SWITCH SECTION
Markedsrapport høst 2025
Markedsrapport høst 2025
med prognoser for bygge-, rør- og ventilasjonsmarkedet i 2025-27
med prognoser for bygge-, rør- og ventilasjonsmarkedet i 2025-27
Utsikter for norsk økonomi
Konsumprisveksten (KPI) har utviklet seg omtrent som forventet i 3.kvartal. Inflasjonen endte på hhv. 3,5 og 3,6 prosent i august og september, og har vært særlig drevet av enkeltkomponenter som matvarer og energi. Inflasjonen falt til 3,1 prosent i oktober, mens sentralbanken på forhånd ventet en prisvekst på 2,7 prosent. Kjerneinflasjonen (KPI-JAE), som ser bort fra energipriser og avgiftsendringer, har holdt seg stabil rundt 3 prosent siden april før den steg til 3,4 prosent i oktober, hvilket var 0,2 prosentpoeng over sentralbankens prognose. Det vil trolig ta tid før prisveksten nærmer seg inflasjonsmålet på 2 prosent, ettersom lønnsveksten fortsatt er høy.
Norges Bank senket styringsrenten for andre gang i år, fra 4,25 til 4 prosent, på rentemøtet i september, med formål å bidra til lavere inflasjon uten å dempe vekstutsiktene. Samtidig har den importerte prisveksten avtatt, og økt produktivitet har bidratt til lavere kostnadsvekst for bedriftene enn den nominelle lønnsveksten skulle tilsi. Likevel indikerer rentebanen nå kun ett rentekutt i året de neste tre årene, og styringsrenten anslås å ligge på 3,25 prosent ved utgangen av 2028.
En lavere rentedifferanse mot utlandet, kombinert med fallende olje- og gasspriser, har bidratt til en moderat svekkelse av kronekursen siden juni. Prognosene for utviklingen i kronekursen varierer, men de fleste peker mot et stabilt nivå mot euro de neste årene, og en moderat styrking mot amerikanske dollar. Usikkerheten i verdensøkonomien har avtatt noe etter at USA inngikk nye handelsavtaler med flere av sine handelspartnere. I tillegg har sanksjonene mot Iran og Russland blitt skjerpet. USA har økt presset på både India og Kina for å begrense importen av russisk råolje. Dette kan i sin tur øke oljeprisene.
Federal Reserve (Fed) kuttet nylig styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til intervallet 3,75 – 4 prosent. Den amerikanske økonomien viser svakere vekst og økt inflasjon, og Fed understreker at utsiktene for neste rentekutt er usikre. European Central Bank (ECB) har beholdt styringsrenten uendret på 2 prosent siden juni i år. Inflasjonen i eurosonen er nær målet og veksten er fortsatt beskjeden. ECB har signalisert at det er lite sannsynlig med nye rentekutt i nærmeste fremtid.
I skrivende stund foreligger det ikke tall for BNP for Fastlands-Norge for 3.kvartal, men foreløpige regnskapstall for 2. kvartal viser en vekst på 0,6 prosent, sesongjustert. Varehandel og konkurranseutsatt næringsliv som industri, akvakultur og turisme har bidratt til oppgang. På motsatt side har bygg- og anleggsnæringen dempet veksten. Både Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges Bank forventer en vekst for Fastlands-Norge på om lag 2 prosent i 2025. Norges Bank anslår at veksten vil avta til 1,5 prosent i 2026, og deretter ned til 1,3 prosent. SSB er noe mer optimistisk, og venter vekst på 1,8 og 2,3 prosent i hhv. 2026 og 2027. Vi legger til grunn at aktiviteten i norsk økonomi vil ta seg noe opp, men at veksttakten trolig vil ligge nærmere Norges Banks anslag.
Den nye 15 prosents tollsatsen på norske eksportvarer til USA ventes ikke å ha vesentlig betydning på veksten i norsk økonomi, ettersom kun tre prosent av vareeksporten går til det amerikanske markedet. Beskyttelsestiltak i EU vil også ramme norsk eksport, men foreløpig bare noen få industrier. Dessuten kan prisgulv tenkes å kompensere for lavere volumer ved at prisene går opp, avhengig hvordan kvotene fordeles.
Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår en vekst i verdensøkonomien på 3,2 og 3,1 prosent for hhv. 2025 og 2026. Anslaget for 2025 er marginalt oppjustert fra IMFs forrige rapport fra juli, men høye tollsatser, vedvarende geopolitisk uro, finansielle sårbarheter i fremvoksende økonomier, samt økt politisk press på uavhengige institusjoner som sentralbankene, gjør at nedsiderisikoene rundt anslagene er betydelige.
