SWITCH SECTION
Trumps nye tolltrussel mot EU: Et vendepunkt i transatlantiske handelsforbindelser?
Trumps nye tolltrussel mot EU: Et vendepunkt i transatlantiske handelsforbindelser?
Donald Trump truer med å ilegge 50 prosent toll på alle varer fra EU – et dramatisk utspill som kan snu opp ned på transatlantiske handelsforbindelser. Nå står EU overfor et vanskelig valg: bøye av, svare med mottiltak eller risikere full handelskrig.
Donald Trump truer med å ilegge 50 prosent toll på alle varer fra EU – et dramatisk utspill som kan snu opp ned på transatlantiske handelsforbindelser. Nå står EU overfor et vanskelig valg: bøye av, svare med mottiltak eller risikere full handelskrig.
Fredag 16. mai, like før han reiste hjem fra Dubai, varslet Donald Trump nye tollsatser mot en rekke land innen få uker. En uke senere kom han med et nytt utspill, hvor han truet med å ilegge 50 prosent toll på alle importerte varer fra EU fra 1. juni. Han uttrykte frustrasjon over de pågående forhandlingene med EU og hevdet at europeiske handelsbarrierer har ført til et uakseptabelt handelsunderskudd på 250 milliarder dollar for USA. Kort tid etter uttalte finansminister Scott Bessent i et intervju med Fox News at EUs forslag ikke har vært like gode som det USA har mottatt fra andre handelspartnere, og at han håper denne trusselen nå vil "tenne en brann under EU". Fristen ble likevel utsatt til 9. juli natt til mandag, kort tid etter en telefonsamtale mellom Donald Trump og EU-kommisjonens president Ursula Von der Leyen.
EU og USA innledet forhandlinger etter tollpausen i april 2025. Den 14. april 2025 reiste EUs handelskommissær Maroš Šefčovič til Washington for å møte USAs handelsrepresentant Jamieson Greer og handelsminister Howard Lutnick. Under møtene understreket Šefčovič EUs vilje til å oppnå en gjensidig fordelaktig avtale, inkludert et "null-for-null"-tilbud om å fjerne tollsatser på industrivarer og arbeide med ikke-tariffære handelshindringer. Han påpekte at dette ville kreve en betydelig innsats fra begge parter.
Til tross for EUs konstruktive tilnærming, rapporterte europeiske diplomater at USA signaliserte en intensjon om å beholde visse tollsatser, spesielt på biler, stål og aluminium innført i mars. I tillegg uttrykte EU frustrasjon over mangelen på klarhet fra Washington og de skiftende signalene fra den amerikanske administrasjonen. Ønsker den amerikanske administrasjonen at EU skal kutte båndene til Kina? Eller kjøpe mer energi og våpen fra USA? Ingen vet med sikkerhet.
Den europeiske kommisjonen signaliserte 8. mai at dersom det ikke oppnås en avtale som reduserer tollsatsene innført i mars–april (25 prosent på stål, aluminium og biler og 10 prosent på andre varer), vil de iverksette mottiltak og ilegge toll på et bredt utvalg av amerikanske varer verdt 95 milliarder euro. Dette er betydelig lavere enn verdien av europeiske varer – 380 milliarder euro – som allerede er pålagt toll i USA.
Hvordan vil EU reagere dersom den nye tolltrusselen iverksettes i fremtida? Her er tre mulige scenarier:
1. «Vent-og-se»-tilnærming: ikke iverksette mottiltak, men fortsette forhandlingene i håp om at Trump endrer mening og nøyer seg med en lavere tollsats.
Denne tilnærmingen bærer stor risiko og kan tolkes som et tegn på svakhet. Det er ikke et godt utgangspunkt i forhandlingene og kan føre til at EU presses inn i en dårlig handelsavtale med langsiktige konsekvenser.
2. Innføre begrensede mottiltak, som tollpakken på 95 milliarder euro.
EU kan målrette produkter fra republikanske delstater, som soyabønner fra Louisiana. Denne tilnærmingen fremstår som forsiktig og vil neppe styrke EUs forhandlingsmakt betydelig. I tillegg er det lite som tyder på at Trump vil holde tilbake dersom EU setter i gang mottiltak – han vil sannsynligvis eskalere konflikten og øke tollsatsene ytterligere.
3. Et proporsjonalt motangrep med tilsvarende høye tollsatser, for eksempel 50 prosent.
I dette scenariet må EU være forberedt på en kortsiktig eskalering tilsvarende konflikten med Kina i april. Det vil være kostbart, men erfaringen viser at det kan fungere. Trumps strategi handler om å teste motpartens motstandskraft. Dersom han møter sterk nok motstand – slik tilfellet var med Kina og tidligere med Canada i februar/mars – har han vist vilje til å snu. Denne eskalér-og-test-strategien har blitt et varemerke for Trumps handelspolitikk. Og det er én ting som får ham til å trekke seg tilbake: sterk motstand som fører til økonomisk smerte for USA selv.
EU har sterke kort på hånden og kan slå tilbake der USA er mest sårbare: tjenester. Mens EU har et handelsoverskudd på 157 milliarder euro i varehandel med USA, har de et underskudd på 109 milliarder euro i tjenestesektoren – særlig innen digitale tjenester. Amerikanske teknologigiganter som Google og Meta kan bli mål. I tillegg kan EU benytte seg av Anti-Coercion Instrument for å nekte amerikanske selskaper lisenser og tilgang til offentlige anskaffelser.
Fra et geopolitisk perspektiv er det også tvilsomt at USA tåler en omfattende handelskonflikt med EU samtidig som de er involvert i en strategisk rivalisering med Kina. Å åpne en ny front mot Europa vil dessuten svekke USAs forhandlingsposisjon i uoppgjorte samtaler med asiatiske handelspartnere.
Reaksjonen fra EUs handelskommissær var tydelig: EU er forpliktet til å oppnå en avtale basert på gjensidig respekt – ikke trusler – og står klar til å forsvare sine interesser. Det trekker i retning av at EU ikke vil la seg presse og har vilje og kapasitet til å iverksette mottiltak.
Når det gjelder handelspolitiske spørsmål, kreves det kvalifisert flertall på 55 prosent av medlemslandene i EU for at et tiltak skal kunne vedtas. Det store spørsmålet er om EU-lederne klarer å stå samlet i en relativt forenet front og vise nødvendig besluttsomhet? Dersom svaret er ja, er det sannsynlig at vi vil se en sterk og samordnet reaksjon som kan avskrekke Trump-administrasjonen. EU står ved et kritisk veiskille og bør ikke haste inn i en dårlig avtale med langsiktige konsekvenser for kontinentet – som Volker Treier, leder for det tyske handelskammeret, har advart mot.
We recommend using an image less than or equal to 170 X 170
Martin jobber som analytiker, og arbeider med dataanalyse og statistiske modeller som brukes til å lage prognoser. I tillegg har han solid kompetanse i makroøkonomiske problemstillinger. Han har en mastergrad i samfunnsøkonomi fra Handelshøyskolen BI.
