SWITCH SECTION
Norden–ditt hjemmemarked?
Samlet verdi av de nordiske byggemarkedene endte opp på ca. 1 100 mrd. NOK i 2020. Da er det synd at så få norske leverandører av byggevarer og tjenester nøyer seg med å kun definere Norge som sitt hjemmemarked.
Totale investeringer til byggesektorene i Norden har de siste årene ligget relativt stabilt rundt nivået på 1 100 mrd. NOK. Med andre ord, så har ulike konjunkturbilder mellom landene i stor grad oppveid hverandre. For de få norske bedriftene som har et markedsben i hvert av landene, har altså samlet markedspotensial utviklet seg veldig stabilt.
Av mystiske årsaker har norsk byggenæring historisk vært svært så skeptiske til å operere utenfor landegrensene. Dette til tross for at næringen kan oppvise en mengde produkter og tjenester av ypperste kvalitet, som rent objektivt skulle kunne konkurrere med tilsvarende sektorer rundt om i Europa. Når det gjelder Europa generelt, så er det kanskje forståelig at terskelen for etablering ligger høyere enn på hjemmemarkedene, men det er vanskelig å forklare hvorfor norske aktører er så usynlige i det nordiske markedet. Enkelte strålende unntak finnes, men i sum blir bildet svært så skjevt om vi for eksempel ser på «handelsbalansen» for byggevarer.
Grafen over viser omtrentlig «handelsbalanse» for byggevarer, altså hvor mye mer Norge importerer versus eksporterer. Verst er balansen mellom Norge og Danmark, hvor Norge importerer 3,5 ganger så mye byggevarer (verdi) som vi eksporterer. Litt bedre er den mellom Norge og Sverige, hvor negativ balanse er 3,1. «Best» i denne sammenheng er balansen mellom Norge og Finland, hvor importoverskuddet er ca. 1,8.
Når vi i ovennevnte graf bruker begrepet «omtrentlig», er det fordi sammensetningen av begrepet byggevarer er relativt komplisert og at vi har et etterslep rent tidsmessig. Trenden og utslagene er imidlertid krystallklare: Norge har en negativ «handelsbalanse» på byggevarer overfor alle land vi har funnet tall for. Verst er forholdstallet for Tyskland, hvor Norge importerer mer enn 17 ganger mer enn vi eksporterer.
Prognosesenteret har siden 1978 fulgt utviklingen i de nordiske byggemarkedene tett. I utgangspunktet fordi mange av våre daværende kunder defacto hadde sine hovedkontorer i ett av våre naboland. Fra og med 1984 har vi, som eneste aktør, også levert detaljerte aktivitetsprognoser for både Danmark, Sverige og Finland, og i 1991 etablerte vi også et eget kontor i Sverige– Prognoscentret AB.
Motivasjonen for denne etableringen var todelt; dels for å kunne være nærmere våre svenske kunder og kontakter, og dels for å kunne tilby gode analyser om det svenske markedet til våre norske kunder, i tro på at et stort antall av disse ville satse på etablering i Sverige. Delmål 1 fikk umiddelbar suksess, med stor interesse fra svenske kontakter for markedspotensial og mulig etablering i Norge. Vårt håp om å lokke våre norske kontakter til det svenske markedet gikk derimot betydelig tregere. Dog er det ingen regel uten unntak, og vi har, spesielt de seneste årene, sett en rekke vellykkede norske satsninger spesielt i Sverige. Hvilket jo burde være eksempler til etterfølgelse for andre norske aktører.
Norden burde vel være ditt nærmeste hjemmemarked, eller …?
