SWITCH SECTION
Svakere utsikter for nyboligmarkedet
Svakere utsikter for nyboligmarkedet
Utviklingen de siste tre månedene, med både svakere krone, høyere rentebane og lavere nyboligsalg, gjør at vi har valgt å oppdatere våre prognoser for nye boliger.
Utviklingen de siste tre månedene, med både svakere krone, høyere rentebane og lavere nyboligsalg, gjør at vi har valgt å oppdatere våre prognoser for nye boliger.
Prognosesenteret publiserer normalt nye prognoser for bygge- og anleggsmarkedet to ganger i året, i mars og september. Utviklingen de siste tre månedene, med både svakere krone, høyere rentebane og lavere nyboligsalg enn vi la til grunn i prognosene fra mars, gjør at vi nå velger å oppdatere prognosene for nye boliger utenom de faste oppdateringstidspunktene.
30 prosent nedgang i 2023
Etter en rekke rentehevinger, uvanlig høy vekst i byggekostnadene, og avtakende salg av nye boliger gjennom 2022, var det ventet at igangsettingen av boliger ville avta. Antall registrerte igangsettingstillatelser til nye boliger holdt seg imidlertid bra oppe i fjor, og 2022 endte omtrent som året før på nesten 30 000 enheter.
Hittil i år er det derimot bare registrert igangsettingstillatelser til 8 700 boliger, som er en nedgang på 30 prosent fra samme periode i fjor – og det er før de kommende rentehevingene har fått full effekt.
For å kunne holde prognosene relevante, har vi valgt å nedjustere prognosen for nye boliger for 2023 fra 25 000 (i mars-prognosen) til 21 000 enheter i midten av juni. Dette tilsvarer en nedgang i antall igangsatte boliger på om lag 30 prosent fra 2022 til 2023.
Oppjustert rentebane
Den oppdaterte prognosen for nye boliger var basert på tilgjengelig informasjon pr. starten av juni. På tidspunktet for den ekstraordinære prognoseoppdateringen viste Norges Bank sin rentebane en rentetopp på 3,75 % til høsten, men rentebanen har siden blitt oppjustert ytterligere og indikerer nå en rentetopp på 4,25 %. Ved prognosepubliseringen i mars 2023 viste renteprognosene til sammenlikning en rentetopp på 3,1 %. På et halvt år er rentebanen oppjustert mer enn ett prosentpoeng, og rentene har mye å si for etterspørselen i byggemarkedet.
Bakgrunnen for at renteforventningene har steget så mye, er den svake utviklingen i kronekursen denne våren. Svak krone bedrer vår konkurransekraft internasjonalt, men gjør samtidig importen dyrere. Dette har påvirket både den generelle inflasjonen og byggekostnadene, og prisene på importerte byggevarer ventes å utvikle seg sterkere enn tidligere ventet. Dette legger press på marginene til boligbyggerne i en tid der høyere renter og økte levekostnader demper etterspørselen. Økt usikkerhet rundt boligprisutviklingen gjør det også utfordrende å selge nye boliger.
Rekordsvakt nyboligmarked
Våre målinger utført i samarbeid med Boligprodusentenes forening viser et rekordsvakt nyboligmarked det siste halvåret, målt både ved salg og igangsetting. De siste 12 månedene viser innrapporterte tall en nedgang i faktisk igangsetting på hele 38 % mot forrige ikke-overlappende tolvmånedersperiode. I samme periode har salget av nye boliger falt hele 30 % mot forrige ikke-overlappende tolvmånedsperiode. Og dette er i en periode hvor bruktboligmarkedet har vært overraskende sterkt. Med rentehevingene som ligger foran oss kan bruktboligmarkedet også bremse kraftig, og forverre utsiktene for nyboligsalget i år ytterligere.
De forestående rentehevingene i år kan imidlertid avløses av rentereduksjoner til neste år. Det er allerede tegn til oppbremsing i norsk økonomi, og prisveksten internasjonalt ser ut til å avta. En svekkelse av valutaen har også bare en midlertidig effekt på prisveksten, så det er ikke sikkert sentralbanken trenger å holde rentene ved den angitte rentetoppen så veldig lenge før konsumprisveksten avtar. Vi har derfor valgt å kun nedjustere vår prognose for nye boliger i 2024 fra 27 000 til 26 000 enheter, og vi har oppjustert prognosen for 2025 sammenlignet med mars-prognosen.
We recommend using an image less than or equal to 170 X 170
David jobber som senior makroøkonom, og arbeider med å lage prognoser for bygge- og anleggsmarkedene, utvikle modellverktøy og vurdere utviklingen i den makroøkonomiske situasjonen. Han har en mastergrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Bergen
