SWITCH SECTION
Trump 2.0: Konflikt eller samarbeid mellom USA og EU?
Trump 2.0: Konflikt eller samarbeid mellom USA og EU?
Trump vender tilbake som president, og forholdet mellom USA og EU settes på prøve. Vil økt fokus på energi, handel og sanksjoner føre til samarbeid eller nye konflikter?
Trump vender tilbake som president, og forholdet mellom USA og EU settes på prøve. Vil økt fokus på energi, handel og sanksjoner føre til samarbeid eller nye konflikter?
Trumps innsettelse som ny president i USA er rett rundt hjørnet, og det er stor spenning knyttet til de økonomiske tiltakene han har lovet å gjennomføre. Etter valgseieren i november i fjor har Trump kommet med flere kontroversielle utspill, som kan skade forholdet mellom USA og EU i fremtiden. Utspillene kan føre til økonomisk konflikt, og i ytterste konsekvens handelskrig. En mulig konflikt vil øke usikkerheten i verdensøkonomien, som igjen kan svekke den norske kronen og påvirke renteutsiktene her hjemme negativt.
Energi som nøkkel i handelspolitikken
Det er ingen hemmelighet at tollsatser sannsynligvis vil spille en viktig rolle i Trumps politikk. Under valgkampen uttrykte han misnøye over USAs handelsunderskudd med Europa, og pekte på at EU-land importerer for lite amerikanske jordbruksprodukter og biler. Mot slutten av desember i fjor truet han med økte tollsatser dersom EU ikke kjøper mer olje og gass fra USA. Talsperson for Europakommisjonen, Olof Gill, svarte på Trumps utspill med å påpeke at EU allerede er forpliktet til å fase ut russiske energivarer, og de er klare til å diskutere felles interesser med Trumps regjering i energisektoren. Men hvorfor har Trump skiftet fokus fra konsumvarer, som biler, til olje og gass?
Trump må forholde seg til at det i verdensøkonomien ikke er stater som handler med hverandre og bestemmer hva som skal importeres – det er i hovedsak bedrifter og forbrukere. Dette varierer likevel fra næring til næring, og energiselskaper er historisk sett blant de som er mest villige til å samarbeide med sine nasjonale regjeringer. Det gjenstår å se hvor realistisk det er å øke energiimport fra USA, siden amerikanske oljeprodusenter har lite ekstra kapasitet og neppe kan øke produksjonen vesentlig på kort sikt. Det er også verdt å merke seg at EU allerede importerer betydelige mengder energi fra USA. Nyeste tilgjengelige data fra Eurostat for 1. kvartal 2024 viser at USA stod for 47 prosent av EUs import av flytende naturgass (LNG) og 17 prosent av oljeimporten. På kort sikt er det derfor lite som tyder på at importandelen av olje og gass vil øke, men på lengre sikt kan den trolig økes.
Sanksjoner og stigende oljepriser
Volodymyr Zelensky kunngjorde noen dager etter Trumps utspill at Ukraina ikke vil fornye avtalen om transitt av russisk gass fra 1. januar 2025. Land som Slovakia og Ungarn må nå finne seg andre leverandører av olje og gass. I tillegg innførte USA 10. januar omfattende sanksjoner mot Russlands energisektor og 180 oljetankskip i det som kalles den russiske skyggeflåten. Nettsiden Trading Economics og nyhetsbyrået Reuters rapporterer at rundt 800-900 000 oljefat per dag kan bli utestengt fra markedet som følge av sanksjonene. Kina og India – de to største kundene av russisk olje og gass, må derfor finne nye leverandører fra Midtøsten eller andre OPEC-land. I tillegg har oljeprisen steget med omtrent 10 dollar per fat de siste tre ukene og ligger nå på rundt 81 dollar, det høyeste nivået siden august 2024 (bortsett fra en kortvarig topp i oktober). Hvis oljeprisen holder seg på et relativt høyt nivå, vil det bli mer lukrativt å eksportere olje, deriblant for USA – og det gir et insentiv til å øke amerikansk oljeproduksjon.
Per i dag ser det ut til at Donald Trump ønsker å redusere USAs handelsunderskudd med EU, men hovedsakelig på bekostning av Putin og Russland gjennom sanksjoner. Etter valget har verken Trump eller hans rådgivere uttrykt planer om å innføre tollsatser med formål å flytte hjem produksjonsfasiliteter fra sine nærmeste allierte i EU. Kort oppsummert, slik situasjonen er i dag virker det som Trumps ambisjon er å kutte handelsunderskuddet i USAs favør, men i samarbeid med EU-landene, noe som gjør sannsynligheten for en konflikt mellom de to sidene av Atlanterhavet lav.
Men hvordan er situasjonen med andre land utenfor EU? Det ser vi på i et kommende blogginnlegg.
We recommend using an image less than or equal to 170 X 170
Martin jobber som analytiker, og arbeider med dataanalyse og statistiske modeller som brukes til å lage prognoser. I tillegg har han solid kompetanse i makroøkonomiske problemstillinger. Han har en mastergrad i samfunnsøkonomi fra Handelshøyskolen BI.
