SWITCH SECTION

SSB kutter prognosene for boligpriser

men er den likevel for optimistisk?

Av Prognosesenteret

Agnete Hexeberg Hovden

Prognosesenteret

27. april 2020
Av Prognosesenteret

Agnete Hexeberg Hovden

Prognosesenteret

27. april 2020
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20200427062041986.jpg?maxwidth=900 https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20200427062041986.jpg?maxwidth=2000
0

I SSBs nyeste prognoser for norsk økonomi ventes boligprisene å falle med 2 % i 2020 og 0,5 % i 2021, målt ved endring i årlig gjennomsnittsnivå. Dette er relativt optimistiske prognoser sammenliknet med de fleste andre denne våren, men på ingen måte et usannsynlig scenario. Vi i Prognosesenteret har en boligprisprognose for endring i årsgjennomsnitt på -5 % for 2020, og at prisene vil være ca. 8 % lavere i desember 2020 enn i desember 2019. Overhenget i januar vil i så fall være såpass negativt at gjennomsnittsprisen i 2021 fort kan bli lavere enn i 2020, selv om prisene skulle stige forsiktig igjen i 2021. Om SSBs prognoser realiseres og boligprisene bare faller beskjedent i år, er det gode nyheter for norsk økonomi. 

I et land som Norge der de fleste eier egen bolig, kan husholdningene fort bli bekymret om boligprisene skulle falle mye, og spesielt de med høy belåningsgrad. Redusert boligformue kan føre til økt sparing, og dermed lavere vekst i forbruket av varer og tjenester. Da boligprisene i Danmark falt 20-30 % mellom 2006 og 2008, hadde mange husholdninger lån til over pipa, og det tok hele ti år før privat forbruk pr. innbygger kom tilbake til 2007-nivå. I tillegg reduseres aktiviteten i bransjer som påvirkes direkte av boligmarkedets utvikling, f.eks. byggevarehandel, håndverkere, eiendomsmegling og takst. Oppussingsiveren går som regel ned når prisene og antall omsetninger faller. 

Fallende boligpriser kan forsterke en konjunkturnedgang, men også være en utløsende årsak. Spesielt om finansielle ubalanser har fått vokse seg store i forkant, som de hadde i USA før finanskrisen. Selv om gjeldsgraden til norske husholdninger er høy, er det lite som tyder på at vi vil få en «subprime»-krise à la USA i 2007, om boligprisene skulle falle. Norske banker har vært forsiktige med å dele ut boliglån, og er dessuten mer solide enn før, etter flere runder med innstramming i kapitalkrav og regulering av utlånspraksis i kjølvannet av nettopp finanskrisen. Historisk har det vært lite tap på boliglån i krisetider i Norge, og boligprisfallet som nå forårsakes av pandemien vil neppe lage noen kredittskvis. 

Om det blir et fall på boligprisene på 2 eller 5 % i år, vil det hverken knekke norsk økonomi eller boligmarkedet, så lenge det er midlertidige smitteverntiltak og omslag i markedssentiment som står bak prisnedgangen, f.eks. ved at flere ønsker å selge før de kjøper. Om fundamentale drivere også skulle svekke seg over en lengre periode, vil boligprisene derimot kunne falle kraftig. Økt arbeidsledighet og lavere inntekter for mange husholdninger virker for tiden negativt på boligprisene, mens lavere utlånsrenter trekker opp. Forhåpentligvis vil de fleste permitterte komme tilbake i jobb i løpet av 2020, og stemningen i boligmarkedet bedre seg igjen. Mye avhenger av hvor godt myndighetene lykkes med å holde hjulene i gang gjennom nedstengningen, og hvor raskt verdensøkonomien kommer seg på beina igjen. 

Skrevet av David Lund, Prognosesenteret


3178
Falseb-0
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20170901050109146.png #FFFFFF