Arbeidsledigheten, målt ved Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), har vært økende etter sommeren, etter stabil utvikling gjennom første halvår. Det var 141 000 arbeidsledige personer i 3. kvartal. Det utgjorde 4,6 prosent av arbeidsstyrken, opp fra 3,9 prosent i 3. kvartal i 2024. Det er særlig blant unge mellom 15-24 år at ledigheten har økt. Dette skyldes at det er flere unge som søker jobb uten å få tilslag – ikke nedgang i sysselsettingen. Både SSB og Norges Bank venter stabil arbeidsledighet fremover, så den siste økningen ventes å være av midlertidig karakter, drevet av økt arbeidstilbud blant unge.
Norges Bank anslår i sin pengepolitiske rapport fra september at husholdningenes disponible realinntekt vil øke med 4,1 prosent i 2025, som følge av sterk lønnsvekst, moderat prisvekst og lavere renteutgifter. Sentralbanken forventer en årslønnsvekst på 4,7 prosent i 2025, og gradvis avtakende vekst i de påfølgende årene – men fortsatt relativt høy lønnsvekst. Produktivitetsveksten i norsk økonomi er anslått til 1 prosent i 2025, noe som innebærer at lønnskostnadene for økonomien sett under ett ventes å øke med 3,7 prosent i år. Det er imidlertid viktig å nevne at det er store forskjeller mellom næringer når det gjelder produktivitetsvekst.
Usikkerheten knyttet til økte tollsatser i USA, EUs beskyttelsestiltak og hvordan handelsavtalen mellom EU og USA vil påvirke norske bedrifter som er integrert i europeiske verdikjeder demper investeringslysten i næringslivet. SSB venter likevel en liten økning i næringsinvesteringene på 1,4 prosent i 2025, før de faller igjen i 2026 med 2 prosent, målt i faste priser. Norges Bank er noe mer optimistisk og anslår en økning på 2,4 prosent i 2025 og ytterligere 3,4 prosent i 2026. De siste årene er det bruttoinvesteringene innen Industri og Vannforsyning, avløp og renovasjon som har bidratt mest til veksten blant fastlandsnæringene. Petroleumsinvesteringene er ventet å falle framover, etter solid vekst i perioden 2023-2025, men nedgangen i 2026 ser nå ut til å bli noe mindre enn tidligere antatt.
Regjeringen legger opp til å bruke 2,8 prosent av Oljefondets verdi i 2026, målt som strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd. Dette tilsvarer 579,4 mrd. kroner. Underskuddet ventes å utgjøre 13,1 prosent i 2026, opp fra 12,6 prosent i 2025, ifølge tall fra Nasjonalbudsjettet. Økningen skyldes i hovedsak økt støtte til Ukraina, noe som ikke påvirker aktiviteten i norsk økonomi. Det foreslåtte statsbudsjettet anslås derfor å virke nøytralt økonomien. Forhandlingene om det endelige budsjettet pågår når vi skriver dette. Forhandlingene kan lede til en liten økning i pengebruken, men vårt inntrykk er at effekten på etterspørselen i økonomien ikke vil endre seg vesentlig. Kommunenes ligger an til å få en realvekst i frie inntekter på 4,2 mrd. kroner i 2026. Inklusive økningen i revidert budsjett for 2025, som videreføres i 2026, stiger nå kommunenes inntekter mer enn det ble lagt opp til i kommuneproposisjonen.
8125
6683
5084
Byggemarkedet
Prognosene for byggemarkedet ble publisert 26. november 2025.
Det totale byggemarkedet i 2024 er anslått til en produksjonsverdi på 402,3 mrd. kroner, som tilsvarer en volumnedgang på 8 prosent fra året før. Prognosen for 2025 viser en produksjonsverdi på 411 mrd. kroner, tilsvarende en volumvekst på 2,1 prosent fra fjoråret. Vi venter en relativt sterk vekst neste år på 6,8 prosent, før veksten avtar til 2,6 prosent i 2027. Prognosene er likevel noe nedjustert fra forrige prognoserapport. Dette kommer hovedsakelig av en høyere rentebane og noe høyere byggekostnadsvekst enn tidligere anslått, som gjør at opphentingen blir litt svakere og drar ytterligere ut i tid. Mot slutten av prognoseperioden vil produksjonsverdien ende på 450 mrd. kroner om prognosene treffer inn, noe som er 5 prosent under toppnivået i 2021, målt i faste priser. Målt i løpende priser, forventer vi at byggemarkedet vil øke til 499 mrd. kroner i 2027. I excel-filene kan prognosene vises i løpende eller faste priser.
