SWITCH SECTION
Markedsrapport høst 2026
Markedsrapport høst 2026
med prognoser for bygge-, rør- og ventilasjonsmarkedet i 2026-28
med prognoser for bygge-, rør- og ventilasjonsmarkedet i 2026-28
Utsikter for norsk økonomi
Oppdatert: september, 2026.
Norsk økonomi går inn i andre halvdel av 2026 med et blandet bilde: den underliggende konjunkturen er fortsatt relativt robust, understøttet av ekspansiv finanspolitikk, kraftig vekst i forsvars- og kraftinvesteringer og gode bytteforhold fra høye olje- og gasspriser.
Inflasjonen har falt gradvis fra toppen i 2022, men skjøt igjen fart gjennom årets første kvartal i kjølvannet av stengningen av Hormuzstredet og den påfølgende økningen i prisene på olje og gass, med videre ringvirkninger. Gjennom andre kvartal kom både KPI og kjerneinflasjonen (KPI-JAE) noe ned, men ligger fortsatt klart over Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent. Vedvarende høy lønnsvekst, stigende husleier – som etter årets omvekting nå utgjør om lag 25 prosent av KPI – og høyere energipriser holder prisveksten oppe, delvis motvirket av en sterkere krone. SSB venter at inflasjonen gradvis avtar gjennom prognoseperioden, og først nærmer seg målet mot slutten av tiåret.
Veksten i BNP for Fastlands-Norge har ligget under sitt langsiktige trendnivå sammenhengende siden 2023, og byggenæringen er fortsatt det klareste svakhetstegnet, med boliginvesteringer ned rundt en fjerdedel siden 2022.
Lønnsoppgjøret for frontfaget landet på 4,4 prosent for 2026, om lag som i 2025, og reallønnsveksten ventes å avta noe til rundt 1 prosent årlig gjennom prognoseperioden, ned fra den uvanlig sterke veksten i 2025. Som følge av lavere reallønnsøkninger ventes husholdningenes disponible realinntekt å vokse saktere enn i fjor, og veksten i konsumdelen av BNP er nedjustert til 2,4 prosent i år. Offentlig konsum ventes å øke 2,3 prosent i år, før veksten avtar til mellom 1 og 2 prosent i 2027/28. Høye olje- og gasspriser i kjølvannet av Hormuzstredet-konflikten gir også et betydelig bytteforholdsløft.
SSB venter en vekst i næringsinvesteringene på 1,8 prosent i 2026, mens Norges Bank venter 2,6 prosent vekst, med kraftsektoren og forsvaret som de sentrale vekstdriverne i begge anslag. Petroleumsinvesteringene ventes å avta gradvis videre etter hvert som prosjektene fra skattepakken i 2020–2022 fullføres, men usikkerheten rundt fallet har økt i begge retninger.
I arbeidsmarkedsstatistikken er signalene fortsatt noe uklare. Arbeidsledigheten målt ved Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) lå på 4,7 prosent gjennom årets to første kvartaler, om lag ett prosentpoeng over det langsiktige gjennomsnittet, før den falt til 4,5 prosent i juli. Samtidig har den registrerte ledigheten i NAVs statistikk ikke økt tilsvarende det siste året. Avviket mellom de to kildene skyldes trolig en økning i unge arbeidsledige uten tidligere arbeidshistorikk, som har få rettigheter og insentiver til å registrere seg hos NAV, men som fanges opp i AKU.
Ser vi på forholdet mellom tilbud og etterspørsel, eller stramheten i arbeidsmarkedet - målt som forholdet mellom ledige stillinger og arbeidsledige personer -- har arbeidsmarkedet gradvis normalisert seg siden den svært stramme situasjonen under gjenåpningen etter pandemien, og har siden 2025 ligget nær sitt langsiktige gjennomsnitt.
