Nordmenn er blitt tryggere på bosituasjonen, men ikke alle
Nordmenn er blitt tryggere på bosituasjonen, men ikke alle
Usikkerheten rundt egen bosituasjon er betydelig lavere enn for to år siden. Samtidig viser vår ferske Future Living-undersøkelse at usikkerheten er svært ulikt fordelt. Særlig leietakere, yngre og husholdninger med lav inntekt skiller seg ut.
Usikkerheten rundt egen bosituasjon er betydelig lavere enn for to år siden. Samtidig viser vår ferske Future Living-undersøkelse at usikkerheten er svært ulikt fordelt. Særlig leietakere, yngre og husholdninger med lav inntekt skiller seg ut.
SWITCH SECTION
Etter flere år med kraftige renteøkninger, høy prisvekst og økte bokostnader ser norske husholdninger ut til å ha funnet bedre fotfeste. Resultatene fra rapporten Et usikkert marked peker mot mindre usikkerhet rundt egen bosituasjon enn da usikkerheten var på sitt høyeste.
I 2024 svarte 30 prosent at de var usikre på egen bosituasjon, målt som 4 eller 5 på en fempunktsskala. I 2025 falt andelen til 16 prosent, og i årets undersøkelse er nivået uendret. Usikkerheten rundt egen bosituasjon ble dermed nesten halvert fra 2024 til 2025, og har siden holdt seg stabil på et betydelig lavere nivå.
Økonomien ser mer robust ut
Også flere av de økonomiske indikatorene peker i riktig retning.
Andelen som oppgir å ha en økonomisk buffer som dekker uforutsette kostnader, har økt fra 66 prosent i 2023 og 2024, til 67 prosent i 2025 og 73 prosent i 2026. Det tyder på at flere husholdninger har fått bygget opp en viss økonomisk motstandskraft.
Samtidig er det et interessant paradoks: Andelen som har brukt oppsparte midler for å dekke økte levekostnader har ikke falt. Den var 34 prosent i 2023, 37 prosent i både 2024 og 2025 – og er 38 prosent i år. Flere har altså buffer, men mange må fortsatt bruke av den.
Den økonomiske bekymringen ser også ut til å ha avtatt noe de siste årene. I årets undersøkelse oppgir 28 prosent at de er bekymret for husholdningens økonomiske situasjon. Selv om spørsmålet er formulert annerledes enn tidligere år, peker resultatene samlet sett mot noe lavere økonomisk uro. Dette kan også sees i sammenheng med at norske husholdninger har opplevd reallønnsvekst siden 2024, noe som har bidratt til å styrke kjøpekraften etter flere år med svak utvikling.
Leietakerne skiller seg tydelig ut
Bak gjennomsnittstallene skjuler det seg imidlertid store forskjeller.
En av fire leietakere oppgir høy usikkerhet rundt egen bosituasjon, mot bare én av ti selveiere. Blant personer mellom 25 og 34 år er andelen 20 prosent, mens den faller til 9 prosent blant dem mellom 65 og 80 år.
Forskjellene blir enda tydeligere når vi ser på økonomien. 47 prosent av leietakerne er bekymret for egen økonomi. Nesten halvparten tåler mindre enn 2 000 kroner i økte månedlige bokostnader før de må redusere annet normalt forbruk.
Dette illustrerer at det kanskje er misvisende å snakke om ett boligmarked sett fra forbrukernes ståsted. Mens mange etablerte boligeiere har fått større økonomisk trygghet, møter yngre, leietakere og husholdninger med begrenset økonomisk handlingsrom fortsatt en helt annen virkelighet.
Den viktigste utviklingen er derfor ikke bare at usikkerheten har falt. Det er at den i stadig større grad ser ut til å være konsentrert i bestemte grupper. For aktører i boligmarkedet blir det viktig å forstå hvem som faktisk har økonomisk handlingsrom – og hvem som fortsatt står på utsiden og venter.
We recommend using an image less than or equal to 170 X 170
Andreas har flere års erfaring fra analysearbeid innen både privat og offentlig sektor, med fokus på forretningsutvikling gjennom forbruker- og kundeinnsikt. I Prognosesenteret jobber han som Manager of Customer Insight.
