Er hyttebyggingen redningen for fraflyttingstruede kommuner?
Er hyttebyggingen redningen for fraflyttingstruede kommuner?
Skrevet av seniorøkonom Kjell Senneset.
Skrevet av seniorøkonom Kjell Senneset.
SWITCH SECTION
Det graves og hamres og snekres på nye og eksisterende hytter rundt om i landet. Foreløpig arealtopp ble nådd i 2017, da ble det gitt igangsettingstillatelser til i alt 664 000 m² med nye hytter/fritidsboliger og større tilbygg på eksisterende. Arealet er nok egentlig enda høyere siden mindre tilbygg ikke blir registrert.
I mange av de store hyttekommunene sto hyttebyggingen for mesteparten av byggeaktiviteten i perioden 2010–2020. I 24 kommuner ble over halvparten av igangsettingstillatelsene til nytt byggeareal gitt til frittstående hytter og andre fritidsboliger. Det ble altså satt i gang flere kvadratmeter til nye fritidsboliger eller påbygg på eksisterende enn til boliger, skoler, helsebygg, butikker, fabrikker, fjøs, låver og så videre til sammen.
Innbyggere og sentralitet
Hvis arealandelen som gikk til fritidsboliger reduseres fra 50 til 40 %, øker antallet kommuner til 34. Karakteristisk for alle disse 34 kommunene er at de er små, ingen har over 7 000 innbyggere – gjennomsnittet er rundt 2 700.
Nesten alle har det som SSB kaller sentralitet 5 og 6, det vil si de to minst sentrale av sentralitetsklassene. Tre kommuner har sentralitetsklasse 4. Disse tre kommunene hadde vekst i folketallet fra 2010 til 2020, mens de med sentralitetsklasser 5 og 6 hadde nedgang. Nedgangen var på om lag 1 % i gjennomsnitt. Det var store variasjoner fra kommune til kommune, fra en økning på hele 19 % i Hemsedal til en nedgang på 12 % i Engerdal, jamfør figuren.
For de fleste av disse kommunene er altså høy hyttebygging ingen garanti for folketilvekst. Selv i Trysil, en av landets «hotteste» hyttekommuner, var det nedgang i folketallet fra 2010 til 2020. Men det kan jo hende at samlet nedgang i folketallet i disse kommunene hadde vært høyere uten all hyttebyggingen? Det er kanskje mulig å si noe om dette ved å sammenlikne utviklingen i folketallet med kommuner av tilsvarende størrelse og sentralitet, men uten særlig mye hyttebygging.
Hvis vi definerer «uten særlig mye hyttebygging» til maks 10 % av samlet igangsatt byggeareal i perioden 2010–2020, er det liten forskjell å spore. I de 66 kommunene hvor folketallet ikke var høyere enn 7 000 og hvor sentralitetsklassen var 5 eller 6, var samlet nedgang i folketallet fra 2010 til 2020 om lag som i kommunene hvor minst 40 % av nybygd areal var fritidsboliger.
Hvis vi derimot definerer «uten særlig mye hyttebygging» til maks 5 % av samlet nybygging, var nedgangen i folketallet i disse kommunene betydelig større – rundt 7 %. Antall kommuner i denne kategorien var imidlertid relativt lite, bare 24.
Til slutt
Med disse dataene kan vi altså ikke slå fast at hyttebyggingen har særlig stor betydning for befolkningsutviklingen i små, usentrale kommuner. Det er bare småkommunene med nesten ingen hyttebygging som kommer dårlig ut.
Ved å justere for andre viktige kjennetegn enn sentralitet og folketall i kommunene, kan konklusjonene trolig bli mer nøyaktige. Inntil noen gjør denne øvelsen, er det altså få indikasjoner på at hyttebygging som hovedmotor i byggemarkedet i en kommune, gir en bedre befolkningsutvikling enn i liknende kommuner som har relativt lite hyttebygging.
