SWITCH SECTION
Renteutsiktene har forandret seg mye den siste tiden
Renteutsiktene har forandret seg mye den siste tiden
Mens mange analysemiljøer avblåser rentekutt i år, har vi fortsatt troen på minst ett.
Mens mange analysemiljøer avblåser rentekutt i år, har vi fortsatt troen på minst ett.
Konsumprisindeksen for februar viste et hopp i tolvmånedersveksten til 3,6 prosent, nesten et prosentpoeng over Norges Banks prognose, og mange analytikere «avlyste» øyeblikkelig rentekutt i mars. Vi mener imidlertid at det fortsatt er større sannsynlighet for at renten blir kuttet fra 4,5 prosent til 4,25 prosent på neste rentemøte enn at den ikke blir det. Dette rentekuttet ble så tydelig varslet av Norges Bank i desember, at det vil kunne påvirke tilliten til sentralbanken hvis de utsetter atter en gang. I både brukt- og nyboligmarkedet har vi sett at flere kjøpere allerede har regnet med dette rentekuttet i sine budsjetter.
Færre rentekutt enn tidligere ventet
Samtidig tror vi nå at det kommer maks to rentekutt i løpet av året, og færre rentekutt de kommende årene enn vi tidligere forventet. Vi er ganske sikre på at rentebanen blir litt oppjustert. Norsk økonomi klarer seg fortsatt overraskende bra, til tross for at den høye rentetoppen har vedvart mye lengre enn de fleste hadde forventet. Bortsett fra den fremdeles skadeskutte boligbyggingen, er det ikke så mange andre deler av norsk økonomi som virkelig trenger lavere rente. I Norges Banks regionale nettverk, som ble publisert 20. mars, kan vi lese at oppbygging av forsvar og høy oppdragsmengde i maritime næringer løfter vekstutsiktene. I tillegg påvirker økte renteforventninger internasjonalt selvfølgelig også forventningene her hjemme.
Tilbake igjen til inflasjonen. Den er akkurat der hvor Norges Bank mente den ville være nå i sin prognose fra juni 2024. Deretter falt inflasjonen mer enn sentralbanken hadde forventet, og de nedjusterte inflasjonsprognosen i de to neste oppdateringene. Gjennom hele denne perioden holdt de styringsrenten uendret. Det var ikke sånn at de fremskyndet det første rentekuttet selv om inflasjonen var lavere enn de selv hadde predikert. Sentralbanken er tydelige på at de styrer pengepolitikken etter et inflasjonsmål på 2 prosent over tid. Et potensielt kortsiktig blaff én enkeltmåned, som februar var, sier ikke noe om tiltagende inflasjon over tid. Eller at høyere inflasjonsforventninger for fremtiden har blitt forankret hos husholdninger og næringslivet.
Dersom inflasjonen fremover gradvis tar seg opp mer enn sentralbanken har forutsett, på grunn av kostnadssjokk fra økte tollsatser, vil det ikke være en etterspørselsdrevet inflasjon som øker kapasitetspresset i økonomien og lønnsveksten. Tvert imot kan økte tollsatser føre til lavere etterspørsel og produksjon, både internasjonalt og nasjonalt.
I tillegg var det uvanlige årsaker til at inflasjonen spratt opp i februar. Ser vi bort fra de økte strømprisene, var det også en økning i kjerneinflasjonen. Det skyldtes blant annet at matvareprisene falt fra januar til februar 2024, som er helt uvanlig (ikke skjedd siden 2021). Når de i år utviklet seg med ganske normal vekst fra januar til februar, øker det tolvmånedersveksten. Det samme gjelder fergeprisene som falt veldig mye i februar i fjor, men ikke gjorde det i år, og dermed spretter tolvmånedersveksten opp. Det er lite som indikerer etterspørselsdrevet inflasjon i februar som burde resultere i avlyst rentekutt i mars. Hvor mye bør én veldig sær enkeltmåned vektlegges?
Økt usikkerhet kan tale for rentekutt
En annen årsak til at vi fortsatt tror det er høy sannsynlighet for første rentekutt i mars, er den økte internasjonale usikkerheten som kan true investeringsbeslutningene. Den siste tiden har økte tollsatser og frykten for en handelskrig gjort at flere større norske bedrifter sier de avventer store investeringsbeslutninger. Det er akkurat her et rentekutt 27. mars kan hjelpe ved å motvirke litt av den økte usikkerheten. Regionalt nettverk melder om at «en del bedrifter peker på at internasjonale handelskonflikter fører til økt usikkerhet, men få bedrifter tror det vil føre til lavere aktivitet i første halvår.» Hvis bedriftene derimot forventer at det vil føre til lavere aktivitet i andre halvår, er det nå et rentekutt kan bidra til å motvirke dette.
Det positive med dagens relativt høye (i hvert fall innstrammende) styringsrente, er nettopp det pengepolitiske mulighetsrommet sentralbanken har skapt. Skulle handelskrigen internasjonalt føre til en resesjon, er det stort potensiale for å kutte styringsrenten en del her hjemme for å stimulere økonomien. I hvert fall dersom økte tollsatser bare fører til midlertidige kostnadssjokk, og ikke varig økt inflasjon.
We recommend using an image less than or equal to 170 X 170
Nejra Macic er Prognosesenterets sjeføkonom. Hun har ansvar for analyser av BAE-markedene samt de makroøkonomiske vurderingene. Hun er mye brukt som foredragsholder og formidler av Prognosesenterets analyser til media.
