Bolig-Norge
Et bilde av det norske boligmarkedet
Innledning
Markedet eller livet?
Vi snakker ofte om markedet, ikke så rart med tanke på at det er det vi lever av. Møteplassen mellom de som tilbyr noe, og de som etterspør noe. Stedet der vi møtes og handler med hverandre – tjenester, produkter og … boliger.
Boligmarkedet er viktig, på både et nasjonalt, lokalt og personlig plan, men boliger handler om mer enn marked. Boligene er selve fundamentet i livene våre. Stedet der vi tilbringer tid med våre nærmeste og kjæreste, stedet der vi spiser, sover, sosialiserer – der vi lever og skal leve livene våre. Future Living.
Prognosesenteret har i mer enn 40 år jobbet med boliger og boligmarkedet, og har siden 2005 utarbeidet spesialrapporter for å kartlegge hvordan den norske befolkningen bor – og vil bo, i egne Future Living-analyser.
For å skjerpe fokuset på denne tematikken ytterligere, har vi fra og med 2018 gjort om Future Living-analysene til et konsept der vi skal følge boligpreferansene enda tettere med kvartalsvise målinger. Vi vil med dette tilføre våre partnere ny, oppdatert og relevant innsikt om norske boligpreferanser. Vi vil variere tematikken fra kvartal til kvartal, der vi ønsker dialog og innspill fra våre partnere på hvilken tematikk og hvilke spørsmål man ønsker å belyse.
Vi starter imidlertid ikke med helt blanke ark, og vil i de kommende utgavene av Future Living fokusere på følgende temaområder:
- «Hverdagslivet» - hvordan lever vi livene våre og hva bruker vi tiden på?
- «Teknologi i boligen» - smarthusteknologi, hva skjer egentlig?
- «Bærekraft» - hvordan vil økt fokus på bærekraft påvirke de valgene vi gjør i boligene våre?
- «Boligpreferanser» - hvilke preferanser har boligkjøperen mht. boligtyper, bokvalitet, stil og design?
For å forstå og tolke tematikken over er det imidlertid viktig å ha en forståelse av hvordan markedet er og vil utvikle seg. I denne rapporten har vi derfor valgt å sette fokus på «Bolig-Norge», der ambisjonen er å gi våre Future Living-partnere en oversikt og en forståelse av hvilke drivkrefter og sammenhenger som påvirker bolig-…, ja nettopp, markedet.
Tilbud og etterspørsel
Det finnes i dag flere boliger enn husholdninger i Norge, hvilket isolert sett kunne tilsi at det ikke er behov for å bygge flere boliger her i landet. Utfordringen er imidlertid at vi har feil boliger på feil sted. På nasjonalt nivå består i overkant av 6 av 10 husholdninger av 1 eller 2 personer, samtidig som 7 av 10 boliger er familieboliger (eneboliger og småhus). Vi har med andre ord en situasjon med stor overvekt av små husholdninger og betydelig overvekt av store boliger. Dette isolert sett tyder på en betydelig ubalanse i markedet.
Økonomi, mobilitet og befolkningsendringer
Norske husholdninger er heldige, og relativt lykkelige. De fleste har en ganske fornuftig økonomi, hvilket betyr at de fleste er i stand til å realisere sine boligpreferanser. Vi har mulighet til å tilpasse bosituasjonen til livene våre. Den økonomiske plattformen tilsier følgelig et ganske godt fungerende marked.
Vi har i løpet av de siste årene sett at det er betydelig sentraliseringstendens i Norge, der en økende andel av befolkningen bor og bosetter seg i «sentrale» strøk. Konsekvensen av dette er naturligvis at vi kommer til å bo tettere, og sannsynligvis i mindre boliger. Når vi samtidig registrerer at vi også flytter, og er villig til å flytte, tilsier dette at boligomsetningen vil holde seg på et høyt nivå fremover.
Et annet viktig utviklingstrekk i befolkningen, er at andelen eldre øker kraftig i årene som kommer. Dette byr på utfordringer, men også muligheter. Vi vet at mange eldre ønsker å ha en enklere boform på sine eldre dager. Hvordan dette løses finnes det imidlertid mange svar på. Hva vi bygger, hvor vi bygger og hvordan vi bygger for å møte eldrebølgen, kan helt sikkert variere en god del.
