Rekordtall for oppussing av hus og hytter
Summen av norske husholdningers pengebruk på oppussing og renovering av boliger og fritidsboliger slo alle rekorder i 2020, og passerte for første gang 100 milliarder kroner. Samtidig noteres rekorder både for bolig- og hyttepriser – er det noen sammenhenger her?
I Norge er det som kjent ikke uvanlig å eie både egen bolig og fritidsbolig. Dette gjør at mange da naturlig selv sitter med ansvaret for å vedlikeholde både hjem 1 og "hjem" 2, og konsekvensen blir dermed at husholdningene i 2020 brukte rekordhøye 100 milliarder til kjøp av spiker, plank og maling (og andre byggevarer og tjenester).
Veksten i samlede kostnader har steget jevnt og trutt over flere tiår, og i 2020 fikk vi en økning i antall arbeider og prosjekter både for boliger og fritidsbygg. Antallet husstander som utførte oppussingsarbeider på egen bolig steg med hele 26 % i 2020. Når vi ikke ser tilsvarende vekst i samlet beløp, så skyldes det at det var andelen av enklere «gjør-det-selv» -arbeider som steg kraftig. Disse arbeidene er i hovedsak av enklere og rimeligere karakter, hvilket dro gjennomsnittlig beløp per husstand ned.
Oppussing = økt verdi?
Det at vi nå bruker over 100 milliarder kroner på å vedlikeholde våre boliger og hytter bidrar selvsagt sterkt til å bibeholde og øke standarden. Dessverre kan vi nok ikke regne hjem krone for krone brukt på vedlikehold inn i boligverdiene. Dette dels fordi en stor del av våre oppussingsprosjekter går med til å reparere og korrigere for slitasje som skyldes vår daglige bruk av boligene og hyttene. Videre har vår gode husholdningsøkonomi bidratt til at en større del av oppussingene må kunne defineres som «konsum», altså at vi for eksempel bytter ut gulvet før det strengt tatt er nødvendig, eller at vi maler om fordi vi kanskje ikke liker den nåværende fargen på veggen (som vi malte i fjor).
Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet …
Viktigst av alt er at verdien på boligen og hytta i meget stor grad styres av beliggenhet. I denne sammenheng betyr det da at selv om vi investerer i svømmebasseng, trimrom, vinkjeller, eksklusive kjøkken osv., så vil beliggenheten overstyre hva disse investeringene blir verdt ved et eventuelt salg. I denne sammenheng er faktisk hyttemarkedet enda mer brutalt, både om hytta ligger ved sjøen eller i fjellheimen.
Prognosesenteret har tidligere gjort forsøk på å beregne effekten nordmenns oppussingsiver har på bolig- og hytteprisene. Sammenhengene er ikke entydige, og er svært problematiske å beregne både på et overliggende og (kanskje enda mer) på et detaljert nivå. Tross all mulig usikkerhet, fant vi likevel at om lag 1/5 av boligprisveksten over siste 30 år kan tilskrives standardheving av byggene.
Den motsatte delen av denne konklusjonen betyr at om lag 4/5 av det vi bruker på å renovere og pusse opp er det som faktisk skal til for å opprettholde boligens og/eller hyttas verdi.
