Konflikten mellom Israel og Iran gikk inn i en ny fase fredag 13. juni da Israel startet en bombekampanje mot flere militære og kjernefysiske anlegg i Iran. Som følge av økt spenning i regionen steg oljeprisen med om lag 10 prosent fra torsdag forrige uke til tidlig mandag morgen. Deretter har prisen på brent spot falt utover mandagen, og er i skrivende stund (onsdag kl. 9) på et nivå som er 8,5 prosent høyere enn dagsgjennomsnittet torsdag forrige uke. Situasjonen ser ut til å eskalere etter et droneangrep mot verdens største gassfelt South Pars i den persiske gulfen.
Så langt har ikke Israel rettet noen angrep mot Irans oljefelter, og eksporten av olje fra Iran fortsetter mer eller mindre som vanlig. Men det spekuleres mye rundt mulig effekt det kan ha på oljeprisen dersom Israel bestemmer seg for å forstyrre Irans produksjon og eksport av olje markant. Det kan ramme landets økonomi hardt og frata regimet en viktig inntektskilde. Samtidig står Iran for en liten andel av verdens oljeproduksjon, kun ca. 3 prosent. OPEC-landene har en ekstra produksjonskapasitet på 5,8 millioner fat per dag, som er 3,5 ganger Irans oljeeksport.
Dersom Israel bomber oljeinstallasjoner i Iran, vil oljeprisen kunne ende i intervallet 85-95 dollar per fat i første omgang. Det som skjer etterpå, er veldig avhengig av Iran sin reaksjon og her står vi ovenfor (minst) to scenariorer med et hovedspørsmål: Vil Iran angripe oljefelter i gulfmonarkier som hevn, eller ikke? Dersom de ikke gjør det, vil oljeprisen komme ned igjen etter hvert. Og det midlertidige prishoppet vil ikke påvirke renteutsiktene eller byggekostnadene merkbart. Dersom de i stedet velger å slå hardt mot oljefelter i andre deler av Midtøsten, og i tillegg forsøker å blokkere Hormuzstredet (hvor en femtedel av verdens olje- og gasseksport går gjennom), vil det sende olje- og gassprisene enda mer opp. Det vil kunne utløse en ny inflasjonsbølge i vestlige land og få sentralbankene til å forskyve mulige rentekutt videre ut i tid. Det vil også trolig bidra til økte byggekostnader.
Utsikter til økte oljepriser har så langt bidratt positivt til både børsindeksen og valutakursen i Norge siden fredag forrige uke. Samtidig vil økt usikkerhet i verdensøkonomien, som følge av uforutsigbare energimarkeder, påvirke små valutaer som den norske kronen negativt. Dersom oljeprisen derimot blir vedvarende høy, vil nettoeffekten på kronekursen trolig være positiv. Likevel er det viktig å minne om at det er mange andre faktorer som også påvirker kronekursen, som f.eks. rentedifferansen mellom Norge og andre land.
Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan konflikten i Midtøsten vil utvikle seg fremover. Det første scenarioet der Iran ikke angriper andre oljefelter i regionen virker mer sannsynlig per i dag, i hvert fall basert på de siste nyhetene i mediene og erfaringen fra tidligere. Men dersom det iranske regimet står overfor en eksistensiell trussel, er det høyt sannsynlig at de vil gjøre et desperat forsøk på å blokkere Hormuzstredet midlertidig. Det gjenstår å se i hvilken grad den forventede eskaleringen av konflikten vil påvirke oljeeksport fra Midtøsten.



