SWITCH SECTION
Flyttetrender i koronaåret
Ingen tydelige endringer bortsett fra innvandringsfall
Skrevet av Nejra Macic og Sara Midtgaard
SSB publiserte sin årlige flyttestatistikk i begynnelsen av denne uka, og tallene har fått mye oppmerksomhet i media siden det. Oppmerksomheten er kanskje noe overraskende, siden det spesielle koronaåret ikke har ført til noen tydelige endringer i det innenlandske flyttemønsteret. Den store endringen fra tidligere er den sterke nedgangen i innvandringen.
Flytting mellom fylkene
Flyttingen mellom fylkene var nesten som normalt og skiller seg ikke mye ut fra de senere årene. Fylket med høyest nettoinnflytting er Viken, etterfulgt av Vestfold og Telemark. Fylkene som registrerte et flytteunderskudd i koronaåret er Nordland, Troms og Finnmark og Oslo. For sistnevnte har det vært flere som har flyttet ut fra kommunen enn inn fra andre kommuner i flere år allerede, men vanligvis har nettoinnvandringen vært høy nok til å gjøre opp for dette innenlandske flyttetapet. Det var det altså ikke i fjor.
Betydelig fall i nettoinnvandringen i Oslo
Oslo hadde den laveste samlede nettoflyttingen av alle fylkene gjennom koronaåret. Det var totalt 1800 flere flyttinger ut fra Oslo til resten av landet og utlandet enn andre veien. Hva kommer dette av? Nettoinnvandringen falt betydelig i Oslo, noe som har bidratt til den negative samlede nettoflyttingen. Nettoinnvandringen i Oslo var i fjor på det laveste nivået siden 2003, og hele 84 % lavere enn i 2019. Det er flere mulige årsaker til dette. Innreiserestriksjonene gjør det vanskeligere å flytte til Norge. Med en svak krone vil det i tillegg være mindre lønnsomt å komme til Norge for å jobbe, i hvert fall hvis vi måler lønnen i arbeidsinnvandrernes hjemlandsvaluta. Ikke minst er det færre jobber å få når samfunnet er nedstengt og verdiskapningen lav. Vi kan forvente at arbeidsinnvandringen vil øke når samfunnet gradvis gjenåpnes, verdiskapningen økes og reiserestriksjoner oppheves. Imidlertid kommer vi nok ikke tilbake til arbeidsinnvandringens gamle høyder fra årene 2010–2013.
Hva med innenlandsk flytting?
I 2020 var det 2800 flere som flyttet ut av hovedstaden enn som flyttet inn fra andre kommuner. Er det hjemmekontor som har gjort at alle vil flytte ut på landet, der det er bedre plass og lavere boligpriser? Hovedstaden har hatt innenlandsk flyttetap i flere år allerede. Aldersgruppen 30–39 år hadde størst nettoutflytting fra Oslo i 2020, men dette har vært tilfellet for denne aldersgruppen i snart to tiår. Aldersgruppen består i stor grad av par som søker rekkehus og hage for sine små, og denne boligdrømmen er vanskelig å realisere i storbyen. Halvparten av utflyttingene i 2020 fra Oslo var til Viken.
De fire mest folkerike kommunene etter hovedstaden: Bergen, Trondheim, Stavanger og Bærum, hadde også større innenlandsk utflytting i fjerde kvartal 2020 enn i samme kvartal i 2019. Er dette starten på en ny trend eller et kortsiktig og tilfeldig blaff? Ifølge en av spørreundersøkelsene Prognosesenteret har gjort de siste månedene om korona og boligpreferanser, svarer 83 % at deres preferanser for boområde ikke har endret seg grunnet korona, og 76 % svarer at korona ikke har endret krav til hva boligen må inneholde. En annen spørreundersøkelse vi gjennomførte blant kontoransatte viste lignende resultater. Der svarte 10 % at økt bruk av hjemmekontor har ført til at de planlegger å bosette seg mer landlig, mens 6 % svarte at det har ført til at de planlegger å bosette seg mer sentralt. Dermed var nettoeffekten for «bosette seg mer landlig» kun 4 %.
Fremtidige flyttetrender
Så hva skal vi tenke om fremtidige flyttetrender? Er troen på permanent hjemmekontor så sterk at stadig flere vil søke ut av byene? Det er lite som hittil tyder på at pandemien har skapt noen tydelige endringer i flyttetrenden, men det kan også være altfor tidlig å se effektene. Vi må ikke glemme hvorfor folk har strømmet til byene verden over de siste tiårene. Det er ikke bare for å være nærme jobb, men også butikker, restauranter, kafeer og kulturliv. Når livene våre sakte, men sikkert, går tilbake til normalt og vi endelig kan dra på kino, spise ute, ta en øl med kollegaer etter jobb – ønsker vi ikke det livet tilbake da? Vi har ikke noe fasitsvar, men i Prognosesenteret vil vi fortsette å grave mer i fremtidige flyttetrender, og dette skal blant annet være tema i neste Future Living-rapport.