Boligmarkedsattraktivitet
Vi har beregnet en boligscore på landets fylker basert på de tre kriteriene vi mener sier mest om boligattraktiviteten til et fylke. De tre kriteriene som vi har lagt til grunn for beregningen er:
- Boligbehov - hvor mange boliger er det behov for i fylket
- Kjøpskapasitet - hva kan en person maksimalt betale for en bolig
- Flyttevolum - hvor mange personer flytter årlig internt eller til et fylke
Basert på disse tre kriteriene har vi gitt hvert fylke en boligscore. Det er Akershus og Oslo som er de mest attraktive fylkene sett i boligsammenheng. Deretter kommer Hordaland, Rogaland og Trøndelag. På bunn ligger Finnmark, Aust-Agder og Telemark.
Befolkningsendringer og boligavgang
Innvandringen til Norge har falt en del de siste årene, og den kraftige befolkningsveksten vi registrerte for noen år siden har avtatt. Det betyr imidlertid ikke at befolkningen ikke vil fortsette å øke. Om vi ser på konsekvensen av befolkningsveksten de kommende årene, og effekten av at omtrent 5 000 boliger «forsvinner» hvert år, kommer vi frem til at boligbehovet i Norge vil ligge i overkant av 31 000 boliger årlig de kommende 5-10 årene. Det betyr muligheter og utfordringer, for myndigheter, boligbyggere og produktleverandører.
Det er disse utfordringene og mulighetene vi vil være med på å identifisere. Det er hvordan norske husholdninger vil leve i fremtiden vi vil forstå.
Det er dette som er markedet og livet – Future Living!
Ønsker dere å gå mer i detalj på de demografiske variablene på fylkesnivå, er det bare å grave seg videre ned i en av de 18 fylkesrapportene som vi har lagt ut på din bruker.
Boligmassen
Det er i overkant av 2,5 mill. boliger i Norge. Dette tallet inkluderer også ubebodde boliger. Sammenligner vi antall boliger med antall husholdninger så er differansen i underkant av 140’. Det finnes ingen offisiell statistikk på ubebodde boliger.
Oslo er det fylket med størst andel av boligmassen (13 %). Deretter kommer Akershus (10 %) og Hordaland (10 %). I den motsatte enden av skalaen finner vi Finnmark, Sogn og Fjordane og Aust-Agder med en andel på 2 %.
I overkant av 4 av 5 boliger ligger i tettbygde strøk. I Oslo bor så å si alle i tettbygd strøk, mens i Akershus ligger 9 av 10 boliger i tettbygde strøk. Hedmark og Oppland er de fylkene med høyest andel boliger i spredtbygde strøk.
Halvparten av boligene i Norge er eneboliger. Det er Oppland, Aust-Agder og Sogn og Fjordane som har den høyeste andelen eneboliger. 7 av 10 boliger i disse fylkene er eneboliger. Oslo er i en særstilling når det gjelder andelen leiligheter. Hele 77 % av boligmassen i Oslo består av leiligheter. Andelen eneboliger i Oslo ligger på lave 8 %.
En gjennomsnittlig bolig i Norge er på 124 kvadratmeter. En gjennomsnittlig enebolig ligger på 168 kvadratmeter, et småhus på 108 kvadratmeter og en leilighet på 70 kvadratmeter. Pga. den høye leilighetsandelen i Oslo er det en langt lavere gjennomsnittsstørrelse på boligmassen i hovedstaden enn i de andre fylkene i landet. Sogn og Fjordane og Oppland har de største boligene i landet, mye pga. den høye eneboligandelen. Ser vi bare på eneboliger er det Oslo og Rogaland som har høyest gjennomsnittsstørrelse.
Oslo har ikke bare den høyeste leilighetsandelen, men er i en særstilling også når det gjelder andelen som leier bolig. Over en fjerdedel av befolkningen i Oslo leier bolig. Lavest leieandel finner vi i Akershus og Aust-Agder.
Boligbyggeaktiviteten
Det ble gitt igangsettingstillatelser til i overkant av 35 000 boliger i 2017. Dette var en liten nedgang fra året før, men likevel på et høyt historisk nivå. Fremover forventer vi et lavere nivå enn i 2017.
55 % av igangsettingstillatelsene i 2017 var på leiligheter. Dette er en høy andel sammenlignet med de siste 12 årene. Leilighetsandelen varierer mye fra år til år og i prognoseperioden forventes den å synke ned mot 50 %. Dette er en tilsvarende andel leiligheter som vi har i eksisterende boligmasse.
