Rødehavet er viktig for verdenshandelen. Rundt 17 000 skip passerer gjennom Suezkanalen hvert år. Det utgjør om lag 10 % av verdenshandelen til havs og 30 % av verdens containertrafikk. Handelsvarer og forsyninger for milliarder av dollar importeres til Europa gjennom området hvert år, og forstyrrelser kan raskt påvirke tilgjengeligheten av konsumvarer, elektronikk og kjemikaler.
Situasjonen i Rødehavet har blitt svært anspent etter at krigen mellom Hamas og Israel brøt ut i oktober i fjor. Houthi-militsen, som kontroller store landområder i Jemen og støttes av Iran, har sendt flere droner og missiler mot Israel for å vise solidaritet med Hamas. 3. desember kom det missilangrep mot tre handelsskip i Rødehavet. Houthi-opprørerne påtok seg ansvaret og hevdet at skipene var på vei mot Israel og at de ble angrepet på grunn av krigen i Gaza. Siden da har flere lasteskip blitt angrepet av droner og missiler langs denne ruten, inkludert det norskflaggede skipet MT Strinda. De store rederiene MSC, Mærsk og CMA-CGM bestemte seg for å stanse transporten via Bab el Mandab-stredet og Rødehavet i midten av desember. Deres skip skulle nå i stedet gå rundt Kapp det gode håp og via Atlanterhavet til Europa. Den alternative ruten tar 10 dager ekstra, og får konsekvenser for verdensøkonomien gjennom økte fraktrater, lengre leveringstider og lavere pålitelighet i forsyningskjedene.
USAs forsvarsminister, Lloyd Austin, kunngjorde 18. desember at det var opprettet en allianse med en rekke deltakerland, blant dem Norge, med formål om å beskytte sjøveien gjennom Rødehavet. Én uke etter meldte Mærsk og CMA-CGM at de gradvis ville gjenoppta transporten gjennom området. I slutten av desember ble enda et Mærsk-containerskip angrepet og forsøkt kapret, men kapringsforsøket mislyktes etter at et amerikansk militært helikopter åpnet ild. Viseadmiral Brad Cooper i US Navy sa nylig i et intervju med Associated Press at Houthiene ikke ser ut til å stoppe med disse angrepene, men la samtidig til at 1 200 handelsskip har passert siden de vestlige landene lanserte beskyttelsesoperasjonen. Mandag 1. januar 2024 meldte avisen The Times at USA og Storbritannia trolig vil stille et ultimatum til Houthi-militsen, en «siste advarsel». Samme dag ytret den britiske forsvarsministeren til Daily Telegraph at Storbritannia ikke vil nøle med å ta direkte grep for å avskrekke trusler mot navigasjonsfriheten i Rødehavet.
Sannsynligheten for en videre eskalering er trolig lav og skipstrafikken gjennom Rødehavet vil fortsette. Selv om Houthi-militsen får støtte fra Iran og har kapasitet til å lage trøbbel, har de begrensede ressurser og det virker lite sannsynlig at de vil risikere en åpen konflikt med vestlige land. Selv om det ikke kan utelukkes, venter vi ikke noen langvarige problemer i globale forsyningskjeder som følge av den siste tids utfordringer, men vi kan få en periode med økt usikkerhet og høyere fraktkostnader.