SWITCH SECTION
Hyttemarkedet ser ut til å holde seg godt
Hyttemarkedet ser ut til å holde seg godt
både før og etter hytteforbudet
både før og etter hytteforbudet
April er historie, og med det har vi nå fersk statistikk for fritidsboliger etter årets fire første måneder. Det er tinglyst 4,5 % flere fritidsboliger enn i fjor i samme periode. Både gjennomsnitt- og medianpris er rundt 8 % høyere enn i fjor innenfor samme periode. Fjellhytter, som vi definerer som fritidsboliger som ligger 800 meter over havet og høyere, har hatt sterkest prisvekst med hele 13 % i denne firemånedersperioden sammenlignet med samme måneder i fjor.
Innenlandshytter er hyttetypen som har hatt sterkest vekst i antall tinglysninger med nesten 8 %, mens sjøhytter er de som har hatt svakest vekst i antall tinglysninger med 0,9 % i disse fire månedene sammenlignet med samme periode i fjor.
Denne statistikken er basert på tinglysninger fra grunnboka, og det tar noen uker eller måneder før en omsetning blir tinglyst. Det er snart to måneder siden smittevernstiltakene ble innført, og selv om vi ikke ser den fulle effekten av korona på fritidsboligmarkedet gjennom disse tallene enda, er det en god pekepinn på at markedet har klart seg bra så langt. Både med tanke på utviklingen i antall omsetninger og priser. Mens hytteforbudet varte, var det naturlig nok stans i markedet, men det ser ut til å ha kommet seg raskt tilbake så snart forbudet ble opphevet.
Hvis vi vi ser på makrodriverne som er viktige for hyttemarkedet, er det en del drivere som trekker i hver sin retning nå. Økt arbeidsledighet og svakere lønnsvekst trekker ned. Hytte er ikke noe man må ha, i motsetning til bolig, og for de som mister jobben kan hyttedrømmen nedprioriteres. Videre kjøper mange fritidsbolig for å leie ut, eller regner i det minste med noe utleieinntekter i budsjettet når kjøp planlegges. I deler av landet hviler utleien tungt på utenlandske turister. Disse kan man ikke regne med på en stund, og selv om det blir økt etterspørsel fra innenlandske turister, blir det kanskje ikke nok til å dekke opp for tapet av nordeuropeiske turister. Utleieforventningene kan bidra til å trekke etterspørselen ned.
Rentekutt, kronesvekkelse som gjør kjøp av fritidsbolig i utlandet relativt sett dyrere og mindre utenlandsreising trekker etterspørselen opp. Det gjør også demografiske trekk, som at det finnes flest mennesker mellom 40 og 54 år i Norge, som er den typiske hyttekjøperalderen. I sum tror vi hyttemarkedet vil stå gjennom denne stormen, og klare seg greit. Perioden vi har lagt bak oss er tradisjonelt en sesong med størst etterspørsel etter fjell- og innenlandshytter, mens perioden vi går inn i nå vil preges av økt aktivitet for sjøhytter. På lengre sikt, venter vi at etterspørselen etter sjøhytter vil øke langt mer enn tilbudet slik at det vil oppstå et sterkere prispress på denne hyttene.
Skrevet av Nejra Macic, Prognosesenteret
