115
arrow icon
arrow icon
arrow icon
arrow icon

Krig i Midtøsten

Krigen mellom Iran og den israelsk-amerikanske koalisjonen har sendt olje- og gassprisene kraftig opp. Blir det et kortvarig prishopp eller starten på en ny energidrevet inflasjonsbølge?

Av Martin Armand Tavanger caret down icon caret down icon

Aditya Setta

Adrian Ekelund

Agnete Hexeberg Hovden

Andreas Brand

Betina Stefansen

Bibbi Malterud

Bjørn

Bjornerik

Bjørn-Erik Øye

BjornH

Carl Christian Mathiesen

Christian Mjønes

David Lund

Erik H

Eva Leszczynski

Heidi Bjørneng

Ingrid Mjøs

Ingrid Testkonto

Ingrid Olive Engesæter

Janne Clausen

Joakim Amundsen

Kåre Elnan

Karl Erik Thorjussen

Kjell Senneset

Marte Herje Strømme

Martin Armand Tavanger

Nejra Macic

Ola Noss

Øystein Krogsrund

Peder Bjørnseth Hansen

Prognosesenteret

Sonja Huang

Sverre Bech-Sørensen

Yohandes Efindo

Prognosesenteret

3. mars 2026
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20260302200907887.png?maxwidth=2000 https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20260302200907887.png?maxwidth=900
keyboard left icon
keyboard right icon
0

En fullskala konflikt mellom den israelsk-amerikanske koalisjonen og regimet i Iran brøt ut lørdag 28. februar da Israel startet en bombekampanje mot flere militære mål i Iran og drepte landets øverste leder, ayatollah Khamenei. Iran svarte med å skyte flere droner og missiler mot både sivile og militære anlegg i gulfmonarkiene. Som følge av økt spenning i regionen steg oljeprisen med om lag 10 prosent fra fredag kl. 22 forrige uke til tidlig mandag morgen. Den er i skrivende stund (tirsdag kl. 10 ) rundt 81 dollar per fat. Europeiske gasspriser viste også et markant hopp på rundt 40 prosent mandag ettermiddag etter at det ble meldt at Qatar stanset LNG-gassproduksjonen midlertidig ved Ras Laffan-anlegget . De økte ytterligere med 33 prosent på tirsdag. Nivået på gassprisen er omtrent like høyt som i februar i fjor.

Hormuzstredet kan bli avgjørende

Så langt har det ikke blitt meldt angrep mot oljefelter, bortsett fra en dronehendelse ved et oljeraffineri i Saudi-Arabia som er under avklaring. Det er likevel meldt at den iranske revolusjonsgarden har advart flere skip mot å passere gjennom Hormuzstredet, og at et par fartøy har blitt truffet i dette området siden lørdag. Det rapporteres kø og venting for tankskip, og muligens skal opptil 150 fartøy ha ankret opp utenfor stredet i påvente av situasjonen. Flere rederier opplyser at de suspenderer eller utsetter seilinger gjennom stredet inntil videre, og kommersiell skipstrafikk ventes å falle kraftig uten å stoppe helt opp. Bildet kan likevel endre seg time for time.

Det forventes at krigen vil vare minst ut mars med mindre regimet i Iran kollapser eller kapitulerer tidligere. Hovedspørsmålet vi står overfor blir derfor: Vil Iran kunne angripe olje- og gassinstallasjoner i gulfmonarkiene i stor skala og samtidig blokkere Hormuzstredet varig , eller ikke? Dersom de ikke klarer det, vil prishoppet være midlertidig, og det vil ikke påvirke renteutsiktene eller byggekostnadene merkbart. Dersom de klarer å slå hardt mot oljefelter i andre deler av Midtøsten, og i tillegg holde  Hormuzstredet blokkert (hvor en femtedel av verdens olje- og gasseksport går gjennom), vil det sende olje- og gassprisene enda mer opp. Et fat olje kan da stige til over 100 dollar. Det vil kunne utløse en ny inflasjonsbølge i vestlige land og få sentralbankene til å stramme inn pengepolitikken. Det vil også trolig bidra til økte byggekostnader.

Hva betyr dette for norsk økonomi?

Utsikter til økte oljepriser har bidratt positivt til både børsindeksen og valutakursen i Norge historisk sett. Samtidig vil økt usikkerhet i verdensøkonomien, som følge av uforutsigbare energimarkeder, påvirke små valutaer som den norske kronen negativt. Dersom oljeprisen derimot blir vedvarende høy, vil nettoeffekten på kronekursen trolig være positiv. Likevel er det viktig å minne om at det er mange andre faktorer som også påvirker kronekursen, som for eksempel. rentedifferansen mellom Norge og andre land.

Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan konflikten i Midtøsten vil utvikle seg fremover. En rådgiver for Revolusjonsgarden truet mandag kveld med at de vil sette fyr på alle skip som forsøker å passere Hormuzstredet, men den amerikanske sentralkommandoen (Centcom) opplyste at sjøveien ikke er blokkert. Det iranske militæret har blitt kraftig rammet i flere angrep de siste dagene; de har mistet om lag halvparten av sin missilkapasitet og står nå nesten uten en operativ marine. Gulfmonarkier og europeiske stormakter som Frankrike og Tyskland har advart om at de kommer til å forsvare sine fundamentale interesser og energisikkerhet mot fiendtlige forsøk. Iran vil i så fall stå overfor en internasjonal koalisjon, noe som innebærer en enda større risiko for et regime som allerede er kraftig svekket. Det første scenariet, der Iran ikke angriper andre oljefelter i regionen, virker mer sannsynlig per i dag, i hvert fall basert på de siste nyhetene i mediene og maktforholdet på slagmarken. EU-kommisjonen opplyste mandag at de ikke forventer noen “umiddelbar” (no immediate) effekt på EUs energiforsyningssikkerhet som følge av den eskalerende Iran-konflikten. Det gjenstår å se i hvilken grad den forventede eskaleringen av konflikten vil påvirke oljeeksporten fra Midtøsten.

4269
TrueFalsec-13
arrow left
arrow left
center 0 TrueFalsec-13
arrow left
arrow left
left -1 TrueFalsec-13
TrueFalsec-13
close section
hamburger icon
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20251211143525885.png #FFFFFF
close black
Les også

car

car

car