Nye tall fra Euroconstruct / Prognosesenteret viser at Norge faller på rankingen over de mest oppussingsivrige landene i Europa. For 2018 kaprer Italia en solid førsteplass med mer enn 15.000 kr pr innbygger i kostnader brukt på boligoppussing. Årsaken er først og fremst at de andre landene nå bruker stadig mer penger på klimatiltak – mens Norge på dette området står på stedet hvil.
Helt siden 1991 har Norge tronet på toppen av denne statistikken og har kunnet kalle seg Europamestere i boligoppussing. Mye fordi vi har en av Europas høyeste boligeierandeler (77 % eier sin egen bolig), en ekstrem høy andel eneboliger / småhus og – ikke minst – vi har opplevet en helt eventyrlig økonomisk utvikling.
I tillegg er vi antagelig også på verdenstoppen hva angår troen på egne håndverkeregenskaper. Norge innehar da også fremdeles en suveren tetplassering hva angår «gjør-det-selv» arbeider i Europa. Vi er ikke bare født med ski på bena, men helt sikkert også med en hammer i ene hånden og en sag i den andre
Bortsett fra en suveren tetplass for Italia – så er det relativt jevnt på neste plassene, men Norge faller altså videre og havner på 6. plass med sine 10.200 kr. per innbygger brukt på oppussing i fjor.
Årsaken til at Norge ikke lenger befinner seg på toppen av denne Europa- rankingen er IKKE fordi vi pusser opp mindre enn før. Vi setter faktisk fortsatt nye oppussingsrekorder hvert år – og denne trenden ventes å fortsette de nærmeste årene. Det som skjer er at de andre vokser mye sterkere enn oss – fordi det nå satses enorme beløp på klima- og energioppgraderinger rundt om i Europa , mens vi i Norge ligger nærmest i stabilt sideleie hva angår denne type oppgraderinger. Norge har underskrevet nøyaktig de samme avtalene som resten av Europa – nå sist i Katowice – og har dermed bundet seg til samme ambisiøse målsettinger om å klimaeffektivisere vår boligmasse. Problemet er imidlertid at disse målene i Norge ikke følges opp med virkemidler – hverken i form av pisk eller gulrøtter.
Antagelig er det også slik at boligeierne oppfatter det som dels svært vanskelig å velge riktige løsninger/produkter for å energieffektivisere boligen. Det skorter nemlig ikke på viljen. I følge Future Living 2016/Prognosesenteret ønsker hele 75 % av norske boligeiere seg en mer energieffektiv bolig. Problemet oppstår tydeligvis når boligeierne skal velge mellom f.eks. nye vinduer, tilleggsisolering, varmepumper, automatisering, ventilasjonsanlegg, osv. – hva er mest kostnadseffektivt?
Nordmenn er dessuten veldig opptatt av interiør og estetikk og vi ender ofte opp med å gjøre hjemmet stiligere og vakrere uten å oppgradere teknisk standard. Det betyr mer fokus på tapet, kjøkken og gulv, ikke så mye på isolasjon, vinduer og andre energitiltak.
Det er altså åpenbart at det i resten av Europa er betydelig større fokus på å klimaeffektivisere boligmassen – og at dette følges opp med konkrete virkemidler, som f.eks. i Italia, Portugal og Tyskland. Det er også et faktum at Norge har Europas laveste energipriser. Ifølge Energi Norge og Kinect Energi, så var gjennomsnittlig el-innkjøpspris i årene 2000-2018 35,2 øre/kWh, mens den i Italia var nesten dobbelt så høy. Kanskje ikke tilfeldig da at det er nettopp Italia som nå troner øverst på oppussingsstatistikken.
20 år med de laveste strømprisene i Europa har nok bidratt sterkt til at vi i Norge nå begynner å få svært dårlig tid – om vi skal klare å overholde de avtaler vi har skrevet på i forhold til samlet energieffektivisering av våre bygg. Det er faktisk ikke lenger sannsynlig at vi skal klare denne jobben uten at det legges inn virkemidler. Norske boligeiere vil gjerne bidra – men har et tydelig behov for drahjelp.
Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår informasjonsside for mer detaljer