I prognoseperioden 2018-20 venter vi fortsatt størst gjennomsnittlig nedgang i igangsettingen sammenlignet med 2017 på Østlandet og Nord-Norge (unntatt Finnmark).
Dette er de geografiske områdene der veksten har vært sterkest de siste par årene. Gjennomsnittsbetraktninger skjuler som regel noen viktige nyanser, og slik er det også i dette tilfellet. I Østfold ble det gitt rekordhøyt antall tillatelser til 2 160 boliger i 2017 – 60 % høyere enn snittet siste 10 år. Dermed kommer den ventede nedgangen fra et veldig høyt nivå. På motsatt side finner vi Rogaland, fylket der vi venter sterkest prosentvis vekst i igangsatte boliger i prognoseperioden i forhold til 2017. Rogaland har vært fylket med den sterkeste nedgangen i boligbyggingen de siste par årene.
Oslo og Akershus er fortsatt de største nyboligfylkene, og de sto for henholdsvis 16 % og 14 % av den nasjonale igangsettingen i fjor. For Oslo venter vi at igangsettingen i prognoseperioden i gjennomsnitt vil være 40 % lavere enn i 2017.
Boligbehovet
Det demografiske boligbehovet har blitt marginalt nedjustert, fra 32 200 boliger i forrige beregning basert på MMML-alternativet fra SSBs befolkningsframskriving fra juni 2016, til 31 500 boliger basert på MMMM-alternativet fra SSBs befolkningsframskriving fra juni 2018. Boligbehovet beregnes som et årlig gjennomsnitt for de neste fem årene. Boligbehovsberegningene for neste 6-10 år (neste femårsperiode) gir omtrent de samme resultatene. Forkortelsen i SSBs alternativer står for Middels fruktbarhet, Middels levealder, Middels innenlandsk flytting og Middels innvandring.
Prognosesenteret har valgt å bruke hovedalternativet til SSB (MMMM) nå som framskrivingen er fersk, men vil kunne gå over til det nye MMML-alternativet om et år, dersom statistikken frem til da viser at befolkningsveksten endte lavere enn framskrivingen.
I Prognosesenterets boligbehovsberegning er avgangen holdt uendret på 5 000 boliger årlig. Den fysiske avgangen som følge av rivning, brann o.l. utgjorde 2 440 boliger i 2017, resten av avgangen utgjøres av boliger som utgår fra boligmassen enten ved omgjøring til fritidsbolig eller annen byggtype, eller fraflytting. Det finnes ikke statistikk for den totale avgangen, kun den fysiske, men informasjon om levealderen på norske boliger indikerer at 5 000 boliger årlig er et forsiktig estimat.
Det er hovedsakelig to årsaker til at boligbehovet faller kun marginalt, selv om befolkningsveksten er betydelig lavere enn i den forrige framskrivingen:
- Personer per husholdning på landsbasis har falt fra 2,19 i 2016 til 2,17 i 2017. Lavere nettoinnvandring har bidratt til nedgangen, siden innvandrere ofte bor i større husholdninger enn befolkningen ellers. Dette fører isolert sett til høyere demografisk boligbehov for en gitt uendret befolkningsvekst.
- Selv om befolkningsveksten totalt sett er lavere i den nye framskrivingen, er det ventet sterkest vekst (målt i antall personer) i de eldste aldersgruppene, som bor i mindre husholdninger og har lavere personer-per-husholdning-faktor enn gjennomsnittet ellers.
Veksten for de eldste aldersgruppene har blitt oppjustert, mens veksten for de andre aldersgruppene har blitt nedjustert i SSBs nye befolkningsframskriving sammenlignet med den fra 2016. SSB venter at befolkningen mellom 70 og 79 år øker med rundt 15 000 personer i gjennomsnitt hvert år de neste fem årene. Dette påvirker det demografiske boligbehovet til å bli større enn det ellers ville vært.
Befolkningen over 75 år står for halvparten av det nasjonale boligbehovet de neste fem årene. Ser vi på alle over 65 år, står de for 60 % av boligbehovet de neste fem årene. I Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Finnmark står befolkningen over 65 år for over 90 % av det totale demografiske boligbehovet i disse fylkene de neste fem årene. I Oslo og Akershus utgjør de eldste aldersgruppene den relativt sett minste prosentvise andelen (sammenlignet med andre fylker) av det totale boligbehovet i disse fylkene. Oslo-befolkningen over 75 år står for en tredjedel av boligbehovet i Oslo. Ser vi på alle over 65 år i Oslo, står de for 40 % av det totale boligbehovet de neste fem årene i Oslo.