Norges Banks rentebane fra september indikerer færre rentekutt enn i juni, som var grunnlaget for vår forrige prognose. Utsikter til vedvarende høyt rentenivå demper dermed aktiviteten i nybyggmarkedet gjennom prognoseperioden. Byggekostnadsveksten er fremdeles et godt stykke over den generelle prisveksten i norsk økonomi, primært drevet opp av økte priser på elektromateriell og trelast i 2025. Byggekostnadsindeksen (BKI) for boliger var 4,8 prosent høyere i 3. kvartal 2025 enn samme kvartal i fjor. BKI boligblokk var 4,2 prosent høyere i 3. kvartal enn i samme kvartal året før, mens indeksen for enebolig i tre har økt med 5 prosent i samme periode. De høye trelastprisene har først og fremst rammet bolig- og fritidsboligmarkedet fremfor yrkesbyggmarkedet, men hele byggemarkedet blir negativt påvirket av et fremdeles høyt byggekostnadsnivå.
Det er innen nybygg vi forventer den tydeligste opphentingen i prognoseperioden etter tre år med negativ utvikling. Oppgangen ser imidlertid ut til å bli litt tregere og svakere enn tidligere anslått. For 2025 innebærer dette kun en marginal volumvekst på 0,6 prosent. Allerede i 2026 ventes derimot en markant økning på 14,2 prosent, i hovedsak drevet av de store sykehusbyggprosjektene Rikshospitalet og Aker i Oslo. Prognosen viser en økning i nybyggproduksjonen fra bunnivået 147,9 mrd. kroner i 2024 til 175,2 mrd. kroner i 2027 (begge målt i faste priser), men nivået i 2027 vil fremdeles være lavere enn det var i noen år mellom 2011 og 2023.
Vi venter at boligbyggingen tar seg opp i årene fremover. Rentekutt, økt kjøpekraft hos husholdningene og økt nyboligsalg sammenlignet med fjoråret er viktige drivere for oppgangen. Målt i produksjonsverdi viser prognosen for 2025 for nye boliger en moderat oppgang på 1,5 prosent, tilsvarende et nivå på 61,9 mrd. kroner, målt i faste 2024-priser. En relativt sterk vekst i igangsettingen av leiligheter gir relativt sett mindre bidrag til vekst i produksjonsverdien enn om veksten i igangsettingen hadde kommet fra dyrere eneboliger og småhus. Denne effekten vil vi se gjennom hele prognoseperioden. Vi anslår at produksjonsverdien vil ta seg opp fremover, med en vekst på 15 prosent i 2026 og 11 prosent i 2027, målt i faste priser. De sterke vekstratene må ses i sammenheng med det veldig lave nivået Produksjonsverdien for nye boliger i 2027 ventes fortsatt å være lavere enn i årene 2011-2022. Nye husholdningsbygg (fritidsboliger og boliggarasjer) utgjør årlig rundt 15-16 mrd. kroner i produksjonsverdi i tillegg, og utviklingen er relativt lik som for nye boliger, dog litt svakere.
Prognosene for nye yrkesbygg er blitt oppjustert i år med om lag 100 000 kvm til 3,5 mill. kvm, sammenlignet med samme periode i fjor. Dette skyldes sykehusene i Oslo som ser ut til å være registrert med høyere areal enn tidligere anslått, og at primærnæringsbygg har langt mer positiv utvikling hittil i år enn vi forventet i sommer. Selv med oppjusteringen, er igangsatt yrkesbyggareal fremdeles svært lavt sammenlignet med tiårsperioden før pandemien. Det er sykehusbyggprosjektene som bidrar mest til vekst i både igangsatt areal og produksjonsverdi i år og neste år. Holder vi sykehusprosjektene utenom, viser prognosen for 2025 en nedgang i igangsatt areal fra 2024. Hotell- og restaurantbygg og samferdselsbygg er mest nedjustert i år sammenlignet med forrige prognose, målt i produksjonsverdi. Vi anslår at igangsatt yrkesbyggareal i prognoseperioden vil ligge nokså stabilt rundt 2025-nivået på 3,5 mill. kvm årlig.
