Takket være Kvarud Analyse, har vi kunnet følge utviklingen i ca. 110 kjøpesentre uke for uke gjennom koronatiden – som har skapt store endringer i forbruksmønsteret til Kari og Ola Nordmann. Og alt er ikke mørkt selv om mange har hatt stor nedgang.
I uke 11 (9.–14. mars) slo det til med stor nedgang i besøk, men uten at omsetningen sank veldig – handlekurven økte fra 306 til 406 kroner da norske hjem ble fylt til randen av doruller, mel, tørrgjær og hermetikk. Mange fikk også sin egen vinkjeller. Dagligvarebutikkene og Vinmonopolet føyk opp 35 %.
Noen dystre uker
Så er uke 12 og 13 nokså dystre for de fleste. Både besøk og totalomsetning gikk kraftig ned, men handlekurven er fortsatt veldig stor. Vi har altså tatt færre handleturer og kjøpt mer når vi først var i gang – kanskje for å minimere smittefaren.
Flere snakker om at mandag–onsdag er stille, og så er det mange som handler for mye torsdag–lørdag. En klar endring som nok reflekterer at mange praktiserer h(g)jemmekontor.
Mye hjemmetid
I uke 14 er mat og drikke tilbake med sterk vekst, samtidig som vi bruker mer penger på hus og hjem. Det skal fikses og koses når mange har bedre tid og enda flere er hjemme døgnet rundt.
Påsken
I uke 15 starter påsken, og handlekurven vokser til svimlende 463 kroner. Igjen havner mye penger i kassa hos de som selger mat og drikke.
Det fortsetter det med i uke 16–19, hvor også ting og tang til hus og hjem går unna. Hele perioden har vært mørk for mote, servering og service samt tjenesteytende med nedgang helt ned i 85 %.
Vendepunktet
Uke 20 (11.–17. mai) blir et klart vendepunkt, med høyere totalomsetning enn i 2019. Det er flere bransjer med vekst nå. At det er 17. mai på søndag gjør også sitt, og uka har én handledag mer enn i 2019. Uke 21 er heller ikke ille når vi tar i betraktning at det var én handledag mindre. Samlet ga ukene 20 og 21 høyere omsetning enn tilsvarende uker i fjor.
Geografisk
Ser vi mer geografisk på det, er det kjøpesentrene i sentrum (med pendlere på kundelista) og mange motebutikker som har merket korona mest. Mens de mindre sentrene, som har en stor del av omsetningen fra mat og drikke og ligger nær der mange bor, har klart seg langt bedre.
Riktig retning
Det går altså likar no, og vi tror det fortsetter. Men det er ikke sikkert at forbruket går tilbake til det gamle mønsteret noen gang.