Det er blitt nær 50 prosent flere leilighetsbygg med fritidsboliger fra 2009 til 2018, mot kun 10 prosent flere tradisjonelle hytter i den samme perioden.
- Det kan nå virke som om hytter i leilighetsbygg har kommet for å bli. Vi så den første store runden i årene før finanskrisen, med prosjektet Krystallen på Kvitfjell som det mest kjente eksemplet. De siste årene har vi sett en ny større opptur i dette markedet, sier Boligkanalens redaktør Bjørn-Erik Øye.
Før finanskrisen kom det flere mislykkede prosjekter med fritidsleiligheter i leilighetsbygg.
- Den gang var dette markedet mer spekulasjonsdrevet og umodent enn det vi ser i dag. Da så vi også flere kompliserte modeller med en blanding av egen bruk og hotell. Jeg er fortsatt litt usikker på om dette markedet vil lykkes, men jeg er mer positiv enn jeg var, sier Øye.
Tiltaler én gruppe mennesker
Redaktøren mener at fritidsleiligheter er noe unorsk, men at det tiltaler én gruppe mennesker.
- Det tradisjonelle hyttemarkedet handler om å realisere den norske livskvaliteten om naturopplevelser. Det er et sted hvor hele familien samles, og som gjerne beholdes i flere generasjoner. Fritidsleilighetene tiltaler en gruppe som er på jakt etter fritidsaktivitetene i tettbygde områder på feriedestinasjoner, som for eksempel ekstremsport eller after ski. Denne gruppen ønsker å maksimere sin tid på disse aktivitetene framfor eksempelvis snømåking. Disse leilighetene kjøpes ikke for å skape et sted for generasjoner, men for å tilfredsstille et behov i en gitt fase av livet.
Sammenligner fritidsleiligheter med sushi
Selv om fritidsleiligheter øker, utgjør det fortsatt en liten del av det totale markedet.
- Økningen på nær 50 prosent på ti år kommer fra et svært lavt nivå sammenlignet med det tradisjonelle markedet. Vi har her sett på antall leilighetsbygg, og ikke antall leiligheter i de respektive leilighetsbyggene, som er en mer komplisert øvelse. Når det er sagt var sushi også lenge noe unorsk med høy vekst fra svært lave nivåer.