Slik gikk det med byggekostnadene i 2023
Slik gikk det med byggekostnadene i 2023
Normal byggekostnadsvekst, men fra et høyt nivå.
Normal byggekostnadsvekst, men fra et høyt nivå.
SSBs byggekostnadsindeks for boligblokk er uendret fra november til desember, mens indeksen for eneboliger av tre falt med 0,1 %. Nedgangen skyldes et fall i materialkostnadene, som var ned 0,1 % sammenlignet med måneden før i indeksen for boliger i alt.
De store prisjusteringene uteble i 2023
Tolvmånedersveksten i materialindeksen for eneboliger av tre var på 3 % i desember. Kostnadsveksten har avtatt betydelig, men nivået er fortsatt veldig høyt sammenliknet med før pandemien, også når vi tar hensyn til den generelle prisstigningen i perioden. Tolvmånedersveksten i indeksen for materialer til boligblokk har også avtatt og er nå på 4 % – ned fra 13,4 % i januar i fjor. Det er materialindeksene for rørlegger- og elektrikerarbeider som har økt mest de siste årene, med hhv. 73% og 54% siden 2019. Materialprisveksten innen Grunnarbeid, Tømring og snekring og Maling, golvegging og tapetsering ligger i intervallet av 30–40 % i samme periode, som også er langt over den generelle prisveksten. De store prisjusteringene vi så i 2022 uteble i 2023, og prisutviklingen har vært mer som i et normalt år. Det høye kostnadsnivået er derimot ikke normalt, og det burde være rom for en nedgang i materialprisene samlet sett framover.
SSB publiserer prisindekser for konstruksjonsmaterialene betong, betongelement, armeringsstål, konstruksjonsstål og trelast. Prisene på konstruksjons- og armeringsstål gikk stort sett ned gjennom 2023, og er nå hhv. 8,6% og 16,6 % lavere enn i desember 2022. Indeksen for konstruksjonsstål er likevel omtrent 40 % høyere enn i desember 2019, mens indeksen for armeringsstål viser en oppgang på ca. 25 % over samme periode. Priskorreksjonen på trelast som startet høsten 2021 har nå stoppet opp og utviklingen har vært flat siden april. Trelastprisene er nå 10 % lavere enn for et år tilbake, men fortsatt 50 % over nivået fra før pandemien, slik SSB måler det. Prisene på fabrikkbetong og betongelementer har steget med hhv. 13,6 % og 4,1 % siden desember i fjor. Prisene har stått stille det siste halvåret, men prisjusteringene på betong skjer som regel i januar. Betongprisene er nå 30–40 % høyere enn de var før pandemien.
Oljeprisen har vært under 80 USD pr. fat de siste to månedene til tross for økt spenning i Midtøsten, noe som har ført til lavere drivstoffpriser. Prisene på andre energivarer som strøm og gass ventes å holde seg ganske stabile i 2024. Krona har styrket seg fra de svakeste nivåene i 2023, og holder den stand kan det gi litt lavere importpriser i år, alt annet likt. Fallende byggeaktivitet i mange europeiske land kan også bidra til lavere priser på importert vareinnsats. Økte sjøfraktpriser grunnet konflikten i Rødehavet trekker i motsatt retning, i alle fall for varer som importeres fra Asia. Trekker konflikten ut i tid, kan dette gi økt inflasjonspress igjen – noe norsk økonomi ikke trenger.
Forventet sterkt vekst i arbeidskraftkostnadene
Arbeidskraftkostnadene i BKI har økt med 3,6 % det siste året. Arbeidsledigheten innen bygg og anlegg har steget litt det siste halve året, samtidig som knappheten på arbeidskraft har gått betydelig ned. Den svake etterspørselen i nyboligmarkedet gjør at flere entreprenører ser seg nødt til å permittere ansatte. Lønnsoppgjøret ventes derimot å bli sterkt også i år, grunnet høy lønnsevne i frontfaget og krav om reallønnsvekst etter flere år uten. Nettoeffekten ventes å bli relativt sterk vekst i arbeidskraftkostnadene i år, selv om etterspørselen etter arbeidskraft innen bygg faller.
Forventet lav vekst i byggekostnadene gjør det mer forutsigbart for dem som utvikler nye prosjekter. Den sterke nedgangen i byggeaktiviteten kan potensielt føre til en nedgang i materialkostnadene, men vi tror foreløpig på en utflating eller moderat prisnedgang, fremfor et stort fall i byggekostnadene.
We recommend using an image less than or equal to 170 X 170
Martin jobber som analytiker, og arbeider med dataanalyse og statistiske modeller som brukes til å lage prognoser. I tillegg har han solid kompetanse i makroøkonomiske problemstillinger. Han har en mastergrad i samfunnsøkonomi fra Handelshøyskolen BI.
