Bygg- og anleggsmarkedet har passert bunnen, men nybygg vil neppe nå gamle høyder
Bygg- og anleggsmarkedet har passert bunnen, men nybygg vil neppe nå gamle høyder
Våre oppdaterte prognoser viser en moderat oppgang i totalmarkedet, men særlig nybygg vil fortsatt ligge langt under toppårene.
Våre oppdaterte prognoser viser en moderat oppgang i totalmarkedet, men særlig nybygg vil fortsatt ligge langt under toppårene.
SWITCH SECTION
Størrelsen på bygg- og anleggsmarkedet estimeres nå til 560,5 mrd. kroner i 2024, som er en oppjustering på 4 mrd. kroner (eller 0,7 prosent) sammenlignet med august-publiseringen. Dette gir en ny beregnet volumnedgang på 5,7 prosent i 2024 sammenlignet med året før, mens forrige beregning fra august viste en volumnedgang på 6 prosent. Hovedårsaken til oppjusteringen er at anleggsproduksjonen i 2024 var høyere enn tidligere anslått. Det nye estimatet for 2024 viser en samlet produksjonsverdi i bygg- og anleggsmarkedet 11 prosent under toppåret 2021, målt i faste priser. Dette markerer bunnen i markedssyklusen for denne gang, og vårt hovedscenario er at produksjonsverdien i det totale bygg- og anleggsmarkedet snur til forsiktig oppgang fra og med i år.
Vi venter fremdeles en volumvekst for totalmarkedet på 1,7 prosent i år, som er uendret fra august-publiseringen. Likevel er det endringer for de ulike delmarkedene og fylkene, som det står mer om de i de respektive rapportene våre kunder har tilgang til. For 2026 har forventet volumvekst blitt nedjustert med 0,6 prosentpoeng til 5,4 prosent vekst, og etter hvert i 2027 venter vi fremdeles 2,1 prosent volumvekst (uendret fra sist). Samlet bygg- og anleggsproduksjon i 2027 vil med disse prognosene fremdeles være 3 prosent lavere enn forrige topp fra 2021, målt i faste priser.
De langsiktige prognosene våre, som er langt mer usikre, indikerer høy sannsynlighet for en avtagende utvikling i bygg- og anleggsproduksjonen igjen fra 2028 og utover. Forventninger om avtagende befolkningsvekst, utflating av rentene (trolig ikke flere kutt), mer sparsommelig offentlig sektor og mer effektiv arealbruk i privat sektor er blant hovedårsakene til dette.
Det sterkeste vekstbidraget de kommende par-tre årene, målt i prosent, ventes fremdeles å komme fra nye boligbygg (nye boliger, fritidsboliger og boliggarasjer). Likevel viser prognosene fremdeles 30 prosent lavere produksjonsverdi for nye boligbygg i 2027 enn i 2022, året før nedgangen startet. De andre delmarkedene vil ha svakere, men positive vekstbidrag.
Ser vi på gjennomsnittlig produksjonsverdi for bygg og anlegg i prognoseårene 2025-27 og sammenligner med snittet for foregående treårsperiode, viser prognosene nedgang for hele 12 av 18 fylker. Nasjonalt blir det omtrent nullvekst målt på denne måten, mens Oslo får sterkest vekst, drevet av sykehusene Nye Rikshospitalet og Nye Aker som er under bygging.
Prognosene for byggemarkedet er noe nedjustert siden august. Dette kommer hovedsakelig av en høyere rentebane og noe høyere byggekostnadsvekst enn tidligere anslått, som gjør at opphentingen blir litt svakere og drar ytterligere ut i tid. Norges Banks rentebane fra september indikerer færre rentekutt enn i juni, som var grunnlaget for vår forrige prognose. Utsikter til vedvarende høyt rentenivå demper dermed aktiviteten i nybyggmarkedet gjennom prognoseperioden. Byggekostnadsveksten er fremdeles et godt stykke over den generelle prisveksten i norsk økonomi, primært drevet opp av økte priser på elektromateriell og trelast i 2025.
Svakere krone har over tid svekket tilgangen på arbeidskraft fra utlandet, samtidig som fleksibel tilgang på arbeidskraft begrenses av innleieforbudet i og rundt Oslo, og av heltidsnormen. Når byggeaktiviteten tar seg opp, vil kampen om arbeidskraften hardne til og veksten i arbeidskraftkostnadene ta seg opp. Ba-bedriftene forventer samlet sett en lønnsvekst på 4,4 prosent i år og 4 prosent neste år. Vi venter ikke at kapasiteten i bransjen vil bli en begrensende faktor for aktiviteten i prognoseperioden generelt sett, men i noen bransjer og i områder nær store prosjekter kan det fortsatt oppstå knapphet.
We recommend using an image less than or equal to 170 X 170
Nejra Macic er Prognosesenterets sjeføkonom. Hun har ansvar for analyser av BAE-markedene samt de makroøkonomiske vurderingene. Hun er mye brukt som foredragsholder og formidler av Prognosesenterets analyser til media.
