SWITCH SECTION
Bygg og anlegg – eller bygg OG Anlegg?
Bygg og anlegg – eller bygg OG Anlegg?
Type something
Stor forskjell på sysselsettingen i henholdsvis bygg og anlegg som følge av koronakrisen og smittevernstiltakene. Prognosesenteret venter at byggeaktiviteten i år kan synke så mye at 20.000 årsverk går tapt. Også neste år kan det ventes nedgang i sysselsettingen i bygg. Anlegg derimot, hvor etterspørselen er dominert av offentlige aktører, trenges flere folk, kanskje opp til 5.000 i år, og noen tusen også neste år. Det er de store samferdselsprosjektene som sørger for dette – forutsatt at de «gryteklare» prosjektene kommer i gang omtrent som planlagt. Også kommunene kan bidra, med helt nødvendige fornyelser av kommunaltekniske anlegg. Men da må Staten bidra til at kommuneøkonomien ikke rammes for hardt at covid-19 tiltakene.
Utdyping:
Folk flest omtaler bygge- og anleggsvirksomheten som én næring, og det gjør man i SSBs nasjonalregnskap også. Ikke så rart, siden de fleste større bedrifter i næringen produserer både bygninger og anlegg, og husbygging involverer anleggsarbeider til f.eks. å grave opp byggegropen. Slik burde det likevel ikke være, det er mange ulikheter i produksjonen av henholdsvis bygninger og anlegg. Det er store forskjeller på fagkunnskapen til de ansatte – en gravemaskinfører er neppe særlig egnet til tømrerarbeid på et bolighus. Og tømreren hadde neppe trivdes i styrehuset på en gravemaskin. I hvert fall ikke hvis han skulle kjøre den. Generelt er det mye mer av store, tunge maskiner på en anleggsplass, og forholds flere folk på en byggeplass.
Det er ikke bare produksjonsstrukturen som er forskjellig, det gjelder også markedene. I byggesektoren er de fleste tiltakshaverne private bedrifter og husholdninger. Det offentlige bygger også, men langt mindre enn de private. I anleggssektoren er det omvendt, der dominerer tiltakshavere fra offentlig sektor. Det betyr bl.a. at markedene kan utvikle seg ganske forskjellig. I dårlige tider trapper privat sektor ned etterspørselen sin etter både nye bygg og renovering og vedlikehold av den eksisterende bygningsmassen. Offentlig sektor gjør kanskje det motsatte for å holde hjulene i økonomien i gang, men det er sjelden slik at økt offentlig etterspørsel klarer å kompensere for nedgang i den private.
Det klarer de imidlertid i anleggssektoren, der de dominerer. Men også når det er «normale» tider er det ofte store forskjeller på utviklingen i byggemarkedet og utviklingen anleggsmarkedet. Anleggsmarkedet styres i hovedsak av politiske prioriteringer. Byggemarkedet styres for det meste av befolkningsutvikling og konjunkturer. Når spesielle hendelser inntreffer, som en finanskrise eller pandemikrise, kan forskjellen i markedsutviklingen mellom bygg og anlegg bli spesielt synlig. Den pandemikrisen som vi er midt inne i nå har ført til at mange planlagte byggeprosjekter har blitt satt på vent, mens anleggsprosjektene i regi av det offentlige stort sett går sin gang. Siden vi er midt inne i en boom i samferdselssektoren, som alle covid-19 tiltakene neppe klarer å ta knekken på, kan det blir behov for å øke sysselsettingen med flere tusen i anleggssektoren i år. Kommunene kan også bidra, med helt nødvendige opprustninger av kommunaltekniske anlegg. Men da må de nok ha litt finansieringshjelp fra Staten, siden deres egne skatte- og avgiftsinntekter går ned.
Byggeaktiviteten, derimot, ventes å synke så mye at arbeidskraftbehovet kan falle med så mye som 20.000 i år. Tar vi med alle de som jobber i sektorer som leverer varer og tjenester til de utførende kan det hende at 50-60.000 jobber blir borte.
Skrevet av Kjell Senneset, Prognosesenteret