Den sterke økningen i de eldste aldersgruppene vil føre til at mye av boligbehovet fremover vil ligge i leilighetssegmentet eller andre former for enkle boformer tilpasset de eldre aldersgruppene.
Boligpriser
Vi har hatt en kraftig vekst i boligprisene i Norge over en lang periode og det er leiligheter som har hatt den kraftigste veksten i kvadratmeterprisen. Kvadratmeterprisen varierer mye mellom boligtypene. I 2017 var kvadratmeterprisen på leiligheter kr. 52 755, på småhus kr. 32 796 og på eneboliger kr. 24 550.
Det er store forskjeller i kvadratmeterprisen basert på landets fylker og det er i hovedstaden boligene omsettes for høyest pris. Etter Oslo følger Akershus. Veldig mange av landets fylker ligger på et lavt nivå sammenlignet med gjennomsnittlig kvadratmeterpris i Norge totalt.
En omsatt leilighet i Telemark har en kvadratmeterpris som ligger på halvparten av gjennomsnittet for Norge og litt over en tredjedel av gjennomsnittlig kvadratmeterpris i Oslo.
Verdi på boligeiendommer
Mange av boligene i Norge omsettes aldri eller sjelden. For å få en oversikt over verdiene av alle boligeiendommene i Norge og hvordan dette varierer med geografi, har Prognosesenteret beregnet verdien på hele Norges boligmasse.
Medianverdien på alle boligeiendommer i Norge er beregnet til 2,6 mill. kr. Det er store variasjoner i kvaliteten på boligmassen og etterspørselen etter bolig i landet vårt.
Verdiene på boligene i Oslo og Akershus ligger på topp. Medianverdien på boligeiendommene i Oslo er på 4 068’ og i Akershus på 4 023’. I den andre enden av skalaen ligger Finnmark med en beregnet medianverdi på boligeiendommene på 1 482’.
Kjøpskapasitet
Kjøpskapasitet er en beregnet verdi som forteller hvor stort beløp i kroner den enkelte boligkjøper (median) maksimalt kan legge i et boligkjøp. Verdien er beregnet pr. voksen person i Norge.
Det er inntektsdata, boligverdi, samt gjeld- og formue-forhold som ligger til grunn for beregningen Prognosesenteret har gjort på kjøpskapasitet. Egenkapitalen er markedsverdien av dine aktiva fratrukket gjeld, mens lånekapasitet er et uttrykk for hvor mye du kan låne. Summen av egenkapital og lånekapital blir kjøpskapasitet.
Kjøpskapasiteten i Norge er beregnet til 2,4 mill. kr. pr. person. Dette betyr at en gjennomsnittlig person i Norge maksimalt kan betale 2,4 mill. kr. for en bolig dersom boligen ikke skal kjøpes sammen med en annen person. Den beregnede medianverdien på boligeiendommer i Norge er på 2,6 mill. kr. Det er 47 % av befolkningen over 18 år i Norge som har mulighet til å kjøpe en bolig alene til 2,6 mill. kr. Andelen som kan kjøpe en bolig til 2,6 mill. kr. alene varierer fra 44 % i Hedmark til 64 % i Akershus.
Det er viktig å merke seg at dette er en beregning på hva en person kan betale for en bolig og ikke hva denne personen er villig til å betale.
Hvis man er to personer om boligkjøpet er den maksimale kjøpskapasitet i Norge på 4,8 mill. kr. (median).
Befolkning/husholdninger
Det er nå ca. 5,2 mill. personer bosatt i 2,4 mill. privathusholdninger i Norge. Antall personer pr. husholdning er i 2018 nede i 2,17. Dette er et tall som stadig synker og som isolert sett øker boligbehovet her i landet.
Det er i Oslo vi har de minste husholdningene i landet, med 1,98 personer pr. husholdning. I nabofylket Akershus finner vi de største husholdningene med 2,33 personer pr. husholdning.
Frem mot 2040 forventes en vekst i befolkningen på i gjennomsnitt 35 000 personer pr. år med en svak avtagende vekst mot slutten av perioden. Veksten i befolkningen forventes å være sterkest i Oslo og Akershus og lavest i Finnmark og Sogn og Fjordane.
