Boligen er et langsiktig gode. Likevel er ikke ønskene våre nødvendigvis like langsiktige.
Siden Prognosesenteret begynte å måle om forbrukernes preferanser til neste bolig har endret seg, har andelen økt hvert eneste år. I 2022 svarte 18 prosent ja. Andelen økte til 21 prosent i 2023, 27 prosent i 2024, 28 prosent i 2025 – og 29 prosent i årets undersøkelse.
Økningen er ikke dramatisk fra år til år, men retningen er bemerkelsesverdig stabil. På fire år har andelen som har revurdert hva de ønsker seg av sin neste bolig, økt med elleve prosentpoeng.
Det er særlig de yngre som endrer preferanser, noe som i seg er naturlig: etablering, samliv, barn, jobb og økonomi kan endre boligbehovet og preferansene raskt. Blant eldre er både livssituasjonen og bosituasjonen gjennomgående mer stabil.
Praktiske kvaliteter slår høy standard
Hva er det så vi ønsker oss?
Årets resultater viser at praktiske egenskaper står sterkt totalt sett. God beliggenhet trekkes frem av 38 prosent, lite vedlikehold av 36 prosent og lavere bokostnader av 31 prosent når forbrukerne vurderer hvilke faktorer som vil bli viktigere fremover. Høy standard og kvalitet kommer lenger ned på listen.
Dette er ikke et helt nytt mønster. Også i tidligere målinger har vi sett at økonomi, beliggenhet og hvor enkel boligen er å bo i, får stadig større betydning. Utviklingen tyder på at boligpreferansene i økende grad formes av livsfase, hverdagsøkonomi og praktiske behov, fremfor et ensidig ønske om høyest mulig standard.
Vi er villige til å inngå kompromisser
Boligkjøpere kan sjelden få alt de ønsker seg i én bolig. Hvilke kompromisser man er villig til å gjøre, varierer imidlertid med livsfase.
Årets undersøkelse viser at et flertall foretrekker en mindre bolig med attraktiv beliggenhet fremfor en større bolig med mindre attraktiv beliggenhet.
Samtidig er yngre boligkjøpere mer opptatt av plass og har oftere ambisjoner om større bolig, mens eldre i større grad prioriterer beliggenhet, lite vedlikehold og en enklere bosituasjon.
Et lignende mønster ser vi når valget står mellom størrelse og standard. Yngre prioriterer oftere mer areal, mens preferansen gradvis dreier mot standard med alderen.
Nybygg er et godt eksempel
Nyboligmarkedet viser hvordan preferanser og faktisk kjøpsatferd ikke alltid samsvarer.
Tre av ti med planer om boligkjøp sier at de helst ville kjøpt nybygg, mens bare 18 prosent tror det er det de faktisk vil ende opp med. Samtidig kan 45 prosent tenke seg en mindre bolig dersom det gjør det mulig å kjøpe nybygg.
Dette tyder på at interessen for nybygg fortsatt er betydelig, men at mange må inngå kompromisser mellom ønsket om en ny bolig og andre kvaliteter som størrelse, beliggenhet og pris.
Trygghet ser også ut til å spille en rolle. Hele 59 prosent ønsker å vente til boligen nærmer seg ferdigstillelse eller står ferdig, og 39 prosent vil se boligen fysisk før de inngår avtale. Bare 22 prosent er komfortable med å kjøpe før byggestart eller tidlig i byggeprosessen.
Mange foretrekker altså fortsatt nybygg, men både prisnivået og usikkerheten knyttet til å kjøpe tidlig ser ut til å virke begrensende. Det er en viktig innsikt i dagens marked, der kjøpernes behov for trygghet kan være vel så avgjørende.
Funnene er hentet fra Future Living-rapporten Et usikkert marked. Les mer om rapporten og sentrale funn her.




