SWITCH SECTION
Boligpristoppen er nådd for denne gang
Boligpristoppen er nådd for denne gang
Hittil i år har utviklingen i boligprisene vært overraskende sterk, men tallene fra juni viser at trenden er i ferd med å snu.
Hittil i år har utviklingen i boligprisene vært overraskende sterk, men tallene fra juni viser at trenden er i ferd med å snu.
Boligprisstatistikken fra Eiendom Norge, FINN og Eiendomsverdi viser at bruktboligprisene sank med 1,2 prosent i juni 2023. Sesongkorrigert viser statistikken en negativ utvikling på 0,5 prosent fra mai til juni. Det er normalt at bruktboligprisene faller i juni, men nedgangen indikerer at trenden for det norske boligmarkedet er i ferd med å snu. Hittil i år har utviklingen vært overraskende sterk, og boligprisene nasjonalt har steget med 6,4 prosent. Nå tyder det på at effekten av lettelsene i utlånsforskriften er forbi, og at renteøkningene som er gjennomført de siste månedene har fått spille inn. Utviklingen i volum og antall omsetninger har økt videre gjennom juni.
Det er store regionale forskjeller. Hamar m/Stange viser sterkest sesongkorrigert prisutvikling, da prisene der var uendret. Svakest sesongkorrigert prisutvikling var det i Follo, med en nedgang på 2,3 prosent. I Oslo var det en sesongkorrigert nedgang på 0,2 prosent i juni. Renteøkningene som følge av den høye konsumprisveksten har tydelig begynt å virke inn på boligprisene, og det er klart at den høye rentebelastningen innskrenker kjøpekraften.
Styringsrenten ble satt opp videre med 0,5 pp. i juni, til 3,75 prosent. Det var usikkerhet om Norges Bank ville heve renten med 0,25 pp. eller 0,5 pp., men sentralbanken signaliserer at de mener alvor for å få ned prisveksten med den doble hevingen. Konsumprisveksten er fremdeles langt over inflasjonsmålet på to prosent, kronen er fremdeles svak og ledigheten lav. Dette taler for ytterligere renteøkninger etter sommeren. Vi venter at sentralbanken hever renten nok en gang i august, og at bruktboligprisene vil falle mer enn normalt til høsten.
Nyboligmarkedet er på sin side fremdeles historisk svakt. Salget av nye boliger falt med 38 prosent i mai, målt mot samme måned året før. Igangsettingen er på sin side 67 prosent lavere målt i samme periode. Samtidig øker prisene på nye boliger ifølge SSB, med 5,6 % i 1. kvartal 2023 mot 1. kvartal 2022. Utviklere og utbyggere må fremdeles øke prisene for å dekke inn økte byggekostnader. Dette har trolig påvirket flere kjøpere å se til bruktboligmarkedet, og derfor presset opp bruktboligprisene frem til mai i år.
Antall boliger tilgjengelig for salg (ofte kalt usolgte boliger) økte videre i juni og er nå 15 prosent høyere enn det historiske gjennomsnittet for juni. Fra mai til juni økte antallet usolgte boliger hele 9 prosent. En økning i antall usolgte boliger vil bidra til å dempe veksten i boligprisene, og styrker våre forventninger om svakere boligprisutvikling fremover. Antall omsetninger er fremdeles på et høyt nivå, 9 prosent over det historiske gjennomsnittet. Dette kan indikere en bedre balanse i boligmarkedet med et større tilbud. Samtidig venter vi en fallende etterspørsel til høsten.
Det tar tid fra styringsrenten øker til boliglånsrentene blir satt opp, og rentehevingene innført i mai og juni vil trolig ikke påvirke husholdningenes boliglånsrenter før mot sensommeren. Da vil feriepengene være brukt opp, sparebufferen være mindre og kostnadsnivået fremdeles høyt. Det gjør at husholdningene må tilpasse seg et høyere kostnadsnivå på forbruk og renter, noe som demper etterspørselen i boligmarkedet på kort sikt. Historien viser likevel at når styringsrenten har blitt satt opp i en tilsvarende takt som i dag, har den blitt satt ned igjen tidligere enn rentebanen har indikert. Om vi skal lene oss på historikken, er det trolig det som vil skje denne gangen også. Det vil på lengre sikt være tilbudssiden som kan bidra til press i bruktboligmarkedet grunnet et lavt tilbud av nye boliger.
We recommend using an image less than or equal to 170 X 170
Marte jobber som analytiker, og arbeider med å lage prognoser for bygge- og anleggsmarkedene. Sammen med resten av makroteamet følger hun tett utviklingen i den makroøkonomiske situasjonen nasjonalt og internasjonal. Hun har en mastergrad i samfunnsøkonomisk analyse fra Universitetet i Oslo.
