SWITCH SECTION
Markedsrapport vår 2025
Markedsrapport vår 2025
med prognoser for bygge-, rør- og ventilasjonsmarkedet i 2025-27
med prognoser for bygge-, rør- og ventilasjonsmarkedet i 2025-27
Utsikter for norsk økonomi
Det høye rentenivået, stabile energipriser og lav importert inflasjon bidro til å dempe konsumprisveksten gjennom 2024. Imidlertid ble det et uventet prissjokk i februar. Kjerneinflasjonen, som ser bort fra energipriser og avgiftsendringer, hoppet til 3,4 prosent som var mye høyere enn Norges Bank hadde anslått. Prisveksten i februar økte på grunn av unormalt lav vekst i matvareprisene samme måned i sammenligningsåret 2024. Kortsiktige bevegelser i prisveksten er likevel av mindre betydning ettersom Norges Bank styrer etter et langsiktig inflasjonsmål. Økte tollsatser kan føre til midlertidige kostnadssjokk som øker inflasjonen igjen. Dette innebærer at det sannsynligvis kan ta noe mer tid enn tidligere ventet før prisveksten nærmer to prosent.
Sentralbanken bestemte seg å holde styringsrenten uendret på rentemøte i mars, til tross for at de ga tydelige signaler om rentekutt så sent som i januar. Rentebanen fra Norges Bank ble oppjustert, og signaliserer nå to rentekutt i 2025, slik at styringsrenten avtar til 4 prosent innen utgangen av året. I våre prognoser for byggemarkedet har vi lagt til grunn at rentebanen fra mars blir realisert. Sentralbanken opplyser også at dersom oppgangen i prisveksten viser seg å være mer midlertidig enn de nå legger til grunn, eller arbeidsledigheten øker mer, kan renten settes raskere ned enn de nå ser for seg.
Fastlands-BNP falt med 0,4 prosent sesongjustert fra 3. til 4. kvartal i fjor. Volumendringen fra samme kvartal året før var likevel på 0,5 prosent. Fastlands-BNP økte samlet sett med 0,6 prosent fra 2023 til 2024, målt som årsvekst. Norges Bank venter en vekst på 1,2 prosent for både 2025 og 2026, etterfulgt av 1,4 prosent vekst i 2027. SSB er derimot mer optimistiske for 2026 og 2027 enn Norges Bank og andre makromiljøer. Vi legger til grunn at aktiviteten i norsk økonomi vil tilta, men at veksten mest sannsynlig blir lavere enn de hhv. 1,9 og 2 prosentene SSB anslår for 2026 og 2027. Det internasjonale pengefondets (IMF) anslår en vekst i verdensøkonomien på 3,3 prosent for både 2025 og 2026, men advarer mot høy politisk usikkerhet.
Ledigheten har ligget stabilt på 4 prosent gjennom mesteparten av 2024. Til sammenligning er arbeidsledigheten nesten dobbelt så høy i både Sverige og Finland. AKU-ledighetsraten (fra SSBs arbeidskraftundersøkelse) var på 3,9 prosent i februar, uendret fra samme måned i 2024. I samme periode steg antall lønnstakere samlet sett med om lag 17 900. Økningen er hovedsakelig forårsaket av at flere innvandrere, særlig ukrainske flyktninger, er i jobb. Både SSB og Norges Bank venter omtrent uendret ledighetsrate de nærmeste årene.
Høy konsumprisvekst og økte renteutgifter førte til at husholdningenes disponible realinntekt falt med 2,5 % i 2023. Solid reallønnsvekst og økt sysselsetting ga så en vekst på 3,7 prosent i fjor. Årslønnsveksten i fjor var på 5,6 prosent, og det ligger an til en årslønnsvekst i intervallet 4–4,5 prosent i 2025, etterfulgt av tett oppunder 4 % de neste to årene. Ulik utvikling i produktivitet og lønnsomhet mellom næringer gjør at mange bedrifter må kompensere for økte lønnskostnader med økte priser. Høy lønnsvekst forlenger perioden med høye renter.
Næringsinvesteringene ble hardt rammet av det høye rentenivået i 2024, og falt med 3,4 prosent fra året før. Høye investerings- og finansieringskostnader bidrar til at investeringer setter på vent. SSBs venter en nedgang i næringsinvesteringene for 2025 og 2026 på hhv. 2,4 og 1,8 prosent. Men nivået er likevel høyt sett i et historisk perspektiv. Norges bank er mer optimistiske og anslår en oppgang i investeringer på 1,7 prosent i 2025, etterfulgt av en sterkere vekst på 2,8 prosent i 2026.
