"Boligbyggingen har vært mer motstandsdyktig i de baltiske landene"
"Boligbyggingen har vært mer motstandsdyktig i de baltiske landene"
Forecons analytiker, Tuomas Laitinen, gir oss en oppdatering på bygge- og anleggsmarkedene i Estland, Latvia og Litauen.
Forecons analytiker, Tuomas Laitinen, gir oss en oppdatering på bygge- og anleggsmarkedene i Estland, Latvia og Litauen.
SWITCH SECTION
Hvordan har de baltiske bygge- og anleggsmarkedene utviklet seg de siste årene?
– Bygge- og anleggssektoren har vist seg å være relativt motstandsdyktig til tross for global økonomisk uro. Konsekvensene av COVID-19 ble håndtert godt, men krigen i Ukraina har hatt en større innvirkning enn EU-gjennomsnittet.
Hvordan ser situasjonen ut i de respektive markedene?
– Hvert land har hatt sin egen utvikling. I Litauen har det vært store investeringer i industrien, mens Latvia drar nytte av det omfattende Rail Baltica-prosjektet og en økende andel bygg- og anleggskonstruksjoner. Estland forventes å komme seg på fote igjen i 2025 etter noen svakere år. Inflasjon og økende forbrukerpriser har vært en utfordring, men situasjonen er i ferd med å stabilisere seg. Den største makroøkonomiske endringen har vært befolkningsveksten som følge av innvandring, noe som særlig merkes i Tallinn og Vilnius, der befolkningen øker med over 1 prosent årlig.
Nedgangen i boligbyggingen har vært større i Litauen og Estland, mens den har økt i Latvia til tross for den økonomiske usikkerheten.
Boligbyggingen har falt dramatisk i de nordiske landene. Ser man den samme utviklingen i Baltikum?
–Ja, byggingen av nye boliger i de baltiske statene har, på lik linje med Norden, blitt negativt påvirket av høy inflasjon, stigende renter og svekket kjøpekraft. Likevel har de baltiske markedene vist seg å være noe mer motstandsdyktige, ettersom nedgangen har vært betydelig mindre dramatisk enn i de nordiske landene.
Er utviklingen ulik mellom landene?
– Nedgangen har vært større i Litauen og Estland, mens boligbyggingen har økt i Latvia til tross for den økonomiske usikkerheten. Markedene forventes å hente seg inn igjen i 2025 når rentene faller, noe som vil gjenopprette forbrukernes tillit til å ta opp boliglån. I tillegg fortsetter urbaniseringstrenden å drive etterspørselen etter nye boliger og renoveringsprosjekter i Tallinn og Vilnius, selv om en viss økonomisk usikkerhet fortsatt består.
Hvilke deler av bygge- og anleggsmarkedet går best?
– Det sterkeste segmentet i de baltiske landene er uten tvil anleggssektoren, drevet av store infrastrukturprosjekter som Rail Baltica. Dette omfattende prosjektet, som skal knytte de baltiske hovedstedene til Polen og det europeiske jernbanenettet, endrer landskapet – særlig i Latvia og Litauen. Industribygg går også godt, spesielt i Litauen, hvor det har vært betydelige investeringer.
Hvor er utviklingen svakere?
– Nybygging av boliger har hatt utfordringer i hele regionen, på samme måte som i de nordiske landene. Derimot øker renoverings- og vedlikeholdsarbeid, spesielt i områder med rask urbanisering. En aldrende boligbestand forventes å bidra til høy renoveringsaktivitet i mange år fremover.
Hvordan ser prognosene ut?
– Utsiktene er forsiktig optimistiske. Den største usikkerhetsfaktoren er de geopolitiske utfordringene, men utover det forventes rentekutt fra ECB å gi boligmarkedet et løft i 2025, samtidig som inflasjonen faller til mer håndterbare nivåer. Anleggssektoren vil fortsette å være en viktig vekstmotor, med Rail Baltica og ulike nasjonale infrastrukturprosjekter i førersetet. Likevel forblir finansiering en stor utfordring, spesielt med de økende kostnadene for Rail Baltica, som nå har passert 20 milliarder euro. Myndighetene jobber med å finne måter å kutte kostnader på, samtidig som de forsøker å holde seg til tidsfristen for ferdigstillelse i 2030.
Oppsummert har bygge-og anleggsmarkedene i Baltikum vist motstandsdyktighet og evne til å tilpasse seg. Med økende økonomisk stabilitet og fortsatt urbanisering ligger det an til en gradvis bedring og langsiktig vekst i sektoren.
Vi har bygg- og anleggsprognoser for både Norden og Baltikum. Ta kontakt med oss, så hjelper vi deg.
