Byggekostnadsindeksen (BKI) for boligblokk steg med 1,2 prosent i 2. kvartal sammenlignet med kvartalet før, mens indeksen for enebolig i tre økte med 1,8 prosent i samme periode. Det var delindeksen for maling, tapetsering, gulvlegging som bidro mest til veksten i 2. kvartal. Totalindeksen for veganlegg økte med 0,6 prosent i andre kvartal. Materialkostnadene i veganlegg steg med 2,3 prosent, mens maskinkostnadene gikk ned med 2,4 prosent. Til sammenligning steg konsumprisindeksen med 1 prosent fra 1. til 2. kvartal i år. Sammenligner vi 2. kvartal i år med samme kvartal i fjor, var veksten i BKI bolig totalt 4,1 prosent, der eneboliger av tre hadde litt sterkere vekst enn boligblokk.
SSBs indekser for materialkostnader for eneboliger i tre og boligblokk økte hhv. med 2,1 prosent og 0,8 prosent i 2. kvartal 2024 fra kvartalet før. Kostnader for materialer til tømrer- og snekkerarbeid viste sterkest vekst i BKI boligblokk i 2. kvartal. For veganlegg var oppgangen i materialindeksen drevet av delindeksen for vei i dagen og betongbru som vokste med 3,2 prosent, mens delindeksen for fjelltunnel falt med 1,2 prosent.
Prisene på stål vil trolig øke relativt
Prisindeksene for konstruksjons- og armeringsstål i BKI steg litt i 2. kvartal, men var hhv. 4,4 prosent og 3 prosent lavere enn det var ved utgangen 2. kvartal i fjor. Prisene på konstruksjonsstål har økt mer enn armeringsstål de siste årene.
Den europeiske stålforeningen, Eurofer, spår i sin rapport for Europa en liten nedgang i stålforbruk i år før det tar seg opp med 1,3 prosent i 2025. Vedvarende høye produksjonskostnader, økte kjøp av utslippskvoter, samt investeringer i mer miljøvennlig produksjon, f.eks. karbonfangst, gjør at prisene på stål trolig vil øke relativt til varer med lavere karbonavtrykk.
Endringer i betong- og trelastpriser
Prisindeksen for betongelementer har ligget flatt i halvannet år, mens prisene på fabrikkbetong har fortsatt å stige. I 2. kvartal økte prisene på fabrikkbetong med 1,7 prosent fra kvartalet før. Prisen på sement har nesten ikke endret seg siden vinteren 2023. Ulik prisutvikling skyldes antakelig både ulik bearbeidingsverdi, produktivitetsvekst og konkurranseforhold i de to bransjene. Økte investeringer i nye produksjonsmetoder og karbonfangst står også for noe av prisøkningen, grunnet utsikter til økende kostnader til utslippskvoter fremover.
Trelastprisene i Norge gjorde et hopp i april etter å ha ligget omtrent flatt siden våren 2023. Tømmerprisene har også steget betydelig siden i fjor sommer, til tross for lav igangsetting av eneboliger og fritidsboliger samt dempet ROT-etterspørsel. I tillegg var tømmeravvirkningen i første halvår 2024 høyere enn i tilsvarende periode i fjor. Økte eksportpriser og -volumer har tilsynelatende veid opp for svak etterspørsel innenlands, og trelastprisene i Norge har nå stabilisert seg på et nivå som er 60 prosent høyere enn før pandemien.
Forventet lavere vekst i arbeidskraftkostnadene for byggebransjen sammenlignet med andre næringer
Presset i arbeidsmarkedet for bygg har avtatt, og arbeidskraftkostnadene i BKI for boliger har steget litt mindre enn den generelle lønnsveksten i økonomien. Det er imidlertid forskjell på bygg og anlegg. Hittil i år (t.o.m. august) har arbeidskraftkostnadene for boliger vært 3,8 prosent høyere enn i samme periode året før, men indeksen for veganlegg viser en økning i arbeidskraftkostnadene på 4,7 prosent. Noe svakere utvikling i arbeidsmarkedet for bygg, samt svakere utvikling i lønnsevne blant foretak i byggenæringen enn i andre næringer, gjør at vi venter noe lavere vekst i arbeidskraftkostnadene i BKI enn den gjennomsnittlige årslønnsveksten framover.
Prognosene forutsetter at kostnadene til vareinnsats til bygg utenom konstruksjonsmaterialer kommer marginalt ned fra dagens nivåer. Svak etterspørsel i byggemarkedet, lavere prisvekst internasjonalt og utsikter til noe sterkere kronekurs ligger bak denne forutsetningen.