Lærdommene:
1. TACO (Trump Always Chickens Out) tollpolitikk for å redusere handelsunderskuddet
President Trumps tollpolitikk i april 2025 hadde som hovedformål å redusere det amerikanske handelsunderskuddet, snarere enn å fjerne handelsbarrierer. Dette ble tydelig da han avviste EU-kommisjonens president Ursula von der Leyens forslag om gjensidig fjerning av tollsatser på industrivarer, og i stedet krevde at EU økte sine kjøp av amerikansk olje og gass.
Trump var trolig klar over at så høye tollsatser ikke var bærekraftige på lang sikt, men brukte dem strategisk for å øke presset på handelspartnere og skaffe seg forhandlingsmakt. Han ønsket også å teste reaksjonene fra både internasjonale handelspartnere og det amerikanske næringslivet og finansmarkedene. Denne tilnærmingen førte til betydelig usikkerhet og volatilitet i markedene.
Trump undervurderte imidlertid reaksjonene fra Kina og, i mindre grad, EU. Akkurat som han hadde gjort med Canada og Mexico tidligere i år, testet han motstandsviljen til motpartene, og når han møtte sterk motstand, trakk han tilbake eller justerte tiltakene. Denne eskalér-og-test-strategien har blitt en tydelig signatur i Trumps handelspolitikk.
2. Finansmarkedenes disiplinerende rolle
Finansmarkedene reagerte umiddelbart på tollangrepet, noe som synliggjorde hvor følsomme globale kapitalstrømmer er for proteksjonistiske tiltak. Salget av amerikanske statsobligasjoner og svekkelsen av dollaren illustrerte hvordan investorer raskt kan miste tillit til amerikansk økonomisk stabilitet dersom aggressive tiltak skaper usikkerhet. Dette stiller høyere krav til forutsigbarhet i amerikansk økonomisk politikk.
Det var nettopp den kraftige markedsreaksjonen – særlig rentehoppet på amerikanske 10-årige statsobligasjoner – som tvang Trump-administrasjonen til å sette tolløkningene på pause. Det illustrerer at markedskreftene fortsatt har en disiplinerende effekt, selv i en geopolitisk motivert konfrontasjon.
3. Fragmentert respons blant USAs handelspartnere
Selv om enkelte land som Storbritannia og flere ASEAN-land forholdt seg avventende, viste særlig Kina og EU evne og vilje til å svare kraftfullt på amerikanske tiltak. Dette viser hvordan handelspolitiske konflikter raskt kan eskalere i fravær av diplomatiske kanaler og institusjoner som effektivt håndterer uenigheter. Evnen til å koordinere mottiltak i EU viste også et styrket samhold i møte med økonomisk press.
4. Skarp negativ reaksjon fra amerikansk næringsliv
Flere amerikanske selskaper – spesielt innenfor detaljhandel og teknologi – uttrykte sterk bekymring for de nye tollene. Walmart advarte om at høyere toller ville føre til prisøkninger for forbrukerne, og ble kritisert av Trump for å ikke "absorbere kostnadene". Andre selskaper som Apple, Amazon og Target rapporterte om negative effekter på sine forsyningskjeder og kostnadsstrukturer. Nike og Adidas uttrykte også sterk bekymring, da store deler av deres produkter produseres i Asia og er avhengige av lav toll og stabile handelsforbindelser.
Flere næringsorganisasjoner, inkludert US Chamber of Commerce, Business Roundtable og National Retail Federation, gikk ut med harde uttalelser om at de nye tiltakene ville svekke konkurranseevnen og ramme forbrukerne. Dette viste hvordan proteksjonistiske tiltak også kan skade egne verdikjeder og skape uforutsigbarhet for næringslivet.
5. Tillitsbrudd og økt regional integrasjon
Flere allierte reagerte ikke bare på tollnivåene, men på selve beslutningsprosessen og fraværet av forvarsel eller dialog. Det svekket tilliten til USA som forutsigbar handelspartner. ASEAN-landene uttrykte bekymring over de nye tollsatsene og søkte aktivt løsninger gjennom diplomatiske kanaler for å redusere de økonomiske konsekvensene. Dette førte til økt regionalt samarbeid og en styrket innsats for å diversifisere handelsforbindelser, spesielt med EU og Kina.
Mulige senarioer fremover:
Scenario 1: Forhandlingene mislykkes – tollene gjeninnføres etter 90 dager
Dersom de pågående forhandlingene mellom USA og handelspartnerne ikke fører frem innen utløpet av den 90 dager lange tollpausen, kan Trump-administrasjonen velge å gjeninnføre de opprinnelige tollsatsene. Dette vil sannsynligvis utløse en ny bølge av økonomisk uro:
- Finansmarkedene: En gjeninnføring av høye tollsatser kan føre til en ny børsnedgang, svekke dollaren ytterligere og presse opp rentene på amerikanske statsobligasjoner, ettersom investorer søker tryggere havner.
- Inflasjon og verdikjeder: Økte importkostnader vil sannsynligvis føre til høyere priser for forbrukerne og skape ytterligere forstyrrelser i amerikanske forsyningskjeder, spesielt innen teknologi og detaljhandel.
- Internasjonale mottiltak: EU har allerede forberedt mottiltak som kan tre i kraft etter 14. juli 2025, inkludert potensielle tollsatser på amerikanske produkter som Boeing-fly og digitale tjenester som Netflix.
- Makroøkonomiske konsekvenser: Med en økonomi som allerede krympet i første kvartal, kan en ny tolleskalering føre til stagflasjon – en kombinasjon av økonomisk stagnasjon og høy inflasjon – noe som vil være politisk kostbart for Trump og det republikanske partiet.
Gitt denne risikoen, er det lite sannsynlig at Trump vil ta en så stor risiko mens forhandlingene fortsatt pågår og handelspartnerne tilbyr tiltak for å redusere det amerikanske handelsunderskuddet.
Scenario 2: Tollpausen forlenges – forhandlingene fortsetter
Et mer sannsynlig scenario er at tollpausen forlenges, og at forhandlingene fortsetter med mål om å oppnå bilaterale avtaler som gir Trump politiske gevinster uten å forverre den økonomiske situasjonen:
- Forhandlingsfremgang: USA har allerede inngått en begrenset handelsavtale med Storbritannia, som reduserer tollsatser på britiske biler og stål i bytte mot økt tilgang for amerikansk biff og etanol på det britiske markedet.
- Tiltak fra handelspartnere: Vietnam har uttrykt interesse for å importere amerikanske forsvarsprodukter, Boeing-fly og flytende naturgass (LNG), samt redusere tollsatser på amerikanske varer til et svært lavt nivå. Indonesia har foreslått å øke importen av råolje og flytende petroleumsgass (LPG) fra USA med omtrent 10 milliarder dollar. Forhandlingene med andre land som Japan og EU er også i gang og selv om de ikke har resultert i en formell avtale, viser de tegn til at partene kan komme til enighet.
- Den symbolske belastningen: Det er viktig å merke seg at regjeringer har lite kontroll over privat forbruk av varer og tjenester i markedsøkonomier. Noen land kan øke importen av amerikanske våpen og energi til en viss grad, men her igjen setter budsjettrestriksjoner og lovverket en grense. Dermed vil eventuelle avtaler sannsynligvis være lite gunstige og ha begrenset innvirkning på handelsbalansen. Men Trump har ved flere anledninger vist at han er mer opptatt av den symbolske belastningen til en avtale enn dens reelle substans, så lenge han kan fremstille det som en seier.
- En ny tone i forhandlingene med Kina: Trump og flere amerikanske regjeringsmedlemmer har nylig uttrykt misnøye med Kina, som de anklaget for å ha brutt den ferske avtalen fra 12. mai. Likevel har de ikke kommet med nye tolltrusler, men valgt en mer diplomatisk tone fremfor den gamle sabelraslingen. De to landene ble enige tirsdag denne uken om et rammeverk for «våpenhvile» i konflikten etter to dager med samtaler i London. Det tyder på at den truende retorikken har mistet noe av sin brodd.
Dette scenarioet gir Trump muligheten til å fremstå som en effektiv forhandler som beskytter amerikanske interesser, samtidig som han unngår de negative økonomiske konsekvensene av en full handelskrig. I dette scenarioet utelukker vi ikke kortsiktige turbulenser, for eksempel en kortvarig eskalering av konflikten med EU som Trump advarte om i slutten av mai.
I vår analyse antar vi at rettssystemet ikke kommer til å suspendere de nye tollsatsene. Likevel virker scenario 2 mer sannsynlig per i dag i lys av lærdommene fra både tollangrepet i april, og krisen med nabolandene Mexico og Canada tidligere i år. En deeskalering av handelskrigen vil for norsk økonomi innebære at risikoen for en resesjon blir minimal og kronen vil trolig styrke seg noe som følge av redusert usikkerhet i verdensøkonomien. Dette burde også bidra til økt konsumenttillit blant norske husholdninger og skape mer forutsigbarhet for bedrifter, noe som igjen vil påvirke investeringsviljen positivt. Det vil likevel ikke gi stort utslag i inflasjonen, som trolig kommer til å avta sakte, men sikkert. Og rentebanen burde verken trekkes opp eller ned markant.



