SSBs byggekostnadsindeks for boligblokk og eneboliger av tre steg med henholdsvis 0,1 % og 0,2 % i september. Oppgangen skyldes alene vekst i materialkostnadene, som steg 0,5 % sammenlignet med måneden før i samleindeksen for boliger. Indeksene for arbeidskraftkostnader oppdateres kun i midten av hvert kvartal, men viser nå samlet sett en tolvmånedersendring på 4,7 %. Veksten i materialindeksen for boligblokk var på 0,8 % i september, noe som er unormalt høyt sammenlignet med de foregående 4-5 månedene.
Forutsigbar vekst i materialkostnadene
Tolvmånedersveksten i materialindeksen for eneboliger av tre var 2,5 % i september, og er tilbake på samme nivå som i 2018 og 2019, før utbruddet av pandemien. Når det gjelder boligblokk, ligger tilsvarende indeks 5,5 % høyere enn for ett år siden. Det er første gang siden februar at tolvmånedsendringen i materialkostnadene for boligblokk har økt fra forrige måned. Den lå på 4,2 % i august. Til tross for at materialprisene øker fremdeles, har veksten blitt mer forutsigbar, og har i stor grad flatet ut hittil i år. Materialindeksen for boligblokk og eneboliger har økt hhv med 1,6 % og 0,5 % siden januar. Til sammenligning var vekstraten til boligblokk på 1,1% over samme periode i 2019.
SSB publiserer prisindekser for konstruksjonsmaterialene betong, betongelement, armeringsstål, konstruksjonsstål og trelast. Prisene for konstruksjons- og armeringsstål har falt med omkring 7-8 % siden januar. Stålprisene er nå lavere enn før krigen i Ukraina brøt ut, men er stadig 25-30 % høyere enn de var før pandemien. Trelastprisene har gått ned med i underkant av 19 % det siste året, men prisutviklingen har vært ganske flat både i andre og tredje kvartal i år.
Som følge av dette er trelastprisene imidlertid fortsatt 45% høyere enn før pandemien, ifølge SSBs indeks. Prisen på fabrikkbetong og betongelementer fortsatte å stige med hhv. 2,3 og 0,1 % i september. Prisene har steget med hhv. 13,8 og 7,1 % siden september i fjor, men tolvmånedersveksten avtok noe i 3. kvartal.
Forventet utflating av materialprisene framover
Når, og på hvilke nivåer materialprisene stabiliserer seg, avhenger av flere faktorer både på tilbuds- og etterspørselssiden. Prisene på olje og gass økte en del i 3. kvartal, og ser ikke ut til å skulle falle igjen i nærmeste fremtid. Likevel kan produksjons- og transportkostnadene avta noe i år som følge av betydelig lavere strømpriser. Kronekursen kan også styrke seg moderat de kommende månedene, og dermed bidra til å dempe importprisene på sikt. Høye priser på utslippskvoter gir industrien insentiver til å investere i mer miljøvennlig produksjonsteknologi, men bidrar samtidig til å holde kostnadsnivået oppe. På etterspørselssiden bidrar innstramminger i pengepolitikken i mange land til at byggeaktiviteten bremser, og etterspørselen etter innsatsvarer avtar. I sum venter vi en utflating av materialprisene framover, med potensiale for en liten nedgang grunnet den store nedgangen i byggeaktiviteten.
Materialkostnadene står for ca. 38 % av vektgrunnlaget i SSBs BKI for boliger, mens arbeidskraft vektes ca. 50 %. Ledigheten er fortsatt lav, og samtidig har knappheten på arbeidskraft gått betydelig ned siden i fjor, ifølge Norges Banks regionale nettverk. Nettoeffekten ventes likevel å bli noe sterkere vekst i arbeidskraftkostnadene enn tidligere ventet, noe som veier opp for svakere vekst eller nedgang i materialkostnadene framover. Totalindeksene vil derfor fortsette å stige på en sakte og forutsigbar måte. Før pandemien steg byggekostnadsindeksen svært forutsigbart med et gjennomsnitt på 2,7 % årlig. Hittil i år (september) er totalindeksen for boliger i alt opp ca. 2 %.
Kort oppsummert er vi i en situasjon der risikoen for tiltakende vekst i byggekostnadene er lav, men hvor potensialet for en nedgang også vurderes som lite sannsynlig. Vi venter at byggekostnadene vil stabilisere seg ved høyere nivåer enn før pandemien, reelt sett.