Boligkrisen i Europa: et voksende økonomisk og politisk problem
Boligkrisen i Europa: et voksende økonomisk og politisk problem
Europas boligkrise blir stadig mer alvorlig.
Europas boligkrise blir stadig mer alvorlig.
SWITCH SECTION
* Denne teksten er skrevet av Annette Hughes, Director of Economic Advisory Services, EY Ireland. EY Ireland er medlem av det europeiske analysenettverket EUROCONSTRUCT, som også Prognosesenteret er medlem av. En versjon av teksten ble først publisert på EUROCONSTRUCT sin blogg.
Til tross for befolkningsvekst og høy innvandring bygges det altfor få nye boliger i Europa. Resultatet er økende leiepriser, vanskeligere tilgang til bolig og økt politisk press. Et fornyet fokus på boligpolitikk – blant annet med utnevnelsen av EUs første boligkommissær og flere nasjonale satsinger – viser at temaet nå er i ferd med å få en tydeligere plass på den europeiske agendaen. Men ettersom behovene langt overgår tilbudet, kreves flere samordnede investeringer, omfattende reformer og innovasjon for å snu utviklingen på lang sikt.
Kraftig fall i boligbyggingen i Europa
Antallet ferdigstilte boliger var forventet å falle med 13,1 % i perioden 2021–2024 i de 19 medlemslandene i EUROCONSTRUCT, med nedgang i 15 land, inkludert Sverige (-54,5 %), Finland (-45,5 %), Danmark (-28,8 %), Norge (-23,5 %) og Østerrike (-22,2 %). Renteøkninger siden 2022 (nå avtagende), økte byggekostnader, svekket lønnsomhet, redusert betalingsevne og strengere reguleringer bidro til nedgangen
Utsiktene fremover er ikke mye lysere. I løpet av de neste to årene ventes ytterligere nedgang i Tyskland (-30 %), Østerrike (-24,5 %), Frankrike (-16,8 %) og Italia (-7,9 %). Konsekvensene er tydelige: Boligmangelen driver både leie- og boligpriser opp, og gjør boligspørsmålet til et økonomisk, sosialt og politisk nøkkeltema i mange land.
Tilbud og etterspørsel henger ikke sammen
Et gjennomgående problem i et økende antall europeiske byer er at det rett og slett bygges for lite, og særlig rimelige boliger. Dermed har boligkrisen vokst fra å være et boligproblem til også å bli et sosialt og økonomisk problem.
I desember 2024 utnevnte EU sin første boligkommissær, Dan Jørgensen, som har ansvar for både energi og bolig. Han skal lede arbeidet med et nytt initiativ: "European Affordable Housing Plan", som skal analysere årsakene til boligkrisen, foreslå løsninger og bidra til økte investeringer. Planen inkluderer blant annet en felles europeisk investeringsplattform, der både offentlige og private midler skal settes inn for å få fart på boligbyggingen – med støtte fra Den europeiske investeringsbanken.
Valg og politikk påvirker boligpolitikken
Utviklingen i boligmarkedet henger tett sammen med politiske prioriteringer og valgresultater. Det siste halvannet året har det vært valg i hele sju Euroconstruct-land: Tyskland, Irland, Østerrike, Frankrike, Storbritannia, Belgia og Portugal. I flere av disse landene var bolig et av de viktigste temaene i valgkampen.
Etter valget i Tyskland godkjente regjeringen et lovforslag om et infrastrukturfond på 500 milliarder euro over 12 år. En betydelig del av midlene skal gå til boligformål.
Likevel sliter Tyskland med å nå sine egne mål: Løftet fra 2022 om 400 000 nye boliger årlig – hvorav 100 000 skulle være sosiale boliger – er langt fra innfridd. En ny rapport fra det tyske Boligdepartementet (publisert 20. mars 2025) anslår at landet må bygge 320 000 nye boliger årlig fram til 2030, særlig i byer som Berlin, München og Frankfurt. Til sammenligning ble det bare ferdigstilt 255 000 boliger i 2024, samtidig som antallet nye byggetillatelser falt for tredje år på rad.
Situasjonen er også prekær i Portugal, Sverige og Spania, hvor boligbehovet er dobbelt så høyt som dagens byggetakt. I Portugal ble det i mars 2025 lansert en investeringsplan på to milliarder euro for å bygge 33 000 boliger innen 2030 – men det reelle behovet er nær 70 000 boliger i året.
Ulik respons i ulike land
Etter valget i Storbritannia sommeren 2024 lovet statsminister Keir Starmer å bygge 1,5 millioner nye boliger innen 2030 – nesten halvannen gang mer enn nivået i 2024.
I Irland står bolig fortsatt høyt på den politiske dagsorden. Den nye regjeringen har lovet å forsterke «Housing for All»-planen, med mål om flere startboliger, sosiale boliger og bedre tilbud for eldre og folk på landsbygda. Likevel er gapet stort: Irland trenger i snitt 50 500 nye boliger i året fram til 2030.
I Ungarn er boligbehovet nesten dobbelt så høyt som dagens byggetakt kan dekke, og boligprisene presses stadig oppover.
Polen står overfor et boligunderskudd på over to millioner enheter. Landets nye plan, "Key to Housing", tar sikte på å bygge 15 000 sosiale boliger i 2025, med mål om å nå 40 000 i året innen 2030 – men en helhetlig plan for boligmarkedet mangler fortsatt.
I Belgia mangler det fortsatt en tydelig strategi etter valget i mai 2024, mens Italia preges av store utfordringer knyttet til boligpriser og politiske diskusjoner om veien videre.
Hva må til?
Kort oppsummert: Boligkrisen er nå akutt i store deler av Europa. For lav boligbygging og skyhøye priser gjør det vanskelig for folk å komme seg inn på boligmarkedet – særlig i byene.
Skal vi løse dette, må det bygges betydelig mer. Det krever flere arbeidere, raskere og mer effektive planprosesser, økte investeringer og en mer bærekraftig byggenæring.
Flere regjeringer satser nå på å få fart på byggingen av rimelige boliger og leieboliger. At bolig nå løftes opp på EUs politiske dagsorden, er et viktig signal – og forhåpentligvis et skritt i retning av en mer bærekraftig og rettferdig boligframtid for hele Europa.
Vi har rapporter med statistikk og prognoser for de europeiske bygg- og anleggsmarkedene. Les mer om hva vi kan tilby her.
Prognosesenteret er Euroconstructs representant i Norge. Medlemsland i Euroconstruct-nettverket: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Sveits, Slovakia, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.