Fra et bakteppe med vedvarende prispress, en fortsatt relativt robust vekst og et arbeidsmarked nær sitt langsiktige gjennomsnitt har Norges Bank hevet styringsrenten til 4,25 prosent i mai, og har oppjustert rentebanen i både mars- og juniutgaven av Pengepolitisk rapport. Rentebanen fra juni indikerer at renten skal stige videre til like over 4,5 prosent mot slutten av året før den gradvis settes ned fra midten av 2027 og når rundt 3,2 prosent ved utgangen av 2029.
Kronen har styrket seg markert gjennom 2026, understøttet av høyere oljepriser etter Hormuzstredet-konflikten og en oppjustert rentebane som øker rentedifferansen mot våre handelspartnere. Risikobildet er tosidig på begge fronter: vedvarende prispress kan åpne for enda en renteheving mot slutten av året, mens en tydeligere nedkjøling i arbeids- eller boligmarkedet kan få Norges Bank til å avvente; tilsvarende kan videre eskalering i Midtøsten gi ytterligere kronestyrkelse, mens økt global risikoaversjon for mindre valutaer kan trekke i motsatt retning.
Finanspolitikken ventes å virke ekspansivt både i år og neste år. Revidert nasjonalbudsjett 2026 anslår det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet til 579 milliarder kroner, tilsvarende 12,6 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge, og den finanspolitiske impulsen øker fra 0,6 til 0,9 prosent av trend-BNP. Budsjettforliket øremerker i tillegg 3,6 milliarder kroner til bygg- og anleggsprosjekter og legger opp til en forenkling av TEK-forskriften, men effekten på aktiviteten i prognoseperioden ventes å bli begrenset.
Krigen i Midtøsten og amerikansk handelspolitikk demper de ellers positive vekstutsiktene hos Norges handelspartnere. IMF og Verdensbanken anslår global vekst til 2,5–3,0 prosent i 2026, med markerte asymmetriske effekter: krigssjokket rammer energiimporterende økonomier hardest, mens AI-drevet investeringsetterspørsel trekker opp veksten i teknologitunge land. Sentralbankene hos våre viktigste handelspartnere holder rentene høyt av hensyn til vedvarende prispress, og har samtidig nedjustert egne vekstanslag noe.
8125
6683
4084
Byggemarkedet
Oppdatert: september, 2026.
Vi anslår at det totale byggemarkedet endte på 424,5 mrd. kroner i 2025, en volumvekst på 1,5 prosent fra det svake 2024. I år venter vi sterkere vekst på 3,8 prosent, før markedet faller 0,8 prosent i 2027 og tar seg opp igjen med 3,4 prosent i 2028. Årets vekst er oppjustert med 0,8 prosentpoeng siden mai, nesten utelukkende på grunn av flere og større registrerte yrkesbyggprosjekter med oppstart i andre kvartal, mens 2027 og 2028 er marginalt nedjustert. Nivået ved utgangen av prognoseperioden er dermed så godt som uendret, med 452,0 mrd. 2025-kroner i 2028 – fortsatt knapt 8 prosent under toppåret 2022. Vi legger til grunn Norges Banks rentebane fra juni, med én renteheving til i år og gradvis nedtrapping fra midten av 2027, og viderefører forutsetningene om byggekostnadene fra forrige rapport. Utsikter til vedvarende høyt rentenivå og en byggekostnadsvekst godt over den generelle prisveksten demper opphentingen i nybyggmarkedet.
Det er likevel i nybyggmarkedet vi venter sterkest vekst, fordi opphentingen skjer fra lave nivåer. Produksjonsverdien øker 7,3 prosent i volum i år, godt hjulpet av sykehusprosjektene Rikshospitalet og Aker i Oslo, før den faller 5,0 prosent i 2027 og vokser 6,0 prosent i 2028 – fremdeles om lag 26 prosent under 2022-nivået.