For ROT boligbygg venter vi vekst, men at den gradvis avtar gjennom prognoseperioden. 2025 og 2026 er marginalt oppjustert fra forrige rapport grunnet økt aktivitet i bruktboligmarkedet og bedret kjøpekraft hos husholdningene, mens 2027 er uendret. Produksjonsverdien for ROT bolig er anslått å øke fra 116,7 mrd. kroner i 2025 til 121,4 mrd. kroner i 2027, målt i faste 2024- priser. I tillegg til dette estimerer vi at ROT husholdningsbygg (fritidsboliger og boliggarasjer) utgjør rundt 20-21 mrd. kroner årlig i produksjonsverdi.
På lengre sikt, etter vår nåværende prognosehorisont, venter vi sterkere etterspørsel i ROT-markedet enn i nybyggmarkedet. Dette er både fordi andelen av bygningsbestanden som krever vedlikehold øker, men også fordi økt fokus på, og krav om, tilpasninger til klima og miljø vil gi økt etterspørsel etter ombygg fremfor nybygg.
For 2025 viser prognosene for det totale byggemarkedet sterkest volumvekst i Oslo med 19 prosent (på grunn av sykehusene), etterfulgt av Rogaland med 10 prosent og Finnmark med 7 prosent. I 2026 venter vi vekst i byggemarkedet i alle fylker. Videre i 2027 er det ventet nedgang i kun tre fylker, nemlig Oslo, Nordland og Finnmark.
Regionale forskjeller i byggemarkedet
Trykk på bildet for å lese rapport fordelt på fylker
Rørleggermarkedet
Prognoser for rørleggermarkedet er fra 26.august 2025.
Rørleggermarkedet tilknyttet bygg er anslått til 37,3 milliarder kroner i 2025, hvilket tilsier en moderat vekst på 2,4 prosent fra året før. Opphentingsveksten ventes å bli lavere i år enn det vi la til grunn i forrige prognose, som følge av negative bidrag fra både nye boligbygg og yrkesbygg. I tillegg spiller flyttingen av produksjonsverdiene for Oslo-sykehusene til neste år inn. Sterk vekst i rørleggerarbeider tilknyttet ROT-markedene ventes likevel å løfte aktiviteten nok til å gi vekst i det totale rørleggermarkedet.
Nyboligbyggingen ventes å ta seg opp i prognoseperioden, mens veksten i ROT-boligmarkedet er anslått å fortsette de to kommende årene. Vi forventer tiltakende vekst for ROT yrkesbygg i prognoseperioden. Dette bidrar til å trekke opp aktiviteten i rørleggermarkedet med 7,7 prosent i 2026 og med 1,6 prosent i 2027, målt i faste priser. Aktiviteten i rørleggermarkedet ventes å komme opp nesten til 2021-nivå igjen i 2027. Forventet samlet omsetning vil derimot bli langt høyere, siden forventet prisvekst må legges til volumutviklingen i prognoseårene.
Prognosene for rørleggerarbeider tilknyttet nybygg er basert på igangsettingsprognosene, der produksjonen av rørleggerarbeider skyves ut i tid fra igangsettingskvartalet med ulike perioder for ulike byggtyper. Forskjellige rørleggerkostnader pr. kvm for ulike typer bygg bidrar også til at prognosene for rørleggermarkedet utvikler seg annerledes enn prognosen for byggemarkedet sett under ett.
Rørleggerarbeider i boligbygg utgjør om lag 2/3 av alle rørleggerarbeider tilknyttet bygg, der fordelingen på ROT og nybygg igjen er ca. 70/30. Rørleggerarbeider i eksisterende boligbygg utgjør dermed ca. 1/2 av det samlede rørleggermarkedet tilknyttet bygg. Samlet sett ligger den gjennomsnittlige årsveksten i prognoseperioden godt over snittet for de siste ti årene. Årsaken til at vi venter relativt sterk vekst er opphenting i boligbyggingen, drevet av økt kjøpekraft som følge av rentekutt (selv om det er færre enn tidligere ventet) og reallønnsvekst, samt høy flytteaktivitet, som normalt fører til flere oppussingsarbeider. ROT-markedet får i tillegg et løft av sterk etterspørsel etter energieffektiviserende tiltak, både i bolig- og yrkesbygg. Strengere byggtekniske forskrifter, økt bruk av varmepumper og vannbårne systemer, samt en generell modernisering av tekniske anlegg bidrar også til å trekke veksten oppover. På den annen side virker et fortsatt relativt høyt rentenivå og høye byggekostnader dempende på aktiviteten. Kapasitetsutfordringer kan skape flaskehalser og forsinkelser, men samtidig øke lønnsomheten for etablerte aktører.
