SWITCH SECTION
Ulik utvikling i SSBs produksjonsindeks og Prognosesenterets produksjonsverdi
Ulik utvikling i SSBs produksjonsindeks og Prognosesenterets produksjonsverdi
Det har vært ganske ulik utvikling i SSBs produksjonsindeks for bygg og anlegg, og Prognosesenterets produksjonsverdi for bygg- og anleggsmarkedet de siste årene. Dette skaper diskusjoner og sår tvil om troverdigheten til begge målene på aktiviteten i næringen.
Det har vært ganske ulik utvikling i SSBs produksjonsindeks for bygg og anlegg, og Prognosesenterets produksjonsverdi for bygg- og anleggsmarkedet de siste årene. Dette skaper diskusjoner og sår tvil om troverdigheten til begge målene på aktiviteten i næringen.
Statistikk gir sjelden en helt eksakt fremstilling av virkeligheten, men det er gode grunner til at de to målene i perioder viser ulik utvikling – både definisjon og datagrunnlag er ulikt.
Produksjonsindeksen fra SSB er en volumindeks basert estimat på utførte timeverk, og faktiske rapporterte timer fra A-ordningen, der det finnes. For bygg og anlegg er populasjonen foretak i næringsgruppene under kode F i SN2007. Det er kun markedsutsatt virksomhet som er i populasjonen. Intern produksjon i kommuner og annen offentlig virksomhet tas ikke med i produksjonsindeksen.
Prognosesenterets produksjonsverdi forsøker derimot å fange opp all bygge- og anleggsaktivitet, men har også noen avgrensninger. Den ekskluderer, i likhet med produksjonsindeksen, eiendomsutviklernes produksjon, men tar med verdien av prosjektering. Vareforbruk i husholdningenes egeninnsats er inkludert i renoverings- og vedlikeholdsarbeider, men eiendomsdrift er holdt utenfor.
Fremgangsmåten for å estimere aktiviteten er også svært forskjellig for de to målene. Produksjonsindeksen fra SSB er basert på betalte timeverk fra a-ordningen. Det korrigeres ikke for endringer i produktivitet, sammensetning mellom funksjonærer og håndverkere, eller industrialiseringsgrad. Ved brå omslag i markedet vil ofte antall timeverk endre seg saktere enn produksjonen. Da vil produksjonsindeksen undervurdere endringen i aktivitet.
Prognosesenterets produksjonsverdi for nybygg beregnes ut ifra kvadratmetere i igangsettingstillatelser registrert i Matrikkelen (med en rekke korrigeringer). Igangsetting målt i fysiske enheter ganges med priser pr. enhet, og fordeles ut i tid med ulike produksjonsprofiler for ulike byggtyper. For renoverings- og vedlikeholdsarbeider brukes blant annet utvalgsundersøkelser og beregninger på bygningsmassen. For anlegg er det en blanding av prosjektinformasjon, tall fra detaljert nasjonalregnskap, budsjetter og KOSTRA-tall som ligger til grunn for estimatene. Tall i løpende priser blir så deflatert for å vise volumutvikling.
Gitt forskjellene i definisjoner og metode for de to målene på aktiviteten i bygg og anlegg, er det ikke rart at de i perioder viser ulik utvikling.
Det er for eksempel større svingninger i Prognosesenterets produksjonsverdi enn i SSBs produksjonsindeks. Dette skyldes både at sysselsettingen ofte tilpasser seg endringer i produksjonen med et visst etterslep, men også produksjonen til utviklere og boligbyggelag inngår i indeksen. I tillegg blir ikke produksjon innen administrasjon og prosjektering korrekt periodisert Prognosesenterets produksjonsverdi. Dekningsbidraget er med i prisen på byggearbeidene, så verdien er med, men produksjonen hos funksjonærene varierer nok mindre enn byggeaktiviteten.
Over tid vil Prognosesenterets produksjonsverdi også stige relativt til SSBs produksjonsindeks, fordi produksjonsverdien tar med endringer i byggekvalitet, produktivitet eller industrialiseringsgrad, mens SSBs produksjonsindeks kun teller timeverk. Om andelen prefabrikasjon øker, vil verdien av bygge- og anleggsproduksjonen kunne øke uten at antall timeverk i næringsgruppen F endrer seg.
Man kan dermed forvente både større svingninger og sterkere utvikling over tid i Prognosesenterets produksjonsverdi enn i SSBs produksjonsindeks.
We recommend using an image less than or equal to 170 X 170
David jobber som senior makroøkonom, og arbeider med å lage prognoser for bygge- og anleggsmarkedene, utvikle modellverktøy og vurdere utviklingen i den makroøkonomiske situasjonen. Han har en mastergrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Bergen