Boligbyggingen tar seg gradvis opp, men fra et svært lavt nivå. Det ble registrert 20 087 igangsettingstillatelser i 2025, opp 8,0 prosent fra bunnen i 2024, og igangsettingsprognosen er nasjonalt uendret fra mai med 20 000 boliger i 2026, 22 000 i 2027 og 24 000 i 2028. Et høyere boligbehov etter SSBs nye befolkningsframskriving trekker opp, mens høyere rentebane og oppbremsing i bruktboligprisveksten trekker ned. For nye boligbygg venter vi en volumvekst på 1,9 prosent i år, 5,7 prosent i 2027 og 8,6 prosent i 2028. Høye byggekostnader gjør at leiligheter står for hoveddelen av oppgangen, noe som demper veksten i produksjonsverdi relativt til igangsettingen. Nye husholdningsbygg faller 7,9 prosent i år, før veksten tar seg opp mot slutten av perioden.,
Igangsettingen av nye yrkesbygg synes å ha stabilisert seg rundt et nytt, lavere normalnivå etter det kraftige fallet i 2023. Vi venter 3,35 mill. kvm i 2026, tilnærmet uendret fra 2025, men 8 prosent over mai-anslaget, deretter 2,95 mill. kvm i 2027 og 3,15 mill. kvm i 2028. Oppjusteringen skyldes flere og større registrerte prosjekter særlig på Østlandet, i Rogaland og Hordaland, der offentlige bygg er mest oppjustert mens kontor- og forretningsbygg er nedjustert. Målt i produksjonsverdi venter vi 12,9 prosent vekst i år, en nedgang på 15,1 prosent i 2027 og 2,8 prosent vekst i 2028 – om lag samme volum i 2028 som i 2025. Sykehusbyggene i Oslo bidrar sterkt i år, mens forventet byggestart for Mjøssykehuset løfter helse- og sosialbygg igjen i 2028.
Boligbyggingen vil ta seg gradvis opp i årene fremover, men likevel er prognosen for produksjonsverdien av nye boligbygg i 2028 lavere enn i noe år i perioden 2011-2023. Viktige drivere er rentekutt (selv om de blir færre enn tidligere ventet) og økt kjøpekraft hos husholdningene. I år venter vi en vekst på 9 prosent fra fjoråret, målt i produksjonsverdi i faste priser. Videre venter vi ytterligere sterk vekst på hhv. 9,3 prosent og 5,6 prosent i 2027 og 2028. Det høye nivået på byggekostnadene gjør at vi venter større vekst for mindre boliger som leiligheter, og spesielt de mindre leilighetene. En relativt sterkere vekst i antall leiligheter gir mindre bidrag til produksjonsverdien enn eneboliger og småhus, som er dyrere å bygge. Vi venter at produksjonsverdien for boligbygg tar seg opp fra 86,7 mrd. kroner i 2026 til 100 mrd. kroner i 2028, målt i faste priser. Av dette utgjør nye husholdningsbygg (fritidsboliger og boliggarasjer) årlig rundt 14-17 mrd. kroner i produksjonsverdi, og utviklingen er relativt lik som for nye boliger, dog noe svakere.
Igangsettingen av nye yrkesbygg synes å ha stabilisert seg rundt et nytt, lavere normalnivå etter det kraftige fallet i 2023. Vi venter 3,35 mill. kvm i 2026, tilnærmet uendret fra 2025, men 8 prosent over mai-anslaget, deretter 2,95 mill. kvm i 2027 og 3,15 mill. kvm i 2028. Oppjusteringen skyldes flere og større registrerte prosjekter særlig på Østlandet, i Rogaland og Hordaland, der offentlige bygg er mest oppjustert mens kontor- og forretningsbygg er nedjustert. Målt i produksjonsverdi venter vi 12,9 prosent vekst i år, en nedgang på 15,1 prosent i 2027 og 2,8 prosent vekst i 2028 – om lag samme volum i 2028 som i 2025. Sykehusbyggene i Oslo bidrar sterkt i år, mens forventet byggestart for Mjøssykehuset løfter helse- og sosialbygg igjen i 2028.
