Forsiktig oppgang i nordiske byggemarkeder, men geopolitisk uro demper utsiktene
Forsiktig oppgang i nordiske byggemarkeder, men geopolitisk uro demper utsiktene
Krigen i Midtøsten påvirker prognosene for bygg- og anleggssektoren i hele Norden. Økte materialkostnader, høye renter og svekket tillit blant både forbrukere og næringsliv legger press på aktiviteten i 2026. Samtidig er de underliggende markedsforutsetningene i regionen fortsatt solide. I denne artikkelen får du en land-for-land-gjennomgang av de nyeste prognosene.
Krigen i Midtøsten påvirker prognosene for bygg- og anleggssektoren i hele Norden. Økte materialkostnader, høye renter og svekket tillit blant både forbrukere og næringsliv legger press på aktiviteten i 2026. Samtidig er de underliggende markedsforutsetningene i regionen fortsatt solide. I denne artikkelen får du en land-for-land-gjennomgang av de nyeste prognosene.
SWITCH SECTION
Danmark: Midlertidig tilbakeslag før sterkere oppgang
Konflikten i Midtøsten har ført til en markant nedjustering av prognosen for det danske byggemarkedet i 2026. Høyere materialkostnader, økende renter og større usikkerhet blant forbrukere og bedrifter demper aktiviteten i år.
Nedgangen ventes likevel å bli kortvarig. Utsatte prosjekter vil trolig bidra til en sterkere oppgang i 2027 og 2028 enn tidligere anslått.
Tre hovedpunkter:
- Veksten i 2026 er kraftig nedjustert. Prognosen for samlet produksjonsverdi i byggemarkedet er redusert fra 7,8 prosent til 2,0 prosent, som en direkte følge av den geopolitiske usikkerheten.
- Utsatt, men sterkere oppgang. Utsatte prosjekter ventes å løfte aktiviteten med 3,5 prosent i 2027 og 2,9 prosent i 2028. Begge tallene ligger betydelig over tidligere prognoser.
- Boligbyggingen skiller seg positivt ut. Boligmarkedet er et lyspunkt, med forventet vekst på 3,0 prosent i 2026, hovedsakelig drevet av nybygg. Boligprisene fortsetter å stige raskere enn byggekostnadene, noe som bidrar til å opprettholde utbyggernes motivasjon.
Norge: Opphentingen er i gang, men svakere enn ventet
Etter to år med nedgang ble det en liten vekst i det norske bygg- og anleggsmarkedet igjen i 2025. Nybyggaktiviteten ventes å hente seg litt opp gjennom prognoseperioden, men oppgangen ser ut til å bli mer moderat enn tidligere ventet.
Tre hovedpunkter:
- Moderat vekst på kort sikt. Det samlede bygg- og anleggsmarkedet ventes å vokse med 2,3 prosent i 2026. I 2027 ventes nullvekst, før markedet igjen tar seg opp med 2,8 prosent vekst i 2028. Likevel anslås nivået i 2028 å ligge rundt 5 prosent under toppnivået fra 2022, målt i volum.
- Konflikten i Midtøsten påvirker. Vi har lagt til grunn at krigen i Midtøsten og stengingen av Hormuzstredet isolert sett vil føre til at materialkostnadsveksten blir 3 prosentpoeng høyere, og total byggekostnadsvekst rundt 2 prosentpoeng høyere, enn den ellers ville vært.
- Nye boliger ventes å ta seg forsiktig opp fra et lavt nivå. Etter en utflating i år peker prognosene mot en gradvis bedring fra og med neste år. Økte renter vil imidlertid legge en demper på etterspørselen, og nyboligmarkedet blir liggende godt under tidligere nivåer. Produksjonsverdien for nye boliger i 2028 anslås å være 24 prosent lavere enn rekordåret 2017, målt i volum.
Sverige: Oppgangen fortsetter i lavere tempo
Risikoen i det svenske byggemarkedet har økt betydelig som følge av Iran-krigen og den påfølgende energikrisen. Dette skaper stor usikkerhet om utviklingen fremover.
Samtidig bekrefter de nyeste prognosene at markedet fortsatt er i bedring, men i et lavere tempo enn tidligere ventet. Byggekostnadene ligger an til å øke mer enn det som ble lagt til grunn før konflikten brøt ut, selv om den fulle effekten først vil slå inn over tid.
Den samlede produksjonsverdien i det svenske byggemarkedet er ventet å nå 544 milliarder svenske kroner i 2026, målt i 2025-priser. Det tilsvarer en vekst på 3 prosent fra året før. Dette er en nedjustering fra veksten på 4,5 prosent som ble anslått i mars.
Tre hovedpunkter:
- Boligbyggingen møter moderat motvind. Svenske husholdningers økonomi er styrket, men høyere byggekostnader og svekket markedssentiment demper utsiktene. Det anslås at 33 600 nye boliger vil bli ferdigstilt i år.
- Yrkesbygg holder seg godt oppe. Bygging av yrkesbygg viser større motstandskraft, til tross for økte kostnader. Den største risikoen er at svekket tillit i markedet fører til at investeringsbeslutninger skyves ut i tid.
- ROT yrkesbygg vokser jevnt. ROT yrkesbygg-markedet vokser gjennom hele prognoseperioden, drevet av en aldrende bygningsmasse, strengere miljøkrav og økte krav til energieffektivitet. ROT boliger følger i større grad den generelle konjunkturutviklingen og er noe nedjustert, men ventes å bedre seg gradvis etter hvert som flere husholdninger velger å flytte fremfor å kjøpe nytt.
Finland: På vei ut av nedgangen, med enkelte sterke vekstområder
Det finske byggemarkedet har passert bunnen og er nå i en tidlig fase av oppgang, selv om aktiviteten fortsatt ligger under tidligere toppnivåer. Økonomisk vekst og sterk investeringsvilje gir støtte til markedet. Samtidig virker geopolitisk usikkerhet, høy arbeidsledighet og svak forbrukertillit fortsatt dempende.
Byggmarkedet ventes å vokse med om lag 6 prosent i 2026, der store yrkesbyggprosjekter og datasentre er de viktigste driverne. Veksten fortsetter inn i 2027, før markedet ventes å snu til en svak nedgang i 2028.
Tre hovedpunkter:
- Boligbyggingen ligger fortsatt på historisk lave nivåer. Markedet har stabilisert seg, men usikkerhet og dempede økonomiske forhold skyver en tydelig oppgang lenger frem i tid. Økt aktivitet i bruktboligmarkedet og absorpsjon av overskuddet av boliger er nødvendige forutsetninger for at nybyggingen skal få fart igjen.
- Yrkesbygg er motoren i markedet. Datasentre og industribygg, støttet av investeringer i forsvarsindustrien, løfter volumene særlig i 2026 og 2027. Investeringsviljen knyttet til grønn omstilling, spesielt innen energiproduksjon, er sterk.
- ROT-aktiviteten tar seg langsomt opp. Profesjonell rehabilitering har begynt å øke gradvis, men samlet sett er markedet fortsatt dempet i år. En aldrende bygningsmasse og strengere krav til energieffektivitet peker mot et betydelig ROT-potensial på lengre sikt. Samtidig holder overkapasitet i yrkesbygg, høye kostnader og renter over nivåene markedet har vært vant til, etterspørselen tilbake.
