SWITCH SECTION
Ut på tur, aldri sur
Ut på tur, aldri sur
Aldri har hyttelivet stått sterkere i Norge enn akkurat nå. Til tross for at det allerede finnes tett opp mot 500 000 hytter totalt her i landet registrerer vi fortsatt nye rekordnivåer for både nybygg og renovering. I 2019 ligger det an til en samlet omsetning i hyttemarkedet (nybygg + rot) på nærmere 30 milliarder.
Aldri har hyttelivet stått sterkere i Norge enn akkurat nå. Til tross for at det allerede finnes tett opp mot 500 000 hytter totalt her i landet registrerer vi fortsatt nye rekordnivåer for både nybygg og renovering. I 2019 ligger det an til en samlet omsetning i hyttemarkedet (nybygg + rot) på nærmere 30 milliarder.
Ved inngangen til høstferien er det om lag 100 000 husholdninger som har konkrete planer om å skaffe seg en hytte. I tillegg er det ca. like mange som enn så lenge befinner seg på drømmestadiet, og kunne tenke seg hytte «dersom atte» eller «hvis om atte». Satt på spissen, gir dette et potensiale for nybygging av 200 000 enheter om alle som ønsker det kommer i posisjon til å handle. Dette må selvsagt sees opp mot hvor mange som faktisk får hyttedrømmen oppfylt. De siste årene har nybyggaktiviteten ligget på i overkant av 5000 nye hytter, et nivå som ser ut til å holde seg de nærmeste par årene. I tillegg registrerer SSB rundt 26 000 tinglysninger årlig (gjennomsnitt 2015–2018). Av disse er ca. 10 000 hjemmelsoverføring i fritt salg, mens resten er feste, arv, skifte, gave, etc. I sum betyr det at om lag 31 000 husholdninger per år (gjennomsnitt 2015–2018) har fått oppfylt hyttedrømmen, altså en tredel av de som sier de har konkrete planer om hyttekjøp.
Om vi grovtolker hyttedrømmene i retning av type hytte og beliggenhet, så er det tydelig at det bor en Lars Monsen i oss alle. Her er det ut på tur, aldri sur som gjelder. Drømmebildet er gjerne en rødmalt stue ved tregrensa. Utsikten skal selvsagt være god, helst mot et vann og gjerne en snødekt fjelltopp i bakgrunnen. Naboer vil man ikke ha, og i hvert fall ikke innsyn. Virkeligheten ser imidlertid veldig annerledes ut. Vi pakker oss sammen tett inntil alpinanleggene i såkalte fjellandsbyer med ski-in/ski-out-muligheter. I tillegg skal det gjerne være alskens aktivitetstilbud, helst året rundt. Denne avstanden mellom drømmer og virkelighet kan vanskelig tolkes på annen måte enn at vi nok er mer sosiale enn vi tror – og at vi helst kombinerer Lars Monsen-livet med lett tilgang til moderne bekvemmeligheter og spennende aktivitetstilbud.
Det er vel få, om noen, kommuner som i dag tillater bygging på enslige tomter utenfor allfarvei. Kommunene regulerer tomter inn i felt og gjerne nær allerede eksisterende infrastruktur – selvsagt av miljø- og kostnadshensyn. Den tiden hvor hver hytteeier lagde sine egne renovasjonsløsninger er (takk og lov) forbi. Ser man også på trendene i markedet, ser man at de nevnte «drømmehyttene» på enslige tomter uten innsyn ikke er spesielt populære. Det finnes mange slike hytter på markedet i dag, bygget på 50- og 60-tallet og med samme fellesnevner; lav pris. Med lav pris menes her priser godt under millionen, gjerne helt ned til et par hundre tusen, for hytter av god bygningsmessig standard, men uten innlagt vann- og avløp. Årsaken til den lave prisen er at interessen er tilnærmet lik null.
Vi forventer at rekordaktiviteten i fjellhyttemarkedet vil holde seg de nærmeste årene. Sjøhyttemarkedet derimot har i mange år ligget i stabilt sideleie med lav nybygging og meget høye priser i bruktmarkedet. De høye prisene i sjøhyttemarkedet har fått mange til å velge Sverige og Spania i stedet, grunnet lavere priser og levekostnader (pluss noe mer stabil varme for Spanias del).
Rekordaktiviteten i fjellmarkedet vil fortsette i noen år til. Den viktigste faktoren er demografi, altså aldersfordelingen i befolkningen. Viktigste kjøpegruppe i hyttemarkedet er 45–55-åringene. Dette er i dag den desidert største aldersgruppen i landet og samtidig den delen av befolkningen som har opplevd 30 år med oppgangstider både generelt, men spesielt hva gjelder boligverdier. Nå derimot, observerer vi et markert fall i alder på hyttekjøperne – fra ca. 52 år fem år tilbake og ned til 48 år i 2018. Et formidabelt fall i gjennomsnittsalder på så kort tid. Det at gjennomsnittsalderen faller så kraftig har en klar sammenheng med de stadig sterkere sentraliseringstendensene i Norge. Stadig flere av oss bor trangere og gjerne oppå hverandre, på mindre tomter og i boligblokker. Enebolig- eller småhusdrømmen oppleves som uoppnåelig i sentrumsområdene. Dette betyr at flere yngre familier «erstatter» småhusdrømmen med hytterealiteter.
Det at hyttedrømmen oppfattes som mer realistisk enn småhusdrømmen viser kanskje også et av de store paradoksene i dagens bygge-Norge. Til tross for vedvarende etterspørselspress i hyttemarkedet noterer vi en relativt moderat prisvekst, både på brukt og nybygg. Med andre ord det motsatte av boligmarkedet. En innlysende delforklaring her er et stort tomteoverskudd i hyttemarkedet. I skrivende stund finnes om lag 90 000 mer eller mindre byggeklare tomter i fjellheimen. I tillegg ser tilgang på byggetjenester og arbeidskraft ut til å være meget fleksibel. Til tross for rekordaktivitet i det norske bygg- og anleggsmarkedet, ser det ikke ut til å være noe problem å skaffe kompetent arbeidskraft til hyttebygging. Denne fleksibiliteten i nybyggsektoren gjør at hyttedrømmerne faktisk kan velge likt mellom nytt og brukt – alternativene er prismessig ganske like. Dette betyr at det i hyttemarkedet, i motsetning til i boligmarkedet, er nybyggprisene som holder bruktprisene nede.