Det er stor forskjell i sammensetningen av husholdninger basert på landets fylker. I Oslo finner vi de høyeste andelene husholdninger i aldersgruppene 24-34 år og 35-44 år og de laveste andelene husholdninger i aldersgruppene 45 år og eldre. I Hedmark, Oppland og Sogn og Fjordane har vi de høyeste andelen husholdninger fra 55 år og oppover.
Vi har en stor andel husholdninger bestående av 1 eller 2 personer i Norge, i overkant av 6 av 10 husholdninger. De små husholdningene er en sammensatt gruppe, unge enslige og par, voksne enslige og par og godt voksne enslige og par. Bolig preferansene og kjøpskapasiteten til de unge skiller seg fra de eldre.
Gruppen godt voksne enslige og godt voksne par utgjør i dag 23 % av alle husholdningene i Norge. Med en aldrende befolkning vil vi få en vekst i gruppene godt voksne enslige og godt voksne par fremover.
I overkant av 1 av 4 privathusholdninger er barnefamilier. Det er familier med små barn (0-6 år) og familier med store barn (7-17 år) som er tatt med i begrepet barnefamilier. Akershus er det fylket med høyest andel barnefamilier (32 %). Rogaland er også et fylke hvor det bor mange familier med små og store barn (30 %). Oslo, Hedmark og Oppland er fylker med lav andel barnefamilier. Oslo skiller seg klart fra Hedmark og Oppland med en langt yngre befolkning.
Norge er fremdeles et land med mye ledig areal, men her er det også store forskjeller når vi ser på landets fylker. Oslo har naturlig nok tettest befolkning. Her bor det 1 580 personer pr. kvadratkilometer. Mest plass har befolkningen i Finnmark, med en befolkningstetthet på 2 personer pr. kvadratkilometer.
Mobilitet
For det enkelte individ er flytting ofte et naturlig ledd i et vanlig livsløp. Vi flytter som unge bort fra foreldrehjemmet, etter en tid alene flytter vi kanskje sammen med en partner, skaffer eventuelt et nytt sted å bo om familien vokser, og finner kanskje ut at denne boligen er blitt for stor når man blir eldre og alene. For mange er dessuten flytting et nødvendig ledd for å utvikle en karrière.
Vi har et høyt antall flyttinger i Norge hvert år. Aldri før har det blitt registrert så mange flyttinger over fylkesgrensene som i 2017. Flyttingen skjer i stor grad til sentrale strøk, men stadig flere flytter ut av Oslo.
Størst flyttevolum har vi i Oslo og Akershus, men Akershus er det fylket i landet som har lavest andel både innflyttere og utflyttere fra eget fylke. Mye av årsaken til dette er at en stor andel av flyttingen til Akershus kommer fra Oslo. Nesten 1 av 4 av de som flytter til Akershus kommer fra Oslo.
Nesten halvparten av de som flytter til en enebolig, bodde også i enebolig før de flyttet, 1 av 4 kommer fra småhus og 27 % kommer fra leilighet. De som flytter til småhus kommer i nesten like stor grad fra enebolig og leilighet, mens andelen som kommer fra småhus er noe lavere. Av de som flytter til leilighet kommer hele 54 % fra leilighet, 27% kommer fra enebolig og 18 % kommer fra småhus. Hvilken boligtype man flytter fra/til har ofte med hvilken familiesituasjon man er i. Hvor man velger å bosette seg styrer imidlertid hvilke muligheter man har.
Innvandring
Det er i underkant av 750’ innvandrere i Norge og 170’ norskfødte med innvandrerforeldre. I 2017 steg antallet innvandrere med nesten 22’. Dette er en økning på 3 % og er den svakeste prosentvise tilveksten på 20 år.
Innvandring har helt siden midten av 2000-tallet vært den viktigste bidragsfaktoren til befolkningsveksten i Norge. I 2017 bidro innvandringsoverskuddet til at åtte av elleve fylker med innenlandsk flyttetap endte med positiv flyttebalanse.
Innvandringen til Norge i 2017 var på i overkant av 58’ personer. Nesten halvparten av de som innvandret til Norge i 2017 kom fra et land i Europa, mens 1 av 3 kom fra Asia. Det var en kraftig nedgang i antall flyktninger som ble bosatt i Norge.
Personbiler
Det er registrert nesten 2,5 mill. personbiler i Norge. Dette inkluderer både privateide og leasede biler. Dette betyr at det er 1,02 personbiler pr. husholdning.
Elektriske biler tar stadig større andeler av bilparken. Dette betyr at boligutviklere i stadig større grad må tilrettelegge for lading i nye boligprosjekter.
