115

Er Norge Europas miljøsinke?

Norge har i flere tiår ligget på Europa-toppen når det gjelder ROT-investeringer i bolig- og yrkesbyggmassen. Vi faller nå nedover på denne listen grunnet et merkelig lavt fokus på miljø- og energiinvesteringer.

Av Bjørn-Erik Øye

Adrian Ekelund

Agnete Hexeberg Hovden

Andreas Brand

Bibbi Malterud

Bjørn

Bjornerik

Bjørn-Erik Øye

BjornH

Carl Christian Mathiesen

David Lund

Erik H

Eva Leszczynski

Heidi Bjørneng

Henriette Tomassen

Ingrid Mjøs

Janne Clausen

Joakim Amundsen

Kåre Elnan

Karl Erik Thorjussen

Kjell Senneset

Nejra Macic

Ola Noss

Øystein Krogsrund

Prognosesenteret

Sara Midtgaard

Sverre Bech-Sørensen

Veronica Strøm

Prognosesenteret

28. juni 2021
Av Bjørn-Erik Øye

Ingrid Mjøs

Prognosesenteret

28. juni 2021
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20210628131758643.jpg?maxwidth=2000 https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20210628131758643.jpg?maxwidth=900
0

Det internasjonale energibyrået IEA la nylig frem rapporten «NET ZERO BY 2050 – a roadmap for the global energy sector».  Her beskrives tydelig hvilke tiltak som må prioriteres for å nå netto nullutslipp, altså balanse mellom klimagassutslippene og opptaket av klimagasser. Ikke overraskende er oppgradering av dagens bygningsmasse en viktig del av dette veikartet. Totalt sett vil måloppnåelse i EU kreve investeringer i ren teknologi og utvikling av nye teknologier på svimlende 28 billioner euro de neste 30 årene (ref. McKinsey: How the European union could achieve net zero emissions, december 2020). Av dette vil 30 %, det vil si 8,4 billioner euro, være knyttet til bygningsmassen – både nybygg og oppgradering av eksisterende bygg.

Grafen under viser et eget anslag på nødvendig kostnadsramme for å nå målene per 2030. Totalt 1 200 milliarder euro må antageligvis investeres i Europas byggsektor (sum nybygg og ROT) frem til 2030 for å unngå at dagens etterslep øker videre.  

Om vi antar at tilstanden i Norges bygningsmasse er omtrent på linje med bygningsmassen i resten av Europa, betyr det at det i perioden 2021–2030 må investeres om lag 200 milliarder kroner i tillegg til ordinære investeringer. Vi kan allerede nå slå fast at ekstra midler ikke er synlige i det hele tatt i 2021 – hvilket betyr at det vil kreves 25 mrd. kroner ekstra utover dagens nivåer per år fremover mot 2030.   


Samlede norske ROT-investeringer til bygg forventes å bli 181 milliarder i 2021. Ovennevnte anslag på tilleggsinvesteringer betyr at dette nivået allerede i år burde vært nærmere 200 mrd. Beklageligvis er det ingen tegn til denne type vekst i årene frem mot 2023 og etterslepet vil derfor bare fortsette å øke. Sannsynligheten for å oppnå klimamål skissert fra IEA blir med andre ord vanskeligere og vanskeligere.

Det at Norge nå sakker stadig mer akterut når det gjelder miljø- og energioppgraderinger i bygningsmassen ble tydelig påvist på Euroconstructs seneste konferanse i Wien i juni. Her ble det presentert tall som viser at ROT-investeringene i Norge ikke holder følge med resten av Europa i slike satsninger som jo krever offentlige insentiver.

Bildet over viser at Norge nå har havnet i Europas bunnsjikt sammen med Portugal og Slovakia – hvor fellesnevneren er at målrettede insentiver for å sikre at Norges bygningsmasse vil utvikles i henhold til IEAs veikart for nullutslippsmålene i 2050 knapt er synlige. 

Prognosesenteret er Euroconstructs representant i Norge. De nye prognoserapportene fra Euroconstruct er nå mulig å kjøpe på vår hjemmeside.


Medlemsland i Euroconstruct-nettverket: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Sveits, Slovakia, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.

3606
Falseb-0
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20170901050109146.png #FFFFFF