SWITCH SECTION
Norge er ikke lenger europamestere i oppussing
I EU ser vi at det først og fremst er de kollektive investeringene som øker – spesielt energi-/miljøinvesteringer. Dette er godt hjulpet av lokale myndigheters mange støttetiltak, som har sin bakgrunn i det tydelige energi-/miljømålet som er vedtatt av EU.
Med bakgrunn i en ekstrem positiv privatøkonomi kombinert med en av Europas høyeste selveierandeler, har Norge tronet øverst på Europatoppen i minst 20 år når det gjelder kroner per innbygger investert i ulike oppussingsprosjekter. Per i dag har vi rykket ned til 4. plass, men tendensen er klart nedadgående sammenlignet med de fleste andre land.
I begrepet ROT–boliger inngår både såkalte DIY (Do-It-Yourself) og felles investeringer gjennomført av borettslag/sameier og lignende. For Norges del utgjør «Gjør-Det-Selv»-markedet den største andelen av markedet. Dette begrepet (DIY) innebærer ikke at vi nødvendigvis utfører alle arbeider på egenhånd, men mer at vi betaler direkte fra egen lommebok. Når det er sagt, er det likevel en kjensgjerning at nordkvinner og -menn ikke bare er født med ski på bena, men også med en hammer i den ene hånden og en drill i en den andre.
For inneværende år ser vi en fortsatt svak vekst i det norske ROT-boligmarkedet. Dette til tross for ombygging av andre lokaler til boliger (konverteringer) synker kraftig. Dette kompenseres av en kraftig vekst i Gjør-Det-Selv-delen av markedet – og nå menes virkelig gjør-det-selv. Koronasituasjonen har gjort at flere av oss har utført oppussingsarbeider på egenhånd. Dette innebærer at antallet arbeider har økt, men at gjennomsnittlig investering per arbeid har sunket.
I det store europeiske bildet ser vi at det først og fremst er de kollektive investeringene som øker – spesielt energi-/miljøinvesteringer. Dette er også godt hjulpet av lokale myndigheters mange støttetiltak. Disse støttetiltakene har sin bakgrunn i det tydelige energi-/miljømålet som er vedtatt av EU. Mange av disse målene har sine «første» deadlines mot 2030. Norge har også underskrevet på alle disse avtalene, uten at dette per i dag er omsatt i konkrete handlinger og støttetiltak. Faktum for 2020 er blant annet at støttemidler via Enova ikke engang har blitt fullt utnyttet. Tall fra Huseierne viser at per 1. desember har Enova bare klart å fordele 139 millioner av en pott på 250 millioner kroner satt av til private huseiere i 2020!
Grafen over viser at samlet verdi av sektoren ROT-boliger har hatt en relativt jevnt vekstbane hele veien fra 1995 – dog med en svak knekk i koronaåret 2020. Veksten de siste årene har i stor grad vært drevet av vekst til energi-/miljøtiltak – godt hjulpet av ulike typer økonomiske stimulipakker via diverse EU-midler. For Norges del ligger det an til fortsatt store etterslep av denne typen investeringer, og disse får overraskende lavt myndighetsfokus. Store ord og lite handling kan vel best beskrive Norges prioritering på dette området. Erfaring fra andre land i Europa viser at det er nødvendig med målrettede tiltak og økonomisk støtte for at huseiere skal kunne bidra fullt ut for at vi skal nå vedtatte klima-/energi-/miljømål.
Grafen viser at det for Norges del de neste 3 årene ligger an til at etterslepet for slike investeringer dessverre antagelig vil vokse. Til tross for at samlede investeringer til ROT-boliger i Norge for perioden 2021–2023 vil ligge 5 % over forrige 3-årsperiode, er det tydelig at vi vil falle ytterligere nedover på denne rankinglisten. Et fall på en slik liste kunne vært relativt uinteressant for Norges del (i og med at vi faller fra et ekstremt høyt nivå). Bekymringen er mer knyttet til det faktum at Norge, som nasjon og norske huseiere, ønsker å bidra til at vi skal klare å oppnå vedtatte klima-/energi-/miljømål, som helt klart blir umulig om ikke norske myndigheter følger opp med målrettede støttetiltak og økonomiske incentiver av en helt annen størrelsesorden enn i dag.
Prognosesenteret AS er Norges representant i Euroconstruct.
