SWITCH SECTION
Anleggsmarkedet, anleggsmodulen og snubletråder
Anleggsmarkedet, anleggsmodulen og snubletråder
Vi fikk noen raske forklaringer av Kjell Senneset, seniorøkonom.
Vi fikk noen raske forklaringer av Kjell Senneset, seniorøkonom.
I begynnelsen av juni publiserte vi en artikkel om anleggsinvesteringene som sjekket ut markedsutviklingen framover for store og små anleggsprosjekter.
Har troen på markedene forandret seg siden begynnelsen av juni?
– Konklusjonen står fortsatt – det blir kraftig vekst i markedet for store prosjekter, de over 250 millioner, og stagnasjon eller nedgang for mellomstore og mindre prosjekter. Men det angitte størrelsesforholdet mellom de ulike delmarkedene var nok ikke helt i tråd med virkeligheten. Det viste seg etter hvert at kilden vår for prosjektinformasjon, det vil si det vi kaller anleggsmodulen, hadde en aldri så «liten» bug, som det heter på riksmålet, svarer Kjell Senneset.
Hvordan kom dere frem til dette?
– I anleggsmodulen kan vi summere opp verdien av alle prosjekter innenfor de størrelseskategorier vi velger. I tillegg til registrerte prosjekter, inneholder modulen også noen «sekkeposter» for uregistrerte prosjekter, som fordeles på de respektive anleggssektorene hvor de hører hjemme. Det gjelder i hovedsak prosjekter under 15 millioner kroner, siden vi begrenser prosjektregistreringen til de over denne verdien. Størrelsen på disse sekkepostene vurderes ut fra nasjonalregnskapstall som vi får fra SSB. Bug-en, eller snubletråden, eller hva man skal kalle det, var at denne sekkeposten havnet på feil sted når vi sorterte markedet på prosjektstørrelse. Den havnet i kategorien for de aller største prosjektene, sier seniorøkonomen.
Hva er årsaken?
– Årsaken til dette er litt innviklet å forklare, det får eventuelt bli en annen gang, eller på forespørsel. Konsekvensen var uansett at i artikkelen fra juni ble kategorien for de største prosjektene, de over 500 millioner kroner, alt for stor, mens kategorien for de minste prosjektene, de under 30 millioner, ble altfor liten, forteller Senneset.
– Korrigerte tall viser at produksjonen på prosjekter under 30 millioner ligger an til å bli på 33 milliarder kroner i 2020, ikke rundt 6 milliarder som oppgitt i forrige artikkel. Produksjonsverdien på prosjekter over 500 millioner reduseres fra 55 milliarder til 28 milliarder, legger han til.
Samlet investering
Tabellen nedenfor viser antatt prosentvis fordeling på prosjektstørrelse av en samlet investering som er anslått til 95 milliarder kroner i 2020. For eksempel ble altså 34 % av produksjonen i 2020 utført på prosjekter som var på mindre enn 30 millioner.
De nærmeste årene framover er det, som nevnt over, ventet sterk vekst i anleggsinvesteringene, og at det er de store prosjektene som sørger for veksten. Prosjektene som nå ligger inne i anleggsmodulen antyder følgende fordeling i 2022, av en samlet verdi på 124 milliarder, når prosentene avrundes til enheter uten desimaler:
Målt i kroner viser anleggsmodulen at nivået for produksjonsverdien på prosjekter mellom 30–50 millioner blir omtrent halvert, mens for prosjektstørrelsen 50–100 millioner blir nedgangen 40 %. For de aller minste prosjektene, de under 30 millioner, viser anleggsmodulen omtrent uendret produksjonsverdi. Det skyldes at mesteparten av produksjonen er relatert til «sekkeposten» med uspesifiserte prosjekter, som ikke går ned etter 2020.
Blir det dramatisk?
– Faktiske nedgang for prosjekter mellom 30–100 millioner blir nok neppe fullt så dramatiske som antydet over. Disse små prosjektene har kort planleggingshorisont, og mange av prosjektene som blir satt i gang i 2022 er ikke kommet langt nok i planleggingsprosessen til at de er blitt registrert. Det gjelder i langt mindre grad de store prosjektene, sier han.
– Produksjonsverdien på prosjekter mellom 250–500 millioner ventes å øke med nesten 70 %, og på de største prosjektene, de over 500 millioner, med 120 %. Selv om vi har hatt en grundig gjennomgang av forventet igangsettingstidspunkt for disse prosjektene, er det mer sannsynlig at økningen blir mindre enn at den blir større, avslutter Kjell Senneset.