ROT-markedene er større og mer stabile. ROT bolig er estimert til 164,6 mrd. kroner i 2025, en volumvekst på 2,7 prosent, og markedet er over dobbelt så stort som markedet for nye boligbygg. Vekstanslaget for 2026 er oppjustert til 2,0 prosent, mens 2027 og 2028 er nedjustert til henholdsvis 1,1 og 1,5 prosent. ROT yrkesbygg endte på 105,3 mrd. kroner i 2025, opp 2,0 prosent, og vokser 1,5 prosent i år, 2,8 prosent i 2027 og 2,6 prosent i 2028. Styrket kommuneøkonomi, sentralisering av skole- og omsorgstilbudet og forsvarssatsingen understøtter etterspørselen, mens vekstimpulsen fra energieffektivisering blir svakere. På lengre sikt venter vi sterkere utvikling i ROT enn i nybygg. Regionalt ventes sterkest vekst i 2026 i Hordaland (13,2 prosent) og Oslo (8,6 prosent), mens seks fylker får nedgang, svakest Trøndelag (-4,0 prosent).
Rørleggermarkedet
Oppdatert: september, 2026.
Rørleggermarkedet tilknyttet bygg er beregnet til 39,3 mrd. kroner i 2025, målt i faste 2025-priser. Markedet falt to år på rad før dette, med en volumnedgang på 9,6 prosent i 2023 og 6,1 prosent i 2024, som følge av lavere produksjon av nybygg og dempet etterspørsel i ROT-markedene. I 2025 snudde det til en volumvekst på 3,3 prosent, men aktiviteten ligger fortsatt 12 prosent under toppåret 2022.
Gjennom prognoseperioden venter vi fortsatt vekst, men i et klart lavere tempo. Volumveksten anslås til 4,7 prosent i 2026, 0,7 prosent i 2027 og 1,6 prosent i 2028, tilsvarende en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,3 prosent målt i faste priser. Ved utgangen av prognoseperioden vil aktiviteten i rørleggermarkedet ligge 7 prosent over 2025-nivået og 11 prosent over bunnen i 2024, men fortsatt 6 prosent under toppåret 2022. Målt som omsetning vil nivået bli langt høyere, siden forventet prisvekst må legges til volumutviklingen i prognoseårene.
Rørleggerarbeider i boligbygg utgjør om lag 70 prosent av alle rørleggerarbeider tilknyttet bygg, og innenfor boligsegmentet står ROT-arbeider for over 80 prosent. Rørleggerarbeider i eksisterende boligbygg utgjør dermed alene 57 prosent av det samlede rørleggermarkedet tilknyttet bygg. Dette segmentet vokste med 7,2 prosent i 2025, og volumveksten ventes å flate ut til 1,6 prosent i 2026, 2,3 prosent i 2027 og 1,9 prosent i 2028, i takt med prognosen for ROT bolig, som vokser med mellom 1 og 2 prosent årlig gjennom perioden, målt i faste priser. Rørleggerarbeider i eksisterende yrkesbygg er nest største segment med 18 prosent av markedet, og har den jevneste utviklingen, med en volumvekst på mellom 3 og 5 prosent hvert år i prognoseperioden.
Nybyggsegmentene er langt mer ustabile. Rørleggerarbeider i nye yrkesbygg, som utgjorde 13 prosent av markedet i 2025, ventes å øke med hele 21,8 prosent i 2026, drevet av de store offentlige byggeprosjektene med høye kostnader til tekniske fag som nå er under oppføring. Deretter faller segmentet med 10,1 prosent i 2027 og 8,7 prosent i 2028, og ender i 2028 omtrent på samme nivå som i 2025. Svingningen følger prognosen for nye yrkesbygg samlet, som vokser med 12,9 prosent i 2026 og faller med 15,1 prosent i 2027, målt i faste priser. Rørleggerarbeider i nye boligbygg utgjør 12 prosent av markedet og vokser svakt, med 3,8 prosent i 2026 og 1,1 prosent i 2027, før volumveksten tar seg opp til 7,8 prosent i 2028, i takt med at igangsettingen av boliger øker.
Prognosene for rørleggerarbeider tilknyttet nybygg er basert på igangsettingsprognosene, der produksjonen av rørleggerarbeider skyves ut i tid fra igangsettingskvartalet med ulike perioder for ulike byggtyper. Forskjellige rørleggerkostnader pr. kvm for ulike typer bygg bidrar også til at prognosene for rørleggermarkedet utvikler seg annerledes enn prognosen for byggemarkedet sett under ett.
Datasentre er et marked med utsikter til sterk vekst i utbyggingen gjennom prognoseperioden. Disse byggene har en stor kostnadsandel til kjøling og automasjon, i tillegg til betydelige elektroinstallasjoner, og de kjøle- og varmeanleggene som følger med gir også oppdrag for rørleggerne. Enkeltprosjekter kan dermed trekke opp markedet betydelig lokalt der det skal bygges nye datasentre. Investeringsviljen er enorm, men kraftoverskudd og tilkoblingskapasitet i nettet begrenser utbyggingsmulighetene mange steder. Rogaland og Agder har sånn sett størst potensial for nye store datasentre, men det er planlagt nye datasentre over store deler av landet.
Økende renter, svak reallønnsvekst og høye byggekostnader førte til at mange husholdninger utsatte store ROT-arbeider i 2023 og 2024. Rentene er fortsatt høye og virker dempende på etterspørselen, men bedret kjøpekraft har bidratt til å løfte aktiviteten igjen. Vi observerer fortsatt at mange velger billigere varer og løsninger i de ROT-arbeidene som gjennomføres. Flytteaktiviteten har holdt seg godt oppe, selv om den har gått ned fra toppåret 2021. Dette bidrar til å holde etterspørselen etter ROT-arbeider oppe. Antall husstander som gjennomfører mindre ROT-arbeider holder seg også oppe, ifølge Prognosesenterets utvalgsundersøkelser.
Installasjonen av varmepumper nådde en topp i 2022 og 2023, men har deretter falt to år på rad, og ligger nå nær 20 prosent under toppårene. Gjennom prognoseperioden venter vi at markedet flater ut og vokser svakt, med en oppgang på 1–2 prosent årlig, uten å komme tilbake til toppnivåene. Ni av ti varmepumper monteres i eksisterende boliger, slik at dette markedet i hovedsak følger ROT-etterspørselen fra husholdningene. Integreringen i det europeiske kraftsystemet ventes å gi høyere strømpriser i Norge i vinterhalvåret enn tidligere, og en del kommuner gir støtte til montering av varmepumpe som enøk-tiltak. På sikt venter vi også at det kommer mer grunnvarme og fjernvarme, som vil føre til mer (etter)montering av vannbåren varme i bygg, i tillegg til installasjon i anleggene som skal produsere varmen. Det har vært vekst i industriens investeringer i maskiner og utstyr de siste årene, noe som antakelig har bidratt til flere oppdrag for rørleggere i dette markedet. Aktiviteten har også vært høy hos verftene og olje- og gassoperatørene, men rørleggerarbeider tilknyttet disse segmentene er ikke med i nivåene og prognosene i denne rapporten.
Byggekostnadene for rørleggerarbeid stiger fortsatt raskere enn byggekostnadene ellers. I byggekostnadsindeksen for boligblokk steg rørleggerarbeid i alt med 5,6 prosent fra juli 2025 til juli 2026, mot 5,5 prosent for boligblokk totalt og bare 2,5 prosent for tømring og snekring. For enebolig var oppgangen i rørleggerarbeid enda sterkere, med 7,1 prosent, mot 3,9 prosent for enebolig totalt. Materialkostnadene er den viktigste driveren. Materialer til rørleggerarbeid i boligblokk steg med 6,6 prosent det siste året og har mer enn doblet seg siden 2019, mens materialer til tømring og snekring var uendret det siste året. Kronekursen har styrket seg gjennom 2026, noe som demper prisveksten på importert vareinnsats fremover.
