SWITCH SECTION
Koronaledigheten kan ikke sammenliknes med konjunkturledighet!
Koronaledigheten kan ikke sammenliknes med konjunkturledighet!
Mange har blitt arbeidsledige under koronakrisen. Vi spurte Kjell Senneset om forskjellene mellom situasjonen nå og tidligere, mørke tider.
Mange har blitt arbeidsledige under koronakrisen. Vi spurte Kjell Senneset om forskjellene mellom situasjonen nå og tidligere, mørke tider.
Synes du media gir oss riktig bilde av arbeidsledigheten?
– Media er for tiden full av dystre meldinger om den voldsomme økningen i arbeidsledigheten, og viser til at ledigheten er høyere enn noen gang siden
2. verdenskrig. Høyere enn i kriseårene 1988–1992, mye høyere enn under finanskrisen for 10–12 år siden og mye høyere enn under oljekrisen nylig. Det de «glemmer» å skrive, er at dette vi ser nå er en helt annen type ledighet enn det som følger av dårlige tider, svarer Kjell Senneset, seniorøkonom i Prognosesenteret.
Hva er det som er så annerledes nå?
– Arbeidsledigheten nå er jo administrert av myndighetene, det er ikke lave oljepriser eller kollaps i banksystemene som er årsaken. Ledigheten som blir administrert opp, kan også bli administrert ned – og det blir den nok, før eller siden. Dette burde mediene også fortelle folk, istedenfor å prøve å skremme vettet av oss. Men da blir det selvsagt også mindre krutt i overskriftene, svarer seniorøkonomen.
Hva kan myndighetene gjøre?
– En nødvendig betingelse for at norsk økonomi og norske familier kommer ut av dette uten varige mén, er at myndighetene setter alle kluter til for å sørge for at bedrifter og arbeidsplasser klarer seg gjennom koronakrisen uten å forsvinne. Heldigvis, dette jobbes det knallhardt med, og det klart mest sannsynlige scenariet er at dette kommer til å gå bra, svarer Senneset.
Hva om situasjonen varer lenge?
– Det er grenser for hvor lenge en kan stenge ned store deler av næringslivet før det går galt. Forhåpentligvis vil myndighetene merke det når det begynner å nærme seg uopprettelige skader, og lette på tiltakene. Hvis Norge da fortsatt er på stigende smitteintensitet, kan det bli ugreit. Da kan administrert ledighet gå over i noe som ikke lenger kan reverseres fullt ut. Det er også fare for at verdensøkonomien får en så langvarig nedtur at norske bedrifter som lever av å selge varer til utlandet, eller selge innenlandske tjenester til utenlandske turister, blir langvarig skadelidende. Alt dette er innenfor mulighetsområdet, men heldigvis ikke den mest sannsynlige utviklingen, avslutter Kjell Senneset.
