105
share image SWITCH SECTION
arrow icon
arrow icon
arrow icon
arrow icon

Syv dager som rystet verden: på innsiden av Trumps tollangrep

Det har gått halvannen måned siden «Liberation Day» . La oss oppsummere hva som egentlig skjedde.

Av Martin Armand Tavanger, Prognosesenteret AS caret down icon caret down icon

Adrian Ekelund

Agnete Hexeberg Hovden

Andreas Brand

Betina Stefansen

Bibbi Malterud

Bjørn

Bjornerik

Bjørn-Erik Øye

BjornH

Carl Christian Mathiesen

Christian Mjønes

David Lund

Erik H

Eva Leszczynski

Heidi Bjørneng

Ingrid Mjøs

Ingrid Testkonto

Ingrid Olive Engesæter

Janne Clausen

Joakim Amundsen

Kåre Elnan

Karl Erik Thorjussen

Kjell Senneset

Marte Herje Strømme

Martin Armand Tavanger

Nejra Macic

Ola Noss

Øystein Krogsrund

Peder Bjørnseth Hansen

Prognosesenteret

Sonja Huang

Sverre Bech-Sørensen

Prognosesenteret

21. mai 2025
arrow icon
arrow icon
Av Martin Armand Tavanger caret down icon caret down icon

Adrian Ekelund

Agnete Hexeberg Hovden

Andreas Brand

Betina Stefansen

Bibbi Malterud

Bjørn

Bjornerik

Bjørn-Erik Øye

BjornH

Carl Christian Mathiesen

Christian Mjønes

David Lund

Erik H

Eva Leszczynski

Heidi Bjørneng

Ingrid Mjøs

Ingrid Testkonto

Ingrid Olive Engesæter

Janne Clausen

Joakim Amundsen

Kåre Elnan

Karl Erik Thorjussen

Kjell Senneset

Marte Herje Strømme

Martin Armand Tavanger

Nejra Macic

Ola Noss

Øystein Krogsrund

Peder Bjørnseth Hansen

Prognosesenteret

Sonja Huang

Sverre Bech-Sørensen

Prognosesenteret

19. mai 2025
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20250519132707101.jpg?maxwidth=2000 https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20250519132707101.jpg?maxwidth=900
keyboard left icon
keyboard right icon
0

1. Kunngjøringen 2. april: "Gjengjeldelsestoll" og beregningsmetoden

Den 2. april 2025 kunngjorde president Donald Trump en omfattende tollreform, kalt «Liberation Day» , hvor USA innførte "gjengjeldelsestoll" på import fra over 180 land. Standardtollen ble satt til 10 prosent, men enkelte land, som Kina og EU, fikk høyere satser basert på deres handelsoverskudd med USA. For eksempel ble Kina ilagt en toll på 34 prosent, mens EU fikk 20 prosent.

Beregningen av tollsatsene var basert på en enkel formel som tok hensyn til handelsunderskuddet USA hadde med hvert land, i stedet for å matche eksisterende tollsatser. Formelen tok USAs handelsunderskudd med hvert land og delte det på landets eksport til USA, deretter ble resultatet delt på to, med en minimumssats på 10 prosent.  

Flere asiatiske land ble også rammet av høye tollsatser. Vietnam fikk en toll på 46 prosent, Laos 48 prosent og Kambodsja 49 prosent. Disse landene hadde tidligere nytt godt av "China-plus-one"-strategien, hvor eksportrettede selskaper diversifiserte sin verdikjede bort fra Kina ved å etablere nye produksjonsfasiliteter i andre asiatiske land.

2. Markedsreaksjoner: Aksjer, dollar og obligasjoner

Kunngjøringen førte til panikk og kraftige reaksjoner i globale finansmarkeder. Hovedindeksen for Wall Street kalt S&P 500 stupte med 15 prosent i løpet av få dager, mens den europeiske samleindeksen Stoxx 600 var om lag 12 prosent lavere den 9. april sammenlignet med en uke før. I Asia falt Nikkei 225-indeksen for Japan med 11  prosent mellom 2. og 9. april.

Dollaren svekket seg betydelig, med U.S. dollarindeksen som falt med 2,2 prosent over bare en uke. Rentene på amerikanske statsobligasjoner var også volatile. Den 10-årige statsobligasjonsrenten falt fra 4,17 prosent til 3,96 prosent 4. april, før den steg til 4,39 prosent 9. april, da det ble en midlertidig pause i tollsatsene.

3. Internasjonale reaksjoner: Kina og EU

Før 2. april 2025 hadde USA allerede innført 20 prosent tollsatser på kinesiske varer slik at økningen på 34 prosent, som ble lagt til de eksisterende tollene, førte til en samlet tollsats på 54 prosent. Kina reagerte den 4. april med en toll på 34 prosent på amerikanske varer. Konflikten eskalerte ytterligere og til slutt økte USA tollsatsene til 145 prosent, mens Kina svarte med å innføre en toll på 125 prosent på amerikanske varer.

2392
TrueFalsec-13

EU annonserte også planer om mottiltak, inkludert en ekstra toll på 20 prosent på amerikanske importvarer. Imidlertid var noen land tilbakeholdne med å reagere umiddelbart. For eksempel oppfordret USAs finansminister Scott Bessent andre land til å "puste dypt og ikke umiddelbart gjengjelde", noe som førte til at noen land valgte å avvente situasjonen.  

358
false
TrueFalsec-13
keyboard left icon
keyboard right icon
0

4. Reaksjoner fra amerikanske næringslivsledere og økonomer

Flere amerikanske forretningsledere som Warren Buffet, Bill Ackman, Ken Griffin, Jamie Demon og til og med Elon Musk uttrykte bekymring over tollpolitikken. Mange økonomer beskrev tollpolitikken som "katastrofal" og advarte om dens potensielle skade på økonomien. Blant dem var økonomer fra Peterson Institute for International Economics, som reagerte på Trumps tollkunngjøring 2. april.

En undersøkelse blant 350 bedriftsledere i Texas viste i tillegg at nesten 60 prosent forventet negative konsekvenser for deres virksomheter, og bare 3,2 prosent forventet noen fordeler.

5. Trumps beslutning 9. april: Midlertidig pause i tollsatsene

9. april annonserte Trump en 90-dagers pause i de nye tollsatsene for over 75 land, samtidig som han økte tollsatsen på kinesiske varer til 125 prosent.

Denne beslutningen ble tatt etter betydelig press fra finansmarkedene, inkludert et kraftig fall i aksjemarkedet og økende bekymring i obligasjonsmarkedet. Den 10-årige statsobligasjonsrenten hadde steget fra 3,96 prosent til 4,39 prosent mellom 4. og 9. april, noe som indikerte en "sell-off" i obligasjonsmarkedet.

6. Deeskalering av konflikten med Kina

Imidlertid inngikk USA og Kina en avtale12. mai i Genève, hvor begge landene ble enige om å redusere de gjensidige tollsatsene betydelig i en periode på 90 dager. USA reduserte sine tollsatser på kinesiske varer fra 145 prosent til 30 prosent, mens Kina senket sine tollsatser på amerikanske varer fra 125 prosent til 10 prosent. Denne avtalen markerer et viktig skritt mot deeskalering av handelskonflikten og gir begge parter tid til å forhandle frem en mer omfattende og varig handelsavtale.

Markedene reagerte positivt på nyheten, med betydelige oppgang i aksjeindeksene og økt optimisme blant investorer. Likevel gjenstår det å se om denne midlertidige avtalen vil føre til en varig løsning på handelskonflikten mellom de to økonomiske stormaktene.

7. Konklusjon: En turbulent uke med dype spor

Tollangrepet fra 2. til 9. april 2025 førte til betydelig uro i globale finansmarkeder, eskalerte handelskonflikter og utløste sterke reaksjoner fra både internasjonale handelspartnere og amerikanske næringslivsledere. Selv om en midlertidig pause ble innført, forblir usikkerheten rundt USAs handelspolitikk en kilde til bekymring for verdensøkonomien. Men hva er lærdommen og mulige scenarioer fremover? Dette kommer i en annen artikkel snart.

2473
TrueFalsec-13
center 0 TrueFalsec-13
left -1 TrueFalsec-13
TrueFalsec-13
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20241002103841076.png #FFFFFF
Les også