Installasjon av varmepumper har ligget ved rekordnivåer de siste to årene, men vi venter litt lavere nivåer fremover. På sikt venter vi også at det kommer mer grunnvarme og fjernvarme, som vil føre til mer (etter)montering av vannbåren varme i bygg, i tillegg til installasjon i anleggene som skal produsere varmen. Det har også vært vekst i industriens investeringer i maskiner og utstyr de siste årene, som trolig har ført til noen flere oppdrag for rørleggere enn tidligere.
Ventilasjonsmarkedet
Prognosene for ventilasjonsmarkedet er fra 26.august 2025.
Markedet for nyinstallasjon og vedlikehold av ventilasjonsanlegg tilknyttet bygg falt kraftig i fjor, etter nedgang også i 2023. Nedgangen ventes å stoppe opp i år før den snur til sterk vekst i 2026. Veksten for 2027 er anslått å være om lag null. Opphentingen vil derfor ikke skje gradvis over hele prognoseperioden som vi la til grunn i vår april-prognose. Årsakene til denne endringen er at utsiktene for markedet tilknyttet nye yrkesbygg er litt svakere enn tidligere anslått. Den sterke veksten i 2026 skyldes at bidraget fra Oslo-sykehusene slår inn dette året, men arbeidene kommer antagelig til å foregå over flere år og gi en jevnere utvikling i produksjonsverdi enn det figuren under viser. Den prosentvise veksten kan dermed bli noe lavere i 2026 og noe høyere i 2027 enn søylene viser.
Klimaentreprenørene er mindre utsatt for nedgang i boligbyggingen enn mange andre entreprenører dersom rundt 3/4 av alle klimaarbeider i bygg foregår i yrkesbyggsegmentet. Men etterspørselen etter nye yrkesbygg er svekket både på kort og lang sikt, og utfordringer på tilbudssiden bidrar til ytterligere forverring. Utsikter til vedvarende høye finansierings- og byggekostnader vil gi tregere innhenting for nye yrkesbygg. Bra vekst i ROT-markedene veier opp for den negative effekten fra nye yrkesbygg og bidrar til at prognosen for klimamarkedet ikke viser en volumnedgang likevel.
Energieffektivisering i eksisterende yrkesbygg har også fått et oppsving de siste årene, og oppgradering av ventilasjonsanlegg er blant virkemidlene. Eiendomsforvaltere har investert mer enn tidligere i energieffektivisering etter at energiprisene skjøt i været i 2022. Selv om prisene har stabilisert seg noe den siste tiden, vil næringslivet og offentlige virksomheter fortsatt ha insentiver til å redusere energiforbruket, ettersom strømstøtteordningen som kjent ikke gjelder for bedrifter, og heller ikke den annonserte fastprisavtalen, Norgespris, som innføres fra oktober. Finanssektoren vektlegger også bærekraftige og energieffektive løsninger. Långivere fortsetter å bli mer opptatt av energitilstand ved utlån til kjøp eller oppgradering av eksisterende yrkesbygg.
På sikt vil skjerpede myndighetskrav til energieffektivitet i bygg ta over som viktigste driver for etterspørselen innen energieffektiviseringsarbeider. De politiske kravene ble skjerpet i 2024 da det ble påkrevd at statlige leietakere, der det er mulig, skal etterspørre eksisterende bygg fremfor å bygge nytt. I tillegg kom det krav om bedre oversikt og utnyttelse av overskuddsvarme og kjøling i bedrifter med stort energiforbruk. Direktivet (EPBD) fra EU krever at 26 prosent av de dårligst presterende yrkesbyggene skal energieffektiviseres innen 2033. Direktivet skal innføres også i Norge selv om det per dags dato er uklart når dette vil skje. Varmepumper er blant de mest kostnadseffektive og modne løsningene blant energieffektiviseringsteknologi, og gir både varme og kjøling – et krav som ofte er aktuelt i kontorer, kjøpesentre, hoteller og sykehus. EU-landene må ha regler og tiltak på plass innen våren 2026, men implementeringen i Norge vil som nevnt komme senere.
I tillegg til installasjon og vedlikehold av ventilasjonsanlegg i boliger og yrkesbygg, utføres det en del ventilasjonsarbeider i andre markeder. Det gjelder blant annet dagligvarekjøling og prosesskjøling mv. i industrien, samt installasjon og vedlikehold av ventilasjonssystemer i anlegg, som fjellhaller og tunneler.
