SWITCH SECTION
De makroøkonomiske utsiktene mot 2024
De makroøkonomiske utsiktene mot 2024
Pilene peker sakte, men sikkert oppover
Pilene peker sakte, men sikkert oppover
Koronapandemien og strenge smitteverntiltak preger fortsatt norsk økonomi, men utsiktene blir mer optimistiske i takt med vaksineringen. Nedstengingen i mars 2020 medførte et fall i BNP for Fastlands-Norge på 18,6 prosent fra januar til april, men økonomien hentet seg opp igjen frem mot sommeren og flatet ut mot høsten. Ny nedstenging i november satt igjen en brems for verdiskapningen, som falt med 4,8 prosent fra oktober til desember i fjor. Fallet i BNP for fastlandsøkonomien endte på 2,5 prosent i 2020, og utviklingen ble dermed ikke like pessimistisk som SSB anslo. I dag, nøyaktig et år etter at Norge stengte ned for første gang, har SSB publisert nye prognoser for økonomien.
I starten av mars var over 7 % av befolkningen vaksinert med første dose. Selv om vaksineringen har gått noe tregere enn ventet av FHI, er det utsikter til at vaksineringen kan trappes opp frem mot sommeren. Det ventes dermed at aktiviteten øker mot sommeren – i takt med at smitten avtar og samfunnet gradvis kan åpnes opp igjen. Ifølge SSB sine ferske prognoser fra 12. mars, vil BNP øke med 3,3 prosent i 2021, 3,6 prosent i 2022 og 2,4 prosent i 2023. Myndighetene har brukt sterk ekspansiv finanspolitikk for å stimulere økonomien og redusere de negative konsekvensene av pandemien for norsk økonomi. Det har kostet staten 131 milliarder kroner og det oljekorrigerte budsjettunderskuddet for 2020 er anslått å være 392,5 milliarder kroner (3,9 prosent av fondets markedsverdi).
Petroleumsinvesteringene falt med 4,2 prosent i 2020 og var hovedsakelig drevet av lav leteaktivitet og feltutbygging, ifølge SSB. Det forventes videre at petroleumsinvesteringene, målt i volum, faller i 2021 med 3 prosent. Oljeprisen forventes å øke i 2021, men deretter avta frem mot 2024, noe som indikerer en sterkere krone ut 2021.
Nedstenginger og permisjoner har satt en brems for husholdningenes konsum, som falt med 7,6 prosent i 2020. Strenge smitteverntiltak fører til såkalt «tvungen sparing», noe som forventes å resultere i en forbruksfest når samfunnet kan åpne opp igjen. Likevel anslår SSB at samlet konsum først mot slutten av 2021 vil nærme seg nivået fra før korona. De venter at privat konsum vil øke med 6,9 prosent i både 2021 og 2022. Arbeidsledighetsraten er fortsatt høy, og selv om den er ventet å avta år for år fremover, vil nivået trolig fortsatt være høyere i 2024 enn det var i 2019. Det er flere mekanismer som fører til at ledigheten kan stige brått, mens nedgangen tar langt flere år.
Dersom den voksne delen av befolkningen er ferdig vaksinert til sommeren og det er tydelig tegn på bedring i norsk økonomi, er Prognosesenteret enig med SSB sin forventning om renteheving til høsten. SSB forventer ytterligere 3 rentehevinger i løpet av 2022 slik at styringsrenten er på 1 prosent ved utgangen av 2022. Forventinger om økt rente vil trolig roe ned den ekstreme boligprisveksten vi har sett gjennom koronaåret og starten av 2021. SSB venter 9 % gjennomsnittlig årsvekst i de nasjonale boligprisene i 2021, som tilsvarer at boligprisene i desember 2021 vil være rundt 5 % høyere enn i desember 2020. Dette indikerer noe høyere vekst enn Prognosesenterets anslag.