Arbeidsledigheten blant rørleggere og VVS-montører er fortsatt lav, men har økt. Antall helt ledige i denne yrkesgruppen steg med 25 prosent i 2025 og lå de siste tolv månedene 7,7 prosent høyere enn i den foregående tolvmånedersperioden. Utviklingen skiller seg dermed fra bygg- og anleggsarbeidere samlet, der ledigheten falt med 9,5 prosent i samme periode. Antall lønnstakere i yrkesgruppen rørleggere og VVS-montører har holdt seg stabilt rundt 20 500, med en vekst på 0,2 prosent i 2025 og 0,7 prosent i andre kvartal 2026 sammenlignet med samme kvartal året før. Innstrammingene i reglene for innleie fra bemanningsselskaper har endret arbeidsmarkedet for tekniske entreprenører. Mange aktører har ansatt tidligere innleide, noen bemanningsforetak opererer nå som produksjonsbedrifter, og enkelte store aktører har kjøpt opp bemanningsforetak. Tilgangen på arbeidskraft antas likevel å ha blitt noe svekket som følge av innleieforbudet.
Ventilasjonsmarkedet
Oppdatert: september, 2026.
Markedet for nyinstallasjon og vedlikehold av ventilasjonsanlegg tilknyttet bygg falt kraftig i 2023 og 2024, som følge av sterk nedgang i nybyggingsaktiviteten. Klimamarkedet er anslått til 13,6 mrd. kroner i 2025, målt i faste 2025-priser. Etter en volumnedgang på 6,3 prosent i 2023 og 13,1 prosent i 2024 flatet markedet ut i 2025, med en volumendring på −0,1 prosent. Aktivitetsnivået er dermed nær 19 prosent lavere enn i toppåret 2022.
Klimamarkedet ventes å vokse med 8,6 prosent i 2026, for deretter å flate ut med en nedgang på 0,7 prosent i 2027 og 0,3 prosent i 2028, alt målt i faste priser. Ved utgangen av prognoseperioden vil nivået ligge 7,5 prosent over 2025-nivået, men fortsatt nær 13 prosent under toppåret 2022. Klimamarkedet kommer dermed ikke opp på 2022-nivå i løpet av prognoseperioden. Den sterke svingningen i 2026 skyldes i stor grad de store sykehusprosjektene i Oslo.
Selv om all nybyggingsaktivitet har avtatt de siste årene, er det byggingen av boliger og hytter som har falt mest. Klimaentreprenørene er noe mindre utsatt for nedgang i dette segmentet enn mange andre entreprenører, men igangsettingen av yrkesbygg har også falt betydelig fra toppen i 2022. Nivået ventes nå å flate ut om lag 20 prosent under normalnivåene før nedgangen. Rundt 3/4 av alle klimaarbeider i bygg foregår i yrkesbyggsegmentet, og noe over halvparten av disse arbeidene skjer i tilknytning til service og installasjon i eksisterende bygg, ifølge Prognosesenterets anslag. Dette gir en viss stabilitet i etterspørselen, men nedgangen i nybyggingen har likevel ført til et betydelig fall i aktiviteten i klimamarkedet fra toppen i 2022.
I tillegg til at nybyggingen har falt, har andelen bygg med høye ventilasjonskostnader blant byggene som oppføres gått ned. Det har vært igangsatt relativt få kontorbygg, helsebygg og undervisningsbygg de siste årene. Dette har forsterket nedgangen for klimaarbeider innen nybygg. Prognosene viser at dette nå snur, med store sykehusbygg under oppføring og en økning fra lave nivåer for kontorbygg. I tillegg er det forholdsvis høye nivåer for industri- og lagerbygg. Det er likevel ventet en svakere trend fremover for private næringsbygg samlet, grunnet utsikter til dempet investeringsetterspørsel i norsk økonomi de nærmeste årene.
Et betydelig usikkerhetsmoment på oppsiden er datasentre, der det er utsikter til sterk vekst i utbyggingen i prognoseperioden. Slike bygg har en stor kostnadsandel til kjøling og automasjon, i tillegg til betydelige elektroinstallasjoner, og enkeltprosjekter kan derfor trekke opp klimamarkedet betydelig lokalt der det skal bygges nye datasentre. Investeringsviljen er enorm, men kraftoverskudd og tilkoblingskapasitet i nettet begrenser utbyggingsmulighetene mange steder. Rogaland og Agder har sånn sett størst potensial for nye store datasentre, men det er planlagt nye datasentre over store deler av landet.
Klimaarbeider i nye boligbygg utgjorde 1,7 mrd. kroner i klimamarkedet i 2025, ned fra 2,7 mrd. kroner i 2023, målt i faste 2025-priser. Segmentet ventes å vokse moderat fremover, med en volumvekst på 4,5 prosent i 2026, 2,2 prosent i 2027 og 8,1 prosent i 2028. Ved utgangen av prognoseperioden er nivået 16 prosent høyere enn i 2025, men fortsatt godt under nivåene fra før 2024. Klimaarbeider i eksisterende boligbygg viste mer stabilitet og utgjorde 1,9 mrd. kroner i 2025. Volumveksten i dette segmentet ventes å holde seg moderat gjennom prognoseperioden, med 2,6 prosent i 2026, 1,7 prosent i 2027 og 1,8 prosent i 2028.
Klimaarbeider i nye yrkesbygg falt fra 6,4 mrd. kroner i 2023 til 4,3 mrd. kroner i 2025, målt i faste 2025-priser – en nedgang som gjenspeiler det kraftige fallet i igangsetting av private næringsbygg. Fremover ventes en sterk volumvekst på 19,9 prosent i 2026, drevet av de store sykehusprosjektene, etterfulgt av en nedgang på 8,2 prosent i 2027 og 9,2 prosent i 2028. Segmentet er dermed tilbake på 2025-nivå ved utgangen av prognoseperioden. Utviklingen følger prognosen for nye yrkesbygg samlet, som vokser med 12,9 prosent i 2026 og faller med 15,1 prosent i 2027, målt i faste priser. Klimaarbeider i eksisterende yrkesbygg representerer vedvarende stabilitet og er det største enkeltbidraget til klimamarkedet, med 41 prosent av markedet i 2025. Segmentet vokste med 5,7 prosent i 2025, og ventes å vokse videre med 3,2 prosent i 2026, 4,2 prosent i 2027 og 3,4 prosent i 2028, til et nivå 11 prosent over 2025.
Bra vekst i ROT-markedene er dermed det viktigste bidraget til at prognosen for klimamarkedet viser positiv volumvekst over tid. På lang sikt ventes tilpasninger av eksisterende bygg å øke relativt til nybyggingen, som følge av at kostnadene ved bruk av konstruksjonsmaterialer med stort CO₂-avtrykk vil bli langt dyrere. Økt hensyn til klimagassutslipp over bygningers livsløp vil bidra til mindre riving og mer ROT-arbeider.
Energieffektivisering i eksisterende yrkesbygg har fått et oppsving de siste årene, og oppgradering av ventilasjonsanlegg er blant virkemidlene. Eiendomsforvaltere har investert mer enn tidligere i energieffektivisering etter at energiprisene skjøt i været i 2022. Strømstøtteordningen gjelder som kjent ikke for bedrifter, og næringsliv og offentlige virksomheter har dermed sterke insentiver til å redusere energiforbruket. Høye og volatile strømpriser, særlig på vinteren, forsterker disse insentivene.
På sikt vil skjerpede myndighetskrav til energieffektivitet i bygg ta over som viktigste driver for etterspørselen innen energieffektiviseringsarbeider. Det nye energieffektiviseringsdirektivet innfører forpliktelser for offentlig sektor om renovering av statlig eid bygningsmasse, samt krav om bedre oversikt og utnyttelse av overskuddsvarme og kjøling i bedrifter med stort energiforbruk. Bygningsenergidirektivet, vedtatt av EU i 2024, vil føre til sterk vekst innen energieffektivisering av eksisterende bygg i EU, der målet er å redusere gjennomsnittlig energibruk i boligmassen med minst 16 prosent innen 2030. Det er derimot usikkert når direktivet vil bli innført i Norge. 2024-direktivet er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen, og Energidepartementet har fortsatt vurderingen til behandling. Direktivet skal på offentlig høring før det kan gå gjennom EØS-prosessen, og en innføring ligger antakelig ganske mange år frem i tid.
Byggekostnadene for de tekniske fagene fortsetter å stige raskere enn for byggearbeider ellers. I byggekostnadsindeksen for boligblokk steg rørleggerarbeid i alt med 5,6 prosent fra juli 2025 til juli 2026 og elektrikerarbeid med 5,9 prosent, mot 5,5 prosent for boligblokk totalt og bare 2,5 prosent for tømring og snekring. Materialkostnadene trekker mest opp. Materialer til rørleggerarbeid steg med 6,6 prosent og materialer til elektrikerarbeid med 8,1 prosent det siste året, mens materialer til tømring og snekring var uendret. Siden 2019 har materialkostnadene til rørleggerarbeid i boligblokk mer enn doblet seg, og materialer til elektrikerarbeid har steget med nesten 90 prosent. Kronekursen har styrket seg gjennom 2026 og demper prisveksten på importert vareinnsats.
Høye priser på materiell og redusert støtte til installasjon av balansert ventilasjon fra Enova har virket dempende på etterspørselen i ROT-markedet. På den andre siden bidrar økt nettleie til høyere energiutgifter, noe som gir insentiver til energieffektiviseringstiltak til tross for Norgespris og strømstøtte. Det samme mønsteret ser vi i varmepumpemarkedet, som er tett koblet til klimaarbeider i boliger. Etter rekordnivåer i 2022 og 2023 har installasjonen falt to år på rad, og ligger nå nær 20 prosent under toppen. Vi venter at markedet flater ut og vokser svakt gjennom prognoseperioden, men uten å komme tilbake til toppnivåene.
Arbeidsledigheten blant installatører og montører er fortsatt lav, men har økt de siste årene – i motsetning til utviklingen for bygg- og anleggsarbeidere samlet. Antall helt ledige rørleggere og VVS-montører økte med 25 prosent i 2025 og lå 7,7 prosent høyere de siste tolv månedene enn i den foregående tolvmånedersperioden, mens ledigheten blant elektrikere økte med 37 prosent i 2025 og ytterligere 17 prosent de siste tolv månedene. Til sammenligning falt ledigheten blant bygg- og anleggsarbeidere samlet med 9,5 prosent. Antall lønnstakere i yrkesgruppen kuldemontører har holdt seg stabilt på om lag 1 415 gjennom 2025 og første halvår 2026, mens antall rørleggere og VVS-montører lå på om lag 20 500 og økte marginalt med 0,7 prosent i andre kvartal 2026 sammenlignet med samme kvartal året før. Automatikere falt med 3,2 prosent i første halvår 2026 etter flere år med vekst.
Innstrammingene i reglene for innleie fra bemanningsselskaper har endret arbeidsmarkedet for tekniske entreprenører. Mange aktører har ansatt tidligere innleide, noen bemanningsforetak opererer nå som produksjonsbedrifter, og enkelte store aktører har kjøpt opp bemanningsforetak. Tilgangen på arbeidskraft antas likevel å ha blitt noe svekket som følge av innleieforbudet. Andelen bedrifter som rapporterer om mangel på arbeidskraft er fortsatt lav.
I tillegg til installasjon og vedlikehold av ventilasjonsanlegg i boliger og klimakomfort i næringsbygg, utføres det anslagsvis arbeider for et par mrd. kroner årlig innen dagligvarekjøling og prosesskjøling mv. i industrien, som ikke inngår i definisjonen av klimamarkedet i denne rapporten.