Det er nå i overkant av 140’ elektriske biler i Norge. Dette er nesten 6 % av personbilene i Norge. Høyest andel elektriske biler har vi i Oslo hvor andelen elektriske biler nå er 11 % av den personlige bilparken.
1 av 4 nye biler som har vært solgt i Norge de siste 2 årene har vært elektriske. Det er i Hordaland vi har hatt den høyeste andelen salg av elektriske biler. Nesten 2 av 5 nye biler som er solgt i Hordaland de siste to årene er elektriske.
Det er i mange sammenhenger en uuttalt sannhet at Ola og Kari ligger i verdenstoppen når det gjelder oppussingstiltak i egne boliger. Langt på vei stemmer det, men hvor ofte pusser vi opp egentlig?
Vi pusser opp hvert 2.-3. år
Om vi ser på Norge under ett, er det 9% som pusser opp boligene utvendig, 19% innvendig og 9% innvendig og utvendig i løpet av et år. Vi pusser opp innvendig dobbelt så hyppig som utvendig.
I gjennomsnitt benytter vi litt over 75 000 kr på hvert oppussingsarbeid. Fordelt på innvendig og utvendig oppussing benytter vi i gjennomsnitt 52 000 kr på utvendig oppussingsarbeid og 68 000 kr på innvendig oppussingsarbeid.
Vi ser imidlertid store variasjoner mellom forskjellige befolkningsgrupper på hva og hvor ofte man pusser opp.
Forskjell mellom landets fylker …
Det er i Telemark og Troms vi finner den høyeste andelen som pusser opp boligen, enten innvendig eller utvendig, mens innbyggerne i Oslo er de som i minst grad pusser opp. Hovedårsaken til at andelen som pusser opp i Oslo er landets laveste er at boligmassen i landets hovedstad i stor grad består av leiligheter og en større andel av de som bor i Oslo leier boligen de bor i.
Forskjell mellom boligtyper …
Eneboligeierne pusser generelt opp oftere enn de som bor i småhus, og betydelig oftere enn de som bor i leiligheter, spesielt utvendig oppussing. Der eneboligeiere i gjennomsnitt pusser opp utvendig hvert 11. år, svarer leilighetsbeboerne at det går mer enn 30 år mellom hver gang de pusser opp.
… og aldersgrupper
Det er naturligvis mange forhold som påvirker oppussingsfrekvensen i norske boliger, og våre målinger av dette markedet viser at det er betydelige forskjeller mellom aldersgruppene når det gjelder hvor stor andel som pusser opp boligen årlig. I aldersgruppene 30-39 år og 40-54 år er det mellom 40% og 50% som pusser opp boligen årlig. I de eldre aldersgruppene er oppussingsfrekvensen betydelig lavere, der bare 20-30% foretar oppussingsarbeider årlig.
Flytting er viktig
Noe av årsaken til at yngre mennesker pusser opp oftere enn eldre, kan skyldes at disse gruppene flytter oftere. I Prognosesenterets målinger kommer det tydelig frem at husholdningene prioriterer innvendige arbeider med en gang man flytter inn i en ny (brukt) bolig, mens de utvendige arbeidene først kommer etter 2-3 år.
Stuen viktigst!
Av de som pusser opp innvendig, svarer nesten 4 av 10 at de har pusset opp i stuen. Dette er med andre ord det rommet folk flest prioriterer høyest når de skal pusse opp. De maler og legger nytt gulv. Entreen kommer på andreplass, der slitasje kan være en viktig årsak til at man pusser opp.
På de neste plassene kommer kjøkkenet, de voksnes soverom og badet, der mellom en fjerdedel og en femtedel av de som pusser opp innvendig prioriterer disse rommene.
Det er mange fasetter i markedet for oppussing av boliger, altfor mange til å komme inn på alt her. I vår løpende overvåking av dette markedet finnes det imidlertid mye innsikt om oppussingsmarkedet tilgjengelig for dem som er interessert.
Bruk av håndverker
En stor andel av de som pusser opp velger å gjøre jobben helt eller delvis selv, men en økende andel velger å la en håndverker ta seg av hele jobben. De siste tallene viser at 29 % av de innvendige oppussingsarbeidene og 35 % av de utvendige oppussingsarbeidene ble utført av en håndverker. Det er befolkningen i Oslo som i størst grad benytter seg av håndverker i oppussingsarbeidet, mens vi finner befolkningen i Finnmark i motsatt ende av skalaen.
