SWITCH SECTION

Ikke for å være en festbrems, men …

av sjeføkonom Nejra Macic.

For Prognosesenteret

Agnete Hexeberg Hovden

Andreas Brand

Bibbi Malterud

Bjørn

Bjornerik

Bjørn-Erik Øye

BjornH

Carl Christian Mathiesen

David Lund

Erik H

Eva Leszczynski

Heidi Bjørneng

Henriette Tomassen

Ingrid Mjøs

Janne Clausen

Joakim Amundsen

Kåre Elnan

Kjell Senneset

Nejra Macic

Ola Noss

Øystein Krogsrund

Prognosesenteret

Sverre Bech-Sørensen

Veronica Strøm

Prognosesenteret

20. november 2020
For Prognosesenteret

Agnete Hexeberg Hovden

Andreas Brand

Bibbi Malterud

Bjørn

Bjornerik

Bjørn-Erik Øye

BjornH

Carl Christian Mathiesen

David Lund

Erik H

Eva Leszczynski

Heidi Bjørneng

Henriette Tomassen

Ingrid Mjøs

Janne Clausen

Joakim Amundsen

Kåre Elnan

Kjell Senneset

Nejra Macic

Ola Noss

Øystein Krogsrund

Prognosesenteret

Sverre Bech-Sørensen

Veronica Strøm

Prognosesenteret

20. november 2020
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20201120150818914.png?maxwidth=900 https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20201120150341472.png?maxwidth=2000
200 kroner - 2020.png 200 kroner - mobil.png
0

Tirsdag denne uken fikk vi ferske BNP-tall for fastlandsøkonomien for 3. kvartal. Veksten endte på 5,2 prosent, men aktivitetsnivået var fremdeles 2,7 prosent lavere i september enn i februar. SSB skriver at veksten var sterkest rett etter at de strengeste smitteverntiltakene ble lempet på, og at denne effekten gradvis ble uttømt utover i 3. kvartal.

355
b-0TrueFalse


Smittebølge nummer to er godt i gang, og vi hjemmekontorrotter har allerede rukket å kjenne på brakkesyken. De fleste prognoser for norsk økonomi ble laget før den nye nedstengingen, men selv da virket mange av prognosene for 2021 litt vel optimistiske.

Tiltakspakkene har holdt mange bedrifter flytende, og noen av disse bedriftene hadde kanskje ikke vært levedyktige uavhengig av korona. Produktivitetskonsekvensene av de finanspolitiske virkemidlene skal vi ikke gå inn på her, men hva vil skje når tiltakspakkene fases ut?

546
false
b-0TrueFalse
0

Nedstenging og konkurser

Fra uke 12, den første hele uken med nedstenging i mars, til og med forrige uke, er det registrert 2 230 konkurser. Dette er 17 % færre enn samme tidsrom i 2019. Siden begynnelsen av 2009 har det i gjennomsnitt blitt åpnet 81 konkurser hver uke frem til den første nedstengingen, mens etter dette er det kun fire uker der antall konkurser så vidt ligger over gjennomsnittet. Få nyetableringer våren 2020 kan bidra til færre konkurser denne høsten, siden mange av foretakene som går over ende, gjør det etter ganske kort tid.

Over 10 000 næringsdrivende har fått innvilget utsatt betaling av skatt og moms. Den utsatte betalingen av skatt og moms varte i utgangspunktet til årsskiftet, slik at den første innbetalingen skulle gjøres 1. februar. Denne uken ble det lansert ny krisepakke til bedriftene, der det ble foreslått at den første innbetalingen utsettes til 1. april. I en utopisk verden hadde det vært fint om det kom en ny utsettelse innen den tid, men vi er vel alle enige om at dette plasteret må rives av en eller annen gang. Som så mange før meg har varslet: konkursbølgen vil måtte komme, men hvordan påvirker den vekstutsiktene for norsk økonomi?

Bransjene med flest konkurser

Bygge- og anleggsnæringen, som vi i Prognosesenteret følger tett, er næringen med flest antall konkurser – etterfulgt av varehandelen. Innen bygge- og anleggsnæringen er det åpnet 495 konkurser siden uke 12 i mars, hele 29 % færre enn i samme periode i fjor. Samtidig viser SSBs trendjusterte produksjonsindeks for bygg og anlegg drøyt 4 % nedgang hittil i år mot samme periode i 2019. Til og med september er det registrert 14 % færre igangsettingstillatelser til boliger og 11 % færre til yrkesbygg. I våre prognoser for byggemarkedet, venter vi at den reelle nedgangen kommer neste år, med rundt 5 % fall i produksjonsverdien av alle byggearbeider. I anleggsmarkedet, som stort sett styres av offentlig etterspørsel, peker pilene bare oppover de kommende årene.

1998
b-0TrueFalse

Ringvirkningene

Ser man på de ulike prognosene for norsk økonomi neste år, kan det virke som om ringvirkningene av den kommende konkursbølgen ikke er tatt helt høyde for. De fleste anslår at verdiskapingen skal opp til 2019-nivå igjen, men det kommer av at forbruket normaliseres samt forbedring av nettoeksporten – ikke at aktiviteten og investeringene kommer opp til 2019-nivå. Eventuelt av at de offentlige utgiftene skal redde 2021 også. Meg bekjent, har det ikke kommet noen ferske forsøk på å spå effekten av nedstengingen vi befinner oss i nå. Vil vi måtte belage oss på at veksten neste år ikke blir like sterk som nedgangen i år?

640
false
b-0TrueFalse
0

Hjelpen

Forslaget til tiltakspakke som Regjeringen nylig la fram for å motvirke de økonomiske konsekvensene av epidemien og smittevernreglene var på om lag 18 milliarder kroner. Av dette skulle 5 milliarder brukes til å støtte bedrifter som får stort omsetningsfall i perioden september 2020–februar 2021. Tiltakspakken ble økt med 5 milliarder ved behandlingen i Stortinget. Noen av milliardene var øremerket, blant annet ved å fjerne flyseteavgiften. Den siste finpussen var innrettet slik at det trolig ikke vil ha noen merkbar betydning for veksten neste år. Mesteparten av hjelpen er tiltenkt kommunene og fylkene, som trolig vil bruke en god slump på planlagte infrastrukturtiltak som ellers ville blitt utsatt. Dette kommer anleggsbedriftene til gode. Kanskje vil noe av pengene også gå til renovering av offentlige bygg. Likevel vil det være langt ifra nok til å unngå konkursbølgen.

Gladsak med bitter ettersmak

Helt på tampen kommer det en nyhet, som under tvil kan kategoriseres som en gladsak. Torsdag publiserte SSB nye anslag fra oljeselskapene. Investeringene til rørtransport og utvinning av olje og gass blir anslått til 166 milliarder kroner for 2021. Det er 12 prosent høyere enn i forrige undersøkelse, men indikerer fortsatt en merkbar nedgang fra 2020. Investeringsanslagene til feltutbygging i 2021 er 27 prosent høyere enn i forrige undersøkelse.

Selv om den kommende konkursbølgen og den nye oppblomstringen av korona kan gjøre det vanskelig å nå vekstratene som spås for norsk økonomi neste år, kan de nye, mindre pessimistiske utsiktene for olje- og gass tette gapet. En gladsak med en bitter ettersmak, midt i den store, grønne omstillingen.


Artikkelen ble publisert først i Finansavisen, lørdag 21.11.2020 (nesten identisk).

1779
b-0TrueFalse
left -1 b-0TrueFalse
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20170901050109146.png #FFFFFF