Statsbudsjettet for 2025 ventes å virke svakt ekspansivt på økonomien, og vil trolig ikke ha betydning for sentralbankens planer for renta. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, utgjør oljepengebruken i budsjettet for 2025 10,9 prosent, opp fra 10,4 prosent i 2024. Dette gir en budsjettimpuls på 0,5 prosent, noe som indikerer at finanspolitikken vil ha en ekspansiv effekt på økonomien i år. Det er lagt opp til en økning av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet på om lag 460 mrd. kroner, noe som tilsvarer en økning på over 43 mrd. kroner fra 2024. Selv om budsjettet for 2025 viser en økning i absolutte tall, reduseres oljepengebruken som andel av Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) fra 2,6 prosent til 2,5 prosent i 2025. Dette er på grunn av veksten i Oljefondets verdi. Bruken av oljepenger er dermed fremdeles lavere enn handlingsregelens grense på 3 prosent.
8125
6683
5084
Byggemarkedet
Prognosene for byggemarkedet ble publisert 7. april 2025.
Nedgang i produksjonen av nybygg sørger for fallende aktivitet i byggemarkedet i år, som i fjor. Høye renter og høye byggekostnader demper etterspørselen etter byggearbeider, men svak reallønnsutvikling og økt usikkerhet spiller også inn. Rentenivået vil falle framover, men det kan ta tid å få rentene ned, om kronekursen holder seg svak. Rentene ventes heller ikke å komme helt ned til nivåene fra før rentehevingene startet. Vi venter likevel opphenting i nybyggingen de kommende årene, drevet av oppdemmet etterspørsel og høy befolkningsvekst, etter hvert som de ukrainske flyktningene begynner å etterspørre boliger i eiemarkedet. Produksjonsverdien for yrkesbygg øker som følge at det igangsettes flere bygg med høy kvadratmeterpris enn i de foregående årene. De to store sykehusprosjektene i Oslo bidrar til dette. Veksten i ROT-markedene ventes også å tilta etter et par svake år, som følge av økt reallønnsvekst og lav ferdigstilling, som kan øke behovet for å tilpasse eksisterende bygg. Energieffektivisering kan også bidra til økt etterspørsel i ROT-markedene.
Prognosene for nybyggproduksjonen er litt oppjustert fra forrige rapport, men det er fortsatt sterk nedgang. Vi venter nå 10,8 prosent nedgang i inneværende år, opp fra 13 prosent nedgang i forrige rapport. Vekstprognosen for nybyggproduksjonen i 2025 er fortsatt høy, men nedjustert fra 16 prosent til 14,4 prosent. Veksten kommer dessuten fra et svært lavt nivå, og noe av økningen skyldes som nevnt flere dyre bygg. Prognosene for ROT-arbeider er marginalt nedjustert fra forrige rapport, men ROT-markedet vil fortsatt utvikle seg mer positivt enn nybyggmarkedet i år. Den viktigste endringen i foutsetningene fra forrige rapport er at de forventede rentekuttene denne høsten er skjøvet ut i tid, kanskje helt til mars 2025.
Vi venter solid opphenting i byggemarkedet i 2025 og 2026, men det tar tid før produksjonen av boligbygg kommer opp til gamle nivåer. Boligbygg omfatter både helårsboliger, fritidsboliger, garasjer og uthus. Vi anser nedrisikoen i prognosene for å være større enn oppsiden. Registrert igangsetting av yrkesbygg i første halvår 2024 var lavere enn ventet, og vi trenger et sterkt andre halvår for å unngå en negativ revisjon i neste prognoseoppdatering. I tillegg kan byggekapasiteten, og spesielt tilgangen på arbeidskraft, bli en begrensende faktor når etterspørselen tar seg opp igjen. Om økningen i konkurser vi nå observerer gjør at næringen mister mye arbeidskraft, vil vi antakelig måtte nedjustere prognosene for 2026.
Regionale forskjeller i byggemarkedet
Trykk på bildet for å lese rapport fordelt på fylker
Rørleggermarkedet
Rørleggermarkedet tilknyttet bygg er beregnet til 36,4 mrd. kroner i 2024. Et brått fall i produksjon av nybygg, samt svak vekst i ROT-markedene, ga en nedgang i rørleggermarkedet på 6,2 prosent i 2024, målt i faste priser. For 2025 venter vi at det snur til opphenting , med nær 5 prosent vekst, målt i faste priser, og at opphentingen fortsetter de neste to årene.
Igangsettingen av boliger ventes å ta seg opp i prognoseperioden, samtidig som noen store offentlige byggeprosjekter med høye kostnader til tekniske fag kom i gang i 2024. Vi venter også tiltakende vekst i ROT-markedene i prognoseperioden, godt over snittet for de siste ti årene. Dette bidrar til å trekke opp aktiviteten i rørleggermarkedet med omtrent 4,6 prosent i 2026 og med 2,6 prosent i 2027, målt i faste priser. Aktiviteten i rørleggermarkedet ventes å komme opp til 2021-nivå igjen i 2027. Forventet samlet omsetning vil derimot bli langt høyere, siden forventet prisvekst må legges til volumutviklingen i prognoseårene.
Prognosene for rørleggerarbeider tilknyttet nybygg er basert på igangsettingsprognosene, der produksjonen av rørleggerarbeider skyves ut i tid fra igangsettingskvartalet med ulike perioder for ulike byggtyper. Forskjellige rørleggerkostnader pr. kvm for ulike typer bygg bidrar også til at prognosene for rørleggermarkedet utvikler seg annerledes enn prognosen for byggemarkedet sett under ett.
Rørleggerarbeider i boligbygg utgjør om lag 2/3 av alle rørleggerarbeider tilknyttet bygg, der fordelingen på ROT og nybygg igjen er ca. 70/30. Rørleggerarbeider i eksisterende boligbygg utgjør dermed ca. 1/2 av det samlede rørleggermarkedet tilknyttet bygg. Samlet sett er volumveksten i prognoseperioden godt over snittet for de siste ti årene. Årsaken til at vi venter relativt sterk vekst er opphenting i boligbyggingen, drevet av økt kjøpekraft som følge av rentekutt (selv om det er færre enn tidligere ventet) og reallønnsvekst, samt høy flytteaktivitet, som normalt fører til flere oppussingsarbeider. I tillegg får ROT-markedet drahjelp fra bra etterspørsel etter energieffektviserende tiltak i yrkesbyggsegmentet. Samtidig vil et fremdeles høyt rentenivå og høye byggekostnader virke dempende på etterspørselen.
Installasjon av varmepumper har ligget ved rekordnivåer de siste to årene, men vi venter litt lavere nivåer fremover. På sikt venter vi også at det kommer mer grunnvarme og fjernvarme, som vil føre til mer (etter)montering av vannbåren varme i bygg, i tillegg til installasjon i anleggene som skal produsere varmen. Det har også vært vekst i industriens investeringer i maskiner og utstyr de siste årene, som trolig har ført til noen flere oppdrag for rørleggere enn tidligere.
Ventilasjonsmarkedet
Markedet for nyinstallasjon og vedlikehold av ventilasjonsanlegg tilknyttet bygg falt kraftig i fjor, etter nedgang også i 2023. Det er nedgang i nybyggingsaktiviteten som står bak fallet, og klimamarkedet er anslått til 13,1 mrd. kroner i 2024. Nedgangen i 2024 ble omtrent som ventet i forrige rapport, men opphentingen ventes nå å ta lenger tid enn vi la til grunn i høsten 2024. Årsakene til dette er at rentene nå ser ut til å holde seg høye lenger enn tidligere antatt, kombinert med at prisene på vareinnsats til teknisk installasjon har steget mer enn ventet.
Klimaentreprenørene er mindre utsatt for nedgang i boligbyggingen enn mange andre entreprenører, men det har også vært en betydelig nedgang i igangsettingen av yrkesbygg, spesielt i fjor. Prognosene viser at dette nå snur, med store sykehusbygg under oppføring, og økt igangsetting av kontor- og hotellbygg de kommende årene, men det blir ikke noe kraftig oppsving. Bra vekst i ROT-markedene bidrar til at prognosen for klimamarkedet viser en volumvekst på 4,5–5 prosent i år og neste år, og noe svakere vekst i 2027, med 2,2 prosent. Inklusive prisvekst kan veksten i samlet omsetning bli på nærmere 7-8 prosent i år og neste år.
Energieffektivisering i eksisterende yrkesbygg har også fått et oppsving de siste årene, og oppgradering av ventilasjonsanlegg er blant virkemidlene. Eiendomsforvaltere har investert mer enn tidligere i energieffektivisering etter at energiprisene skjøt i været i 2022. Strømstøtteordningen gjelder som kjent ikke for bedrifter, ei heller den annonserte fastprisavtalen, Norgespris, som kan komme til høsten. Næringsliv og offentlige virksomheter vil dermed fortsatt ha insentiver til å redusere forbruket av energi, og kanskje i enda større grad enn før, om fastpriser for husholdningene fører til høyere forbruk i perioder der strømforsyningen er presset enn før.
På sikt vil skjerpede myndighetskrav til energieffektivitet i bygg ta over som viktigste driver for etterspørselen innen energieffektiviseringsarbeider. Det nye energieffektiviseringsdirektivet som trådte i kraft i fjor høst innfører nye forpliktelser for offentlig sektor når det gjelder renovering av statlig eid bygningsmasse, samt krav om bedre oversikt og utnyttelse av overskuddsvarme og kjøling i bedrifter med stort energiforbruk. Bygningsenergidirektivet ble vedtatt av EU i mars i år, og vil føre til sterk vekst innen energieffektivisering av eksisterende bygg. Direktivet skal innføres også i Norge, som betyr at det må etterisoleres, skiftes vinduer og ytterdører, samt installeres balansert ventilasjon i svært mange bygg. EU-landene må ha regler og tiltak på plass innen våren 2026, men implementeringen i Norge vil komme senere.
I tillegg til installasjon og vedlikehold av ventilasjonsanlegg i boliger og yrkesbygg, utføres det en del ventilasjonsarbeider i andre markeder. Det gjelder blant annet dagligvarekjøling og prosesskjøling mv. i industrien, samt installasjon og vedlikehold av ventilasjonssystemer i anlegg, som fjellhaller og tunneler.
