I 1960 bodde snaut 50 % av Norges befolkning i tettsteder – tilsvarende nivå i dag viser at 82 % bor i byer og tettsteder. Norge har med andre ord vært gjennom en gigantisk sentaliserings- og urbaniseringsreise i løpet av de siste 50 årene og ingen faktorer tilsier at denne trenden skal snu, snarere tvert imot.
Av mange årsaker – ikke minst av hensyn til miljø- og energimessige aspekter vil sentraliseringstrenden fortsette i de kommende tiårene. Dette er blant annet svært så tydelig ved at så godt som alle kommunale reguleringsplaner har forelsket seg i ordet «knutepunktutbygging».
Denne typen utbygging innebærer i praksis at det i fremtiden vil bli svært vanskelig (les : tilnærmet umulig) å få byggetillatelse for en enebolig på en egen liten tomt i skogen. Malen vil være tettbygde byggefelt – helst med en eller annen type «bo-oppå-hverandre-boliger».
Den nevnte sentraliseringstrenden i Norge er absolutt ikke ny, men den har skutt fart de siste 20 årene og gjør at bomønsteret i Norge over tid mer vil ligne mer på vårt naboland Sverige. Der passerte andelen som bor i tettsteder 80 % for mer enn 20 år siden.
På denne bakgrunn må vi kunne karakterisere tall for SSB`s siste levekårsundersøkelse lite overraskende. Forsterket sentralisering har ledet til en kraftig vekst i antall personer som må ta til takke med minimumsareal. Hele 169.000 husholdninger bor i dag i leiligheter med boareal under 40 kvadratmeter – det vil si en vekst på 89 % bare siden 2012!
For boligstørrelser opp til 60 kvadratmeter noterer vi en vekst på 6 prosent - mens innenfor 60-79 kvadratmeter finner vi en vekst på 13 %. For alle andre boligstørrelser registrerer vi en nedgang – unntatt for det helt største (+ 160 kvm) som faktisk vokser med 2 %.
Til tross for en sterk vekst i antall personer som bor i mindre leiligheter, så viser levekårsundersøkelsen likevel en oppsiktsvekkende høy andel (83 %) som oppgir at de har tilgang til hage eller privat tomt. Dessuten oppgir 69 % at de har tilgang til et sikkert lekeområde - motsatt oppgir 34 % at de bor i områder som er trafikkfarlige for små barn. Denne andel har dessverre steget fra 32 % i 2012.
Det er åpenbart at det her ligger store utfordringer for både kommunale planleggere og private utbyggere når det gjelder å legge til rette for sikre oppvekstvilkår for barna i alle disse nye knutepunktområdene.
Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår informasjonsside for mer detaljer
