Hvordan Trump-gjenvalg kan påvirke verdensøkonomien og renteutsiktene

Presidentvalget i USA nærmer seg, og meningsmålingene viser et dødt løp mellom Donald Trump og Kamala Harris. Dersom Donald Trump blir gjenvalgt og inntar Det hvite hus i januar 2025, kan det få store konsekvenser for verdensøkonomien. Det er spesielt to grep Trump har lovet å gjennomføre som kan gi ringvirkninger, men er det realistisk?

ADD MEDIA

1. Øke amerikansk produksjon av olje og gass for å presse ned energiprisene.
2. Legge på 10-20 % tollsats på alle importvarer, og opptil 60 % på varer fra Kina.

ADD MEDIA

Det første tiltaket kan bli utfordrende å gjennomføre på kort sikt. USA er i dag verdens største oljeprodusent, men har lite ekstra kapasitet og kan neppe øke produksjonen mye på kort sikt, i motsetning til OPEC-landene. Økt kapasitet i USA vil kreve store investeringer, som tar lang tid. Dessuten er oljeproduksjonen privat virksomhet i USA, i motsetning til oljeprodusenter som Saudi-Arabia og Kuwait. Private virksomheter vil kun øke kapasiteten om oljeprisene er høye nok til å gjøre investeringene lønnsomme. Dersom Trump blir gjenvalgt er det likevel et signal om økt amerikansk oljeproduksjon på sikt, som kan dempe oljeprisforventningene. Isolert sett kan dette svekke kronekursen, men effekten vil neppe bli stor.

ADD MEDIA

Handelstoll med globale konsekvenser

Det andre tiltaket kan derimot iverksettes fort, til og med uten å bli vedtatt i Kongressen. Det internasjonale pengefondet (IMF) har advart om at slike proteksjonistiske tiltak kan skade både USA og den globale økonomien. De anslår at den globale veksten kan reduseres med så mye som 0,8 prosentpoeng i 2025 og 1,3 prosentpoeng i 2026, om handelskrigen eskalerer. Økte tollsatser på importvarer vil i tillegg bidra til økte konsumpriser. Effekten er usikker, men noen analyser viser at en typisk husholdning vil få en økning i levekostnadene på mellom 1700-3900 dollar per år. Et slikt oppsving i inflasjon vil trolig skyve planlagte rentekutt i USA ut i tid, som igjen påvirker renteutsiktene i Norge. Å føre en politikk som gir høyere levekostnader etter de siste årenes inflasjonsbølge, innebærer en betydelig risiko og vil kunne gjøre Trump og Republikanere upopulære. Det kan straffe seg i mellomvalget i kongressen om to år. Det kan ta lang tid før de positive effektene av økte tollsatser, i form av økt innenlandsk vareproduksjon, materialiserer seg. Det er derfor mest sannsynlig at tollsatsene vil økes gradvis og målrettet. I så fall blir renteutsiktene i Norge lite påvirket.

ADD MEDIA

Skattelettelser og økt gjeld kan presse rentene

Donald Trump vil trolig føre en ekspansiv finanspolitikk med store skattelettelser, særlig for bedrifter. Dette vil virke inflasjonsdrivende isolert sett, og samtidig presse den amerikanske statsgjelda videre oppover fra allerede høye nivåer. USA har allerede et historisk stort budsjettunderskudd, som ventes å nå 6,7 prosent av BNP neste år, opp med over 2 prosentpoeng fra 2022. Videre sterk vekst i amerikansk statsgjeld kan etter hvert gi økte renter på amerikanske statsobligasjoner. Høyere renter på amerikanske statspapirer kan føre til at rentene i Norge også blir høyere enn de ellers ville vært.

ADD MEDIA

Markedet avventer Trumps økonomiske politikk

Om Trump blir gjenvalgt kan det gi svingninger i finansmarkedene, men investorer flest vil mest sannsynlig vente og se hvordan den nye presidenten håndterer økonomien. Trump er imidlertid kjent for å være børsvennlig, og det er lite sannsynlig at han vil gjøre noe som dramatisk svekker utsiktene for amerikanske bedrifter. Vi antar at mye av det han sier i valgkampens hete vil modereres når politikken skal utformes, og han vil antakelig vil ha en pragmatisk tilnærming i sine beslutninger. Vi tror han kommer til å prioritere økonomisk vekst og børsoppgang over sine valgløfter, hvilket vil mest sannsynligvis påvirke renteutsiktene positivt etter hvert.