Er Norge Europas miljøsinke?
Er Norge Europas miljøsinke?
Norge har i flere tiår ligget på Europa-toppen når det gjelder ROT-investeringer i bolig- og yrkesbyggmassen. Vi faller nå nedover på denne listen grunnet et merkelig lavt fokus på miljø- og energiinvesteringer.
Norge har i flere tiår ligget på Europa-toppen når det gjelder ROT-investeringer i bolig- og yrkesbyggmassen. Vi faller nå nedover på denne listen grunnet et merkelig lavt fokus på miljø- og energiinvesteringer.
Det internasjonale energibyrået IEA la nylig frem rapporten «NET ZERO BY 2050 – a roadmap for the global energy sector». Her beskrives tydelig hvilke tiltak som må prioriteres for å nå netto nullutslipp, altså balanse mellom klimagassutslippene og opptaket av klimagasser. Ikke overraskende er oppgradering av dagens bygningsmasse en viktig del av dette veikartet. Totalt sett vil måloppnåelse i EU kreve investeringer i ren teknologi og utvikling av nye teknologier på svimlende 28 billioner euro de neste 30 årene (ref. McKinsey: How the European union could achieve net zero emissions, december 2020). Av dette vil 30 %, det vil si 8,4 billioner euro, være knyttet til bygningsmassen – både nybygg og oppgradering av eksisterende bygg.
Grafen under viser et eget anslag på nødvendig kostnadsramme for å nå målene per 2030. Totalt 1 200 milliarder euro må antageligvis investeres i Europas byggsektor (sum nybygg og ROT) frem til 2030 for å unngå at dagens etterslep øker videre.
Om vi antar at tilstanden i Norges bygningsmasse er omtrent på linje med bygningsmassen i resten av Europa, betyr det at det i perioden 2021–2030 må investeres om lag 200 milliarder kroner i tillegg til ordinære investeringer. Vi kan allerede nå slå fast at ekstra midler ikke er synlige i det hele tatt i 2021 – hvilket betyr at det vil kreves 25 mrd. kroner ekstra utover dagens nivåer per år fremover mot 2030.
Samlede norske ROT-investeringer til bygg forventes å bli 181 milliarder i 2021. Ovennevnte anslag på tilleggsinvesteringer betyr at dette nivået allerede i år burde vært nærmere 200 mrd. Beklageligvis er det ingen tegn til denne type vekst i årene frem mot 2023 og etterslepet vil derfor bare fortsette å øke. Sannsynligheten for å oppnå klimamål skissert fra IEA blir med andre ord vanskeligere og vanskeligere.
Det at Norge nå sakker stadig mer akterut når det gjelder miljø- og energioppgraderinger i bygningsmassen ble tydelig påvist på Euroconstructs seneste konferanse i Wien i juni. Her ble det presentert tall som viser at ROT-investeringene i Norge ikke holder følge med resten av Europa i slike satsninger som jo krever offentlige insentiver.
Bildet over viser at Norge nå har havnet i Europas bunnsjikt sammen med Portugal og Slovakia – hvor fellesnevneren er at målrettede insentiver for å sikre at Norges bygningsmasse vil utvikles i henhold til IEAs veikart for nullutslippsmålene i 2050 knapt er synlige.
Prognosesenteret er Euroconstructs representant i Norge. De nye prognoserapportene fra Euroconstruct er nå mulig å kjøpe på vår hjemmeside.
Medlemsland i Euroconstruct-nettverket: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Sveits, Slovakia, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.
