Trumps valgløfte om å innføre nye tollsatser på alle importvarer til USA (universal tariffs på engelsk) skapte bekymringer blant flere økonomer i fjor. Mange frykter at slike proteksjonistiske tiltak kan føre til økt inflasjon i USA og dermed færre rentekutt enn forventet. I tillegg innebærer dette en risiko for å skade verdenshandelen og øke usikkerheten i verdensøkonomien. Erfaring tilsier at små valutaer som den norske kronen svekkes i kriseperioder med økt usikkerhet.
Trumps tollpolitikk er ennå ikke fullt utformet, men han har kommet med flere utspill siden valgseieren i november. Flere av hans rådgivere har også anonymt delt informasjon om de mulige planene med mediene. I lys av disse opplysningene vet vi mer om mulige scenarioer fremover.
Washington Post-avsløringene
En viktig kilde til innsikt om den fremtidige tollpolitikken er en artikkel publisert i avisen Washington Post 6. januar. Ifølge artikkelen vurderer Trumps rådgivere nå å innføre toll bare på enkelte sektorer som anses som kritiske for nasjonal eller økonomisk sikkerhet. Altså ikke alle importvarer – et viktig skifte fra løftene under valgkampen i 2024. Denne mulige endringen reflekterer en erkjennelse av at Trumps opprinnelige tollplaner kan vise seg både urealistiske og upopulære hvis de settes i verk. Tollsatsene vil imidlertid fortsatt gjelde for alle land, som betyr at tiltaket ikke kan omgås ved å sende varer via tredjeland.
Artikkelen opplyser at det ikke er umiddelbart klart hvilke importvarer eller industrier som vil bli omfattet av toll. Foreløpige diskusjoner har i stor grad fokusert på nøkkelsektorer som Trump-teamet ønsker å flytte tilbake til USA. Disse inkluderer:
- Forsvarsindustriens forsyningskjede (toll på stål, jern, aluminium og kobber).
- Kritiske medisinske forsyninger (sprøyter, nåler, hetteglass og farmasøytiske materialer).
- Avansert energiproduksjon (batterier, sjeldne jordmetaller og solcellepaneler).
Som reaksjon på artikkelen skrev Trump på Truth Social at historien i Washington Post, som siterte anonyme kilder, var feil og kun et eksempel på "fake news." Selv om Trump har avvist at hans tollpolitikk vil tones ned, er det vanskelig å overse artikkelen fra en avis med en lang historie av grundig journalistikk.
Andre indikasjoner på en endring i politikken
- Rapport fra Reuters: Forrige måned rapporterte Reuters at Trumps overgangsteam anbefaler å pålegge toll på hele verdikjeden for elbiler, inkludert batterier, kritiske jordmetaller og ladekomponenter.
- Artikkel fra Bloomberg: I en artikkel fra 14. januar 2025, påpekes det at Trumps økonomiske team vurderer en gradvis opptrapping av tollsatser for å styrke forhandlingsposisjonen og unngå en plutselig økning i inflasjonen.
- Velgernes forventninger: Ifølge en meningsmåling fra CBS/YouGov i slutten av november, står lavere priser øverst på velgernes forventningsliste, mens tollsatser kommer sist.
- Valgløfter og matpriser: Trump lovet under valgkampen en rask nedgang i matprisene. Dette løftet trakk han tilbake i et intervju med Time 12. desember, hvor han sa at det vil være "veldig vanskelig" å få ned matprisene. Etter å ha skrinlagt et så viktig valgløfte, er det vanskelig å se for seg at Trump vil gjennomføre noe som i enda større grad strider mot velgernes forventninger.
- Produksjon av konsumvarer: Det er uklart hva USA har å tjene på å produsere konsumvarer med relativt lav merverdi, som klær, sko og småelektronikk. Lønningene i disse industriene er lave sammenlignet med den amerikanske levestandarden. Dessuten gjør et stramt arbeidsmarked i USA, med historisk lav ledighet, det enda vanskeligere å etablere slike arbeidsintensive industrier.
Konklusjon
Alt dette gjør det mer sannsynlig at den målrettede og pragmatiske tilnærmingen beskrevet i Washington Post-artikkelen vil bli iverksatt. Artikkelen presiserer imidlertid at ingen beslutninger er endelige, og at diskusjonene i Trump-teamet fortsetter. Likevel virker det som Trump vil prioritere lav inflasjon, stabil økonomisk vekst og børsoppgang fremfor tollsatser. Dersom dette blir realiteten, bør det ikke føre til merkbart økt usikkerhet i verdensøkonomien.