SSBs byggekostnadsindekser for boligblokk og eneboliger av tre steg begge to med 0,4 % i november fra måneden før. Både material- og arbeidskraftkostnadene steg. Indeksene for arbeidskraftkostnader (som kun oppdateres i midten av hvert kvartal) viste en endring på 0,4 % fra måned før, mens materialindeksene økte med hhv. 0,1 % for boligblokk og med 0,3 % for enebolig. Veksten i materialindeksene er betydelig lavere enn den foregående måneden.
Tolvmånedersveksten i materialindeksen for eneboliger av tre var på 2,9 % i november. Den har økt med ca. et prosentpoeng siden august, men veksttakten er nå omtrent på det som var normalt før pandemien. For boligblokk, har tolvmånedersendringen avtatt og er nå på 3,7 % – ned fra 13,4 % i januar. Nivået er imidlertid fortsatt høyt, men veksten har blitt mer forutsigbar og har avtatt betraktelig gjennom 2023. Materialkostnadene for boliger samlet sett har steget med 2,3 % hittil i år. Til sammenligning var vekstraten til boligblokk på 2,5% over samme periode i 2018.
Veksten i materialkostnadene har avtatt gjennom 2023
SSB publiserer prisindekser for konstruksjonsmaterialene betong, betongelement, armeringsstål, konstruksjonsstål og trelast.
Prisene på konstruksjons- og armeringsstål falt i første halvår, men har flatet ut etter sommeren og er nå 7-8 % lavere enn i januar. De er likevel 30-40 % høyere enn før pandemien. Prisnedgangen på trelast har stoppet opp og utviklingen har vært ganske flat siden mars. Trelastprisene steg med 0,2 % fra oktober til november, ifølge SSBs indeks. Trelastprisene har gått ned 11 % det siste året, men ligger fortsatt 50 % over nivået fra før pandemien.
Prisene på fabrikkbetong og betongelementer har steget med hhv. 13 og 6 % siden november i fjor. Prisene har ikke steget siden sommeren og tolvmånedersveksten fortsetter å avta svakt, men prisjusteringene på betong skjer som regel i januar. Veksten i materialkostnadene har avtatt gjennom 2023, men nivåene er fortsatt høye, også reelt sett.
Forventet utflating av materialprisene
Maskinkostnadene i veganleggsindeksen er 2,8 % høyere enn for et år tilbake, etter sterk vekst i 2022. Oljeprisen har falt de siste to månedene, etter et oppsving på sensommeren. I kombinasjon med kronestyrkelsen etter Norges Banks overraskende renteheving i forrige uke, kan dette gi lavere drivstoffpriser på nyåret. Sterkere krone bidrar til å redusere importprisene, men det er usikkert hvordan kronekursen vil utvikle seg. Beholder vi en positiv rentedifferanse mot utlandet, kan vi få lavere importert inflasjon framover. Fallende etterspørsel i byggemarkedene i mange europeiske land kan også bidra til lavere priser på importert vareinnsats. Men eskalering i angrep mot sivil skipsfart i Rødehavet kan forstyrre verdenshandelen og medføre økte importpriser. Materialprisene samlet sett ventes å flate ut eller falle moderat fremover, men usikkerheten i prognosene er ganske stor.
Materialkostnadene står for ca. 38 % av vektgrunnlaget i SSBs byggekostnadsindeks for boliger, mens arbeidskraft vektes ca. 50 %. Arbeidskraftkostnadene har økt med 3,6 % det siste året. Ledigheten har steget noe innen bygg og anlegg det siste halve året. Samtidig har knappheten på arbeidskraft gått betydelig ned siden i fjor, ifølge Norges Banks regionale nettverk. Nettoeffekten ventes å bli moderat vekst i arbeidskraftkostnadene neste år, noe som bidrar til svak positiv vekst i byggekostnadsindeksene. Før pandemien steg byggekostnadsindeksen i et forutsigbart tempo, med et gjennomsnitt på 2,7 % årlig. Hittil i år (pr. november) har totalindeksen for boliger i alt steget med ca. 2,8 %.
Kort oppsummert er vi i en situasjon der risikoen for tiltakende vekst i byggekostnadene er lav, men hvor potensialet for en sterk nedgang også vurderes som lite sannsynlig. Om fallet i produksjonen av nybygg i 2024 blir sterkere enn ventet, kan vi imidlertid få en sterkere korreksjon i byggekostnadene.