Markedsrapport høst 2024
Markedsrapport høst 2024
med prognoser for bygge-, rør- og ventilasjonsmarkedet i 2024-26
med prognoser for bygge-, rør- og ventilasjonsmarkedet i 2024-26
Utsikter for norsk økonomi
Både totalinflasjonen (KPI) og kjerneinflasjonen (KPI-JAE) har avtatt siden inngangen til 2024. Tallene for august endte på henholdsvis 2,6 og 3,2 prosent. Dette er laveste KPI siden desember 2020. Kjerneinflasjonen ligger nå godt under Norges Banks prognoser fra forrige pengepolitiske rapport fra juni, men er likevel høyere enn inflasjonsmålet på 2 prosent for KPI-JAE. Det forventes høy lønnsvekst de kommende årene og utviklingen i produktiviteten har vært svak. Det er derfor lite sannsynlig at konsumprisveksten vil komme ned mot målet, uten en styrking av krona. Rentenivået vil derfor mest sannsynlig forbli høyt i en lengre periode, selv om rentene i landene rundt oss kommer ned.
Rentedifferansen mot utlandet veier tungt i sentralbankens vurderinger. Ved rentemøtet i august signaliserte Norges Bank at «styringsrenten trolig holdes på dette nivået en god stund fremover». I USA fortsetter inflasjonen å avta og arbeidsmarkedet kjøles ned. Den amerikanske sentralbanken (FED) kuttet renta med 0,5 prosentpoeng på rentemøtet i september, og markedet venter ytterligere to kutt til på 0,25 prosentpoeng i år. Den europeiske sentralbanken (ECB) kuttet renta i euroområdet i juni og september. Den svenske Riksbanken kuttet styringsrenta i mai og august, og ga signaler om ytterligere to-tre kutt i løpet av året. Forventninger om lavere renter i utlandet burde allerede ha styrket krona, men lav risikoappetitt i internasjonale finansmarkeder demper fortsatt etterspørselen etter små valutaer som den norske.
En styringsrente på 4,5 prosent gir en kraftig brems i norsk økonomi. Fastlands-BNP vokste marginalt med 0,1 prosent sesongjustert i andre kvartal i år, og Statistisk sentralbyrå (SSB) venter en vekst i fastlandsøkonomien på 0,7 prosent i år. Det er samme vekst som i 2023, og godt under trendvekst for økonomien. Norges Bank la til grunn en vekst på 0,8 prosent i år i sin pengepolitiske rapport fra juni, men er mindre optimistisk i prognosene for 2025 og 2026 enn det SSB er. Aktiviteten i norsk økonomi kommer mest sannsynlig til å øke i takt med rentene kommer ned, men vi tror at veksten vil bli noe lavere enn de hhv. 2,1 og 2,9 prosent SSB anslår for 2025 og 2026. Det internasjonale pengefondets (IMF) vekstprognoser for verdensøkonomien i juli var uendret fra deres forrige anslag. Høy prisvekst innen tjenester bremser videre fall i inflasjon og renter i en del land.
Arbeidsledigheten har steget lite sett i lys av den stramme pengepolitikken. Svak krone og høye olje- og gasspriser har ført til høy aktivitet i enkelte næringer, mens andre rammes av lavere etterspørsel fra husholdningene, på toppen av høy kostnadsvekst. Ledigheten i næringene som sliter, som bygg og anlegg, har imidlertid også økt mindre enn fryktet hittil. Det kan skyldes at knapphet på arbeidskraft inntil nylig var et utbredt problem, slik at en del bedrifter velger å beholde arbeidskraft i påvente av bedre tider, framfor å permittere og nedbemanne. AKU-ledighetsraten (fra SSBs arbeidskraftundersøkelse) var på 4,3 prosent i 2. kvartal, som er 0,7 prosentpoeng høyere enn samme kvartal året før. Økningen samlet sett skyldes imidlertid økende arbeidsstyrke, og ikke fallende sysselsetting. SSB venter omtrent uendret ledighetsrate de nærmeste årene, men det er en fare for at ledigheten kan øke litt mer etter hvert som flere ukrainske flyktninger kommer inn i arbeidsstyrken.
Lavere press i arbeidsmarkedet har ikke lagt noen demper på lønnsveksten. Tvert imot har lønnsveksten vært svært høy de siste to årene. Høy konsumprisvekst og økte renteutgifter førte likevel til nedgang i husholdningenes disponible realinntekter i både 2022 og 2023, men dette snur i år. Til forskjell fra fjoråret, ser lønnsveksten i år ut til å overgå konsumprisveksten med god margin. Lønnstakere flest får dermed en solid økning i kjøpekraften i år, kanskje opp mot 2 prosent. Ulik utvikling i produktivitet og lønnsomhet mellom næringer, gjør at mange bedrifter må kompensere for økte lønnskostnader med å heve prisene. Høy lønnsvekst forlenger sånn sett perioden med høye renter.
Næringsinvesteringene har steget mye de siste årene, og spesielt innen industri og bergverk. Med unntak av energisektoren, har næringsinvesteringene falt i første halvår i år sammenliknet samme første halvår i fjor. Høye investerings- og finansieringskostnader bidrar trolig at investeringer settes på vent. Unntakene er investeringer i kraftforsyning og utvinning av olje og gass. I SSBs makrorapport fra september ventes det en liten nedgang i næringsinvesteringene både i år og neste år, men nivået vil fortsatt være høyt. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk venter samlet sett at aktiviteten vil ta seg opp fremover, og de fleste næringer har oppjustert forventningene. Bygge- og anleggsnæringen er eneste næring som venter videre nedgang i aktiviteten, men forventningene blant respondentene i undersøkelsen er litt mindre enn negative enn i forrige måling før sommeren.
Utgiftene i revidert statsbudsjett for 2024 som ble vedtatt før sommeren øker med 2,5 prosent fra saldert budsjett, målt i faste priser. Husbankens utlånsramme for 2024 ble økt med 3 mrd. kroner, etter at den den originale rammen på 29 mrd. kroner var disponert allerede i mai. Til tross for ekstrabevilgningen må Husbanken trolig gi avslag på mange søknader i år. Bevilgningene til forsvar, politi og helse øker. Det samme gjør støtten til Ukraina. Mer penger til fornyelse av militære anlegg og eiendommer, samt mottak av flyktninger, vil bidra til økt etterspørsel for bygg og anlegg relativt til budsjettet som ble vedtatt i fjor høst. Bevilgningene til å støtte energieffektivisering i private og kommunale økte med 300 millioner kroner. Budsjettet ventes å virke noe mer ekspansivt på økonomien, men ikke så mye at det påvirker renteutsiktene. Oljepengebruken stiger med 9 mrd. kroner i revidert. Grunnet økt markedsverdi på Oljefondet tilsvarer uttaket fortsatt 2,7 prosent, godt innenfor handlingsregelen. Kommunene tilpasser seg økte kostnader. De høye rentene skaper skjevheter mellom kommuner med ulik gjeldsbelastning. Mange kommuner investerer derfor mindre. Regjeringen signaliserer realvekst i kommunesektorens frie inntekter neste år.
8125
6683
Byggemarkedet
Prognosene for byggemarkedet ble publisert 15. august 2024.
Nedgang i produksjonen av nybygg sørger for fallende aktivitet i byggemarkedet i år, som i fjor. Høye renter og høye byggekostnader demper etterspørselen etter byggearbeider, men svak reallønnsutvikling og økt usikkerhet spiller også inn. Rentenivået vil falle framover, men det kan ta tid å få rentene ned, om kronekursen holder seg svak. Rentene ventes heller ikke å komme helt ned til nivåene fra før rentehevingene startet. Vi venter likevel opphenting i nybyggingen de kommende årene, drevet av oppdemmet etterspørsel og høy befolkningsvekst, etter hvert som de ukrainske flyktningene begynner å etterspørre boliger i eiemarkedet. Produksjonsverdien for yrkesbygg øker som følge at det igangsettes flere bygg med høy kvadratmeterpris enn i de foregående årene. De to store sykehusprosjektene i Oslo bidrar til dette. Veksten i ROT-markedene ventes også å tilta etter et par svake år, som følge av økt reallønnsvekst og lav ferdigstilling, som kan øke behovet for å tilpasse eksisterende bygg. Energieffektivisering kan også bidra til økt etterspørsel i ROT-markedene.
Prognosene for nybyggproduksjonen er litt oppjustert fra forrige rapport, men det er fortsatt sterk nedgang. Vi venter nå 10,8 prosent nedgang i inneværende år, opp fra 13 prosent nedgang i forrige rapport. Vekstprognosen for nybyggproduksjonen i 2025 er fortsatt høy, men nedjustert fra 16 prosent til 14,4 prosent. Veksten kommer dessuten fra et svært lavt nivå, og noe av økningen skyldes som nevnt flere dyre bygg. Prognosene for ROT-arbeider er marginalt nedjustert fra forrige rapport, men ROT-markedet vil fortsatt utvikle seg mer positivt enn nybyggmarkedet i år. Den viktigste endringen i foutsetningene fra forrige rapport er at de forventede rentekuttene denne høsten er skjøvet ut i tid, kanskje helt til mars 2025.
Vi venter solid opphenting i byggemarkedet i 2025 og 2026, men det tar tid før produksjonen av boligbygg kommer opp til gamle nivåer. Boligbygg omfatter både helårsboliger, fritidsboliger, garasjer og uthus. Vi anser nedrisikoen i prognosene for å være større enn oppsiden. Registrert igangsetting av yrkesbygg i første halvår 2024 var lavere enn ventet, og vi trenger et sterkt andre halvår for å unngå en negativ revisjon i neste prognoseoppdatering. I tillegg kan byggekapasiteten, og spesielt tilgangen på arbeidskraft, bli en begrensende faktor når etterspørselen tar seg opp igjen. Om økningen i konkurser vi nå observerer gjør at næringen mister mye arbeidskraft, vil vi antakelig måtte nedjustere prognosene for 2026.
Regionale forskjeller i byggemarkedet
Trykk på bildet for å lese rapport fordelt på fylker
Rørleggermarkedet
Rørleggermarkedet tilknyttet bygg er beregnet til 37,3 mrd. kroner i 2023. Lavere produksjon av nybygg samt dempet etterspørsel i ROT-markedene ga en nedgang i rørleggermarkedet på 5,4 prosent i 2023. For 2024 venter vi videre nedgang i aktiviteten, med nær 8 prosent fall, målt i faste priser, før det snur til opphenting igjen de neste to årene. Igangsettingen av boliger ventes å ta seg opp gjennom prognoseperioden, samtidig som noen store offentlige byggeprosjekter med høye kostnader til tekniske fag kommer i gang i 2024. Dette trekker opp aktiviteten i rørleggermarkedet med omtrent 10 prosent i 2025 og med 4 prosent i 2026, målt i faste priser. Aktiviteten i rørleggermarkedet kan komme opp til 2022-nivå igjen mot slutten av prognoseperioden. Målt som omsetning vil nivået bli langt høyere, siden forventet prisvekst må legges til volumutviklingen i prognoseårene.
Prognosene for rørleggerarbeider tilknyttet nybygg er basert på igangsettingsprognosene, der produksjonen av rørleggerarbeider skyves ut i tid fra igangsettingskvartalet med ulike perioder for ulike byggtyper. Forskjellige rørleggerkostnader pr. kvm for ulike typer bygg bidrar også til at prognosene for rørleggermarkedet utvikler seg annerledes enn prognosen for byggemarkedet sett under ett.
Rørleggerarbeider i boligbygg utgjør om lag 70 % av alle rørleggerarbeider tilknyttet bygg, der fordelingen på ROT og nybygg igjen er ca. 70/30. Rørleggerarbeider i eksisterende boligbygg utgjør dermed ca. 1/2 av det samlede rørleggermarkedet tilknyttet bygg. Økende renter, svak reallønnsvekst og høye byggekostnader har ført til at flere husholdninger har utsatt store ROT-arbeider de siste årene. I tillegg observerer vi at mange ser ut til å velge billigere varer og løsninger i de ROT-arbeidene som gjennomføres. Flytteaktiviteten har holdt seg bra oppe, selv om den har gått ned fra toppåret 2021. Dette bidrar til å holde etterspørselen etter ROT-arbeider oppe. Antall husstander som gjennomfører mindre ROT-arbeider holder seg oppe, ifølge Prognosesenterets utvalgsundersøkelser.
Installasjon av varmepumper har ligget ved rekordnivåer de siste to årene, men vi venter litt lavere nivåer fremover. Nivået ventes imidlertid å forbli høyt. Integreringen i det europeiske kraftsystemet ventes å gi høyere strømpriser i Norge i vinterhalvåret enn tidligere. I tillegg gir en del kommuner gir støtte til montering av varmepumpe som enøk-tiltak. På sikt venter vi også at det kommer mer grunnvarme og fjernvarme, som vil føre til mer (etter)montering av vannbåren varme i bygg, i tillegg til installasjon i anleggene som skal produsere varmen. Det har vært vekst i industriens investeringer i maskiner og utstyr de siste årene. Dette har antakelig bidratt til flere oppdrag for rørleggere i dette markedet. Aktiviteten har også vært høy hos verftene og olje- og gassoperatørene, men rørleggerarbeider tilknyttet disse segmentene er ikke med i nivåene og prognosene i denne rapporten.
Ventilasjonsmarkedet
Markedet for nyinstallasjon og vedlikehold av ventilasjonsanlegg tilknyttet bygg i 2023 er anslått til 14,5 mrd. kroner. Klimaentreprenørene er mindre utsatt for nedgang i boligbyggingen enn mange andre entreprenører. Om lag 3/4 av alle klimaarbeider i bygg skjer i yrkesbyggsegmentet. Litt over halvparten av markedet er dessuten arbeider tilknyttet service og installasjon i eksisterende bygg, ifølge Prognosesenterets anslag. Det gir stabilitet, men samlet aktivitet er nå likevel på vei ned. Det ligger an til en nedgang på hele 14,3 prosent i 2024, målt i faste priser. Nedgangen skyldes både nedgangen i boligbyggingen, og nedgang for bygg med høye kostnader til ventilasjon de siste årene, som kontor, helse og undervisningsbygg. Prognosene viser at dette snur fra neste år, med store sykehusbygg under oppføring samt noen flere kontor- og undervisningsbygg. Prognosen viser en vekst i klimamarkedet på nær 15 prosent neste år, målt i faste priser.
Opphentingen kan imidlertid vise seg å bli ta noe lengre tid enn prognosene viser. Prognosesenterets modeller for å beregne når klimaarbeider i nybygg gjennomføres, knyttes til igangsettingen av byggene og verdien av klimaarbeidene kommer nok litt for tidlig når prosjektene blir veldig lange. De to store sykehusprosjektene i Oslo gir et betydelig bidrag til veksten neste år i modellen, men installasjonsarbeidene vil i virkeligheten foregå over en lengre periode. Svakere igangsettingstall enn ventet for yrkesbygg hittil i år, indikerer også at etterspørselen etter klimaarbeider kan forbli svak et stykke inn i neste år.
Energieffektivisering i eksisterende yrkesbygg har fått et oppsving de de siste årene, og oppgradering av ventilasjonsanlegg er blant virkemidlene. Å redusere strømutgiftene var den viktigste årsaken til at eiendomsforvaltere gjorde energibesparende tiltak i 2022 og 2023. Økende nettleie vi bidra til høye energiutgifter framover, og strømprisene blir trolig høyere på vinteren enn vi var vant med før de siste kablene til det europeiske strømnettet ble koblet til. For husholdningene kan høye priser på materiell og reduksjonen i støtten til installasjon av balansert ventilasjon fra Enova i fjor høst legge en demper på etterspørselen.
Skjerpede krav til energieffektivitet i bygg vil bli en driver fremover. Skjerpede krav til energieffektivitet i eksisterende bygg kan føre til f.eks. mer ettermontering av balansert ventilasjon og bedre styringssystemer. Det nye Energieffektiviseringsdirektivet som trådte i kraft i fjor høst innfører nye forpliktelser for offentlig sektor når det gjelder renovering av statlig eid bygningsmasse, samt krav om bedre oversikt og utnyttelse av overskuddsvarme og kjøling i bedrifter med stort energiforbruk. Norge ligger imidlertid langt bak EU-landene i innføringen av EUs nye Bygningsenergidirektiv som ble vedtatt i mars i år. Direktivet vil utløse betydelige energieffektiviseringstiltak i store deler av bygningsmassen, men når og i hvilken form det vil innføres i Norge, er ennå uvisst.
I tillegg til installasjon og vedlikehold av ventilasjonsanlegg i boliger og yrkesbygg, utføres det en del ventilasjonsarbeider i andre markeder. Det gjelder blant annet dagligvarekjøling og prosesskjøling mv. i industrien, samt installasjon og vedlikehold av ventilasjonssystemer i anlegg, som fjellhaller og tunneler. Utbedringsprogrammet for tunneler på riksveinettet har kommet om lag halvveis, og slike arbeider kommer til å bidra positivt til det ventilasjonsmarkedet utenom bygg også i de kommende årene. Installasjon av varmepumper inngår heller ikke i vår definisjon av ventilasjonskostnader i bygg. Aktiviteten innen varmepumper har vært svært høy de siste to årene, og ventes gå litt ned i prognoseperioden.
