedrifter som er tungt inne i markedet for nye yrkesbygg – private næringsbygg og offentlige bygg – vil trolig være omtrent den samme som for boligbyggerne, men virkningen kan nok vise seg å være litt mer langvarig. 

   –   Hele reduksjonen i aktiviteten vil nok komme innen private næringsbygg. Offentlige etater vil av åpenbare grunner prøve å få gjennomført sine prosjekter. Bedrifter som i hovedsak jobber med offentlige bygg kan regne med at etterspørselen etter tjenestene deres vil være omtrent uendret. Bedrifter som jobber mest på næringslivsbygg, må regne med at etterspørselen kan være lav til et godt stykke uti 2021. Men heller ikke her ventes det varig, lavere aktivitet som følge av koronaviruset, avslutter seniorøkonomen.


Takk til Kjell Senneset, seniorøkonom i Prognosesenteret.





11072
b-TrueFalse
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20170901050109146.png #FFFFFF