115
arrow icon
arrow icon
arrow icon
arrow icon

Sterkeste boligprisfall siden finanskrisen

Men bak det store fallet skjuler det seg et boligmarked som i økende grad beveger seg i to helt ulike retninger.

Av Øyvind Rønning Masst caret down icon caret down icon

Aditya Setta

Adrian Ekelund

Agnete Hexeberg Hovden

Andreas Brand

Carl Christian Mathiesen

Christian Mjønes

David Lund

Eva Leszczynski

Heidi Bjørneng

Ingrid Mjøs

Ingrid Testkonto

Joakim Amundsen

Kåre Elnan

Marte Herje Strømme

Nejra Macic

Ola Noss

Øystein Krogsrund

Øyvind Rønning Masst

Prognosesenteret

Sverre Bech-Sørensen

Yohandes Efindo

Prognosesenteret

6. august 2026
presentation left align icon presentation center align icon presentation right align icon
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20260806092043612.png?maxwidth=2000 https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20260806092043612.png?maxwidth=900
keyboard left icon
keyboard right icon
0

Ifølge boligprisindeksen til Eiendom Norge, FINN og Eiendomsverdi AS falt bruktboligprisene i Norge med 2,6 prosent i juli. Det er det kraftigste fallet siden finanskrisen og klart svakere enn ventet. Sesongjustert var nedgangen 1,1 prosent. Juli er vanligvis en måned med lav aktivitet, og tallene bør derfor tolkes med forsiktighet. Hittil i år er prisene fortsatt opp 2,8 prosent.

Det mest interessante er ikke landsgjennomsnittet, men de voksende geografiske forskjellene. Flere har allerede har omtalt utviklingen som «to boligmarkeder». I Nord-Norge stiger boligprisene raskt fra et lavt nivå: Tromsø er opp nesten 10 prosent hittil i år. I Ålesund er prisveksten enda sterkere. Østlandet, med Oslo i spissen, beveger seg i motsatt retning fra et historisk høyt nivå – Oslo er svakt ned hittil i år. Det ligner en gryende reversering mot et mer normalt geografisk prismønster, selv om nivåforskjellene mellom landsdelene fortsatt er store.

Ubalanse mellom tilbud og etterspørsel

Den makroøkonomiske bakgrunnen trekker i begge retninger. Styringsrenten ble satt opp til 4,25 prosent i mai, og Norges Bank har signalisert at det kan bli nødvendig med ytterligere én renteøkning. Det reduserer husholdningenes lånekapasitet og rammer særlig markeder hvor prisnivået allerede er høyt. Samtidig har inflasjonen falt, lønningene ventes å stige mer enn prisene, og de fleste er fortsatt i arbeid. Husholdningenes disponible realinntekt ventes derfor å øke, men høye renter vil fortsatt legge en demper på boligetterspørselen.  

Det makroøkonomiske bildet er derimot relativt likt over hele landet, og den asymmetriske utviklingen handler i stor grad om tilbudssiden og rentesensitivitet, ikke generell boligetterspørsel. I Oslo har tilbudssiden i bruktboligmarkedet økt kraftig og ligger godt over fjorårets nivå. Økningen skyldes hovedsakelig at utleieaktører over flere år har solgt seg ned i sekundærboliger, ikke økt boligbygging. Boliginvesteringene har tvert imot vært svake i to til tre år over hele landet. Resultatet i Oslo er lengre formidlingstid og roligere budrunder. I mer pressede regionale markeder er bildet motsatt: begrenset tilbud møter økende etterspørsel, noe som gir rask omsetning og fortsatt prispress oppover.



5485
TrueFalsec-13
arrow left
arrow right
center 0 Falsec-13
arrow left
arrow right
left -1 Falsec-13
Falsec-13
close section
hamburger icon
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20251211143525885.png #FFFFFF
close black
Les også

car

car

car