SWITCH SECTION

Fremtidens kontorløsninger


Type something

Av Prognosesenteret

Adrian Ekelund

Agnete Hexeberg Hovden

Andreas Brand

Bibbi Malterud

Bjørn

Bjornerik

Bjørn-Erik Øye

BjornH

Carl Christian Mathiesen

David Lund

Erik H

Eva Leszczynski

Heidi Bjørneng

Henriette Tomassen

Ingrid Mjøs

Janne Clausen

Joakim Amundsen

Kåre Elnan

Karl Erik Thorjussen

Kjell Senneset

Nejra Macic

Ola Noss

Øystein Krogsrund

Prognosesenteret

Sara Midtgaard

Sverre Bech-Sørensen

Veronica Strøm

Prognosesenteret

7. mai 2020
Av Prognosesenteret

Adrian Ekelund

Agnete Hexeberg Hovden

Andreas Brand

Bibbi Malterud

Bjørn

Bjornerik

Bjørn-Erik Øye

BjornH

Carl Christian Mathiesen

David Lund

Erik H

Eva Leszczynski

Heidi Bjørneng

Henriette Tomassen

Ingrid Mjøs

Janne Clausen

Joakim Amundsen

Kåre Elnan

Karl Erik Thorjussen

Kjell Senneset

Nejra Macic

Ola Noss

Øystein Krogsrund

Prognosesenteret

Sara Midtgaard

Sverre Bech-Sørensen

Veronica Strøm

Prognosesenteret

7. mai 2020
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20200507130655901.jpg?maxwidth=900 https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20200507130655901.jpg?maxwidth=2000
115
0

Prognosesenteret har over flere år i samarbeid med Moelven Modus, gjennomført studier av trender og utviklingstrekk for fremtidens kontorløsninger. Her formidles noen av funnene fra disse studiene.


Det har over lang tid vært en vridning fra cellekontorer til mer åpne kontorlandskap. Det kan imidlertid se ut som om denne utviklingen er i ferd i å avta, i takt med at mange erfarer at åpne kontorløsninger ikke er optimalt – for alle – i alle situasjoner.


Økning i andelen aktivitetsbaserte kontorløsninger

Vridningen fra cellekontorer mot åpne kontorlandskap er ikke entydig.


«Helt åpne» kontorløsninger viser seg i mange sammenhenger å ha en del utfordringer og ulemper, men også en del fordeler.


Det forventes en fortsatt økende andel aktivitetsbaserte kontorløsninger, der man har en miks av åpne og lukkede arbeidsplasser, tilpasset samhandling eller konsentrasjon – når man har behov for det. Dette vil dels kreve at fremtidens kontorbygg tilrettelegger for fleksible innredningsløsninger, dels at kompetansen på  hvordan slike løsninger skal tilpasses den enkelte bruker må bli bedre.


De ansattes behov for samhandling og konsentrasjon kan variere fra dag til dag, hvilket tilsier at kontorløsningene bør være fleksible i utformingen – slik at de kan tilfredsstille ulike behov.

Adferden i endring?

Flere opplever også at det er viktigere å kunne bruke fasiliteter andre steder enn på kontoret (for eksempel ved forflytting mellom to eksterne møter). Ved å bruke fasiliteter andre steder, f.eks. på et bibliotek eller «Kaffebrenneriet», kan man jobbe mer effektivt enn å reise til eget kontor. Ved å jobbe i andre miljøer og på andre steder, vil arealbehovet og behovet for faste plasser kunne reduseres.


Hva med korona-effekten?

Unntakstilstanden Covid-19 viruset har påført mange av oss, har fremtvunget nye arbeidsformer og nye arbeidssteder. I mange tilfeller har dette vært en belastning, men påtvunget hjemmekontor har også medført at vi har måttet tenke nytt på hvordan vi jobber. Digitale videomøter, og annen samhandling med kunder og kolleger på digitale plattformer, viser seg å fungere bedre enn mange fryktet.


Kanskje vil noe av disse erfaringene bety at flere vil jobbe på en annen måte etter at korona-pandemien har lagt seg, enn tidligere? I så fall vil fleksibilitet (i tid og rom) kunne være et stikkord.

Skrevet av Kåre Elnan, Prognosesenteret

2820
b-0TrueFalse
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20170901050109146.png #FFFFFF
Les også