SWITCH SECTION

Priseksplosjon i råvaremarkedet

Prisen på en rekke råvarer som trelast, stål og kobber har økt betydelig siden desember, med hhv. 25 %, 10 % og 30 %.

Av Prognosesenteret

Adrian Ekelund

Agnete Hexeberg Hovden

Andreas Brand

Betina Stefansen

Bibbi Malterud

Bjørn

Bjornerik

Bjørn-Erik Øye

BjornH

Carl Christian Mathiesen

Christian Mjønes

David Lund

Erik H

Eva Leszczynski

Heidi Bjørneng

Ingrid Mjøs

Janne Clausen

Joakim Amundsen

Kåre Elnan

Karl Erik Thorjussen

Kjell Senneset

Marte Herje Strømme

Martin Armand Tavanger

Nejra Macic

Ola Noss

Øystein Krogsrund

Prognosesenteret

Sverre Bech-Sørensen

Prognosesenteret

28. mai 2021
Av Prognosesenteret

Adrian Ekelund

Agnete Hexeberg Hovden

Andreas Brand

Betina Stefansen

Bibbi Malterud

Bjørn

Bjornerik

Bjørn-Erik Øye

BjornH

Carl Christian Mathiesen

Christian Mjønes

David Lund

Erik H

Eva Leszczynski

Heidi Bjørneng

Ingrid Mjøs

Janne Clausen

Joakim Amundsen

Kåre Elnan

Karl Erik Thorjussen

Kjell Senneset

Marte Herje Strømme

Martin Armand Tavanger

Nejra Macic

Ola Noss

Øystein Krogsrund

Prognosesenteret

Sverre Bech-Sørensen

Prognosesenteret

27. mai 2021
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20210527164457572.jpg?maxwidth=900 https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20210527162116955.jpg?maxwidth=2000
366 piler.jpg rpvarepriser_mobil.jpg
115
0

Prisen på en rekke råvarer som trelast, stål og kobber har økt betydelig siden desember, med hhv. 25 %, 10 % og 30 %. Dette er ekstremt med tanke på at normal prisstigning på varer og tjenester skal være på rundt 2 % i løpet av et år. Samtidig viser SSBs materialkostnadsindeks for boligblokk en økning på 4,5 % siden desember, som da er betydelig lavere enn det markedsaktørene opplever.

Hva påvirker SSBs statistikk?

SSB samler i hovedsak inn prisstatistikk den 15. hver måned gjennom spørreskjemaer til bedrifter som selger byggevarer til entreprenører. Det betyr at alle prisendringer som skjer etter den 15. dermed ikke blir med i statistikken for den måneden, men for neste. I tillegg får de største kjedene spørreskjema bare to til fire ganger i året.  Dette gir et etterslep i statistikken. Indeksen belager seg også på at de som innrapporterer gjør det skikkelig og nøye, samtidig som vektgrunnlaget i indeksen bør være representativt for hva kostnadene faktisk er.

Hvorfor har råvareprisene økt?

Det er ikke et enkelt svar på dette spørsmålet. Det må sees i sammenheng med at produsenter av råvarer holdt tilbake produksjonen grunnet usikre tider etter våren 2020, men så har verdensøkonomien og etterspørselen hentet seg inn fortere enn ventet. I tillegg har rentene globalt vært på rekordlave nivåer – mens pengepolitikken sitt gjennomslag til realøkonomien har vært noe begrenset grunnet myndighetenes restriksjoner, som har bremset husholdningenes konsummuligheter og bedriftenes investeringsmuligheter. Når samfunnet globalt åpnes opp, burde vi forvente at pengepolitikken får enda sterkere effekt på realøkonomien og at prisene øker.  

Stålmarkedet

Ser vi nærmere på stålmarkedet, er Kina en nøkkelprodusent. Kina er verdens største produsent av stål og produserer mer enn resten av verden samlet. Samtidig er Kina for første gang i historien også nettoimportør av stål. Kina har enorme infrastruktur- og bygginvesteringer hvor stål og jern er elementære råvarer. Dette, kombinert med en handelskrig med Australia, som er blant Kinas viktigste eksportør av jernmalm for å kunne produsere stål, begrenser det mengden stål Kina kan produsere for å dekke den globale etterspørselen. I tillegg har containerprisene fra Kina økt betydelig siden nyttår, noe som gjør kinesiske varer mindre konkurransedyktige i det europeiske markedet. Imidlertid ser vi at stålprisene så vidt har begynt å falle, og vi forventer en avtagende prisutvikling etter sommeren.

Trelastmarkedet

Trelastmarkedet har hatt et betydelig avvik mellom tilbud og etterspørsel. Lave renter, kombinert med hjemmekontor, har ført til en oppussingsboom over hele verden, men spesielt gir store etterspørrere som USA og Canada utslag. Tilbudet har vært begrenset blant annet grunnet biller og sopp som har angrepet trærne, hovedsakelig i Canada og Europa, som gjør at store deler av trærne ikke kan brukes i produksjon. Lagrene for trelast er for tiden på nivåer som er vanlig å ha om høsten, det vil si at tilbudsunderskuddet ikke blir dekket før produsentene får fylt opp lagrene neste vinter. Derfor forventes trelastprisen å fortsette å stige frem til da, men deretter ligger det an til en priskorrigering.

Kobber

Kobber er en av de viktigste råvarene i den moderne økonomien og er nødvendig i alt fra datamaskiner til boligbygging, vindmøller og biler. De brede anvendelsesområdene gir kobberprisen en unik evne til å speile konjunkturene. Verdensøkonomien har hentet seg inn raskere enn ventet og husholdninger med lav og middels inntekt har kommet godt ut av massive finanspolitiske stimulansepakker både i Europa og USA. En god del av disse overføringene har blitt omsatt i økt vareforbruk, noe som i neste omgang har gitt oppsving i råvareetterspørselen – og spesielt kobber. Om vi ser nærmere på tilbudssiden, har viktige globale produsenter som Chile, Peru og Mexico hatt operative problemer. I februar var Chile sin produksjon 10 % lavere enn normalproduksjon. Det forventes at kobberprisene vil få en kraftig opptur de kommende årene, både grunnet økt økonomisk vekst i fremvoksende økonomier, men også siden kobber er en mangelvare der tilbudet ikke møter etterspørselen.  

Hvordan vil råvareprisene utvikle seg videre?

Det er uforutsigbart og mange forhold som spiller inn, men vi forventer at prisveksten på råvarer vil stabilisere seg i andre halvdel av 2021. Det vil trolig ta lengst tid for trelast og kobber. I SSBs byggekostnadsindeks for boligblokk står materialkostnadene for om lag 30 % av totale byggekostnader. Derfor forventer vi en sterkere vekst i byggekostnadene i 2021 enn normalt, etterfulgt av et lite fall i 2022. Nivået på byggekostnadene vil dermed fortsatt være betydelig høyere i 2023 enn i 2020.

 

5118
TrueFalsec-13
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20170901050109146.png #FFFFFF
